Slik skiller du ung og gammel hjortekolle fra hverandre

Graden av jaktkvoter i kjønn og aldersgrupper varierer fra område til område: Mange steder blir det tildelt spesifisert ungdyr (1,5 år).

Bukken er vanligvis grei. Men små bukker med dårlig utviklede gevir eller bare små kuler i skallen, kan fort forveksles med kolle.

I noen områder med små hjort kan 2,5-års bukker også bare ha to små, rette gevirstenger, slik som 1,5-års bukkene normalt har. 

Men den største utfordring for jegerne er 1,5-års kolle: Mange jegere har vurdert feil og skutt eldre koller – og flere kommer garantert til å gjøre det i fremtiden.

Så hva bør vi kikke etter for å være mest mulig sikker på at det er et ungdyr vi har på post?

Lettest først

De fleste jegere mener det er lettest å jakte ungkoller på innmark tidlig i jakta. Da går dyra rolig og det er tid til å se på størrelse og detaljer. 

Ved jaktstart i begynnelsen av september er det enklest å se forskjell. På denne tida er kalvene ennå små, og det er en betydelig størrelseforskjell på kalv og ungdyr.

Ungdyret har på denne tida fin, rødbrun voksenpels, mens kalvene har en lurvete kalvepels – ja, noen av dem er fortsatt hvitprikkede.

Én forskjell på 1,5-års og eldre kolle er lengda på hodet. Gammelkolla har lengre nase. Men hvor godt klarer vi å se dyra og vurdere dette i en jaktsituasjon?

Det avhenger av avstand, vinkel og lysforhold.

Les også: Gode råd for vellykket hjortejakt

En annen forskjell er størrelsen. Ser vi bare et dyr, er det vanskelig å bedømme dette, men noe annet er det når vi ser flere dyr sammen.

En vanlig sammensetning er en familiegruppe på tre dyr: Ei voksen kolle med kalv går sammen med kalven fra i fjor, dersom dette er kolle. Ungkolla følger nemlig ofte mora si, lærer moras vaner og trekkveier.

I en slik sammensetning er det dyr i tre forskjellige størrelser. Da er det vanligvis lett å se hva som er ungdyret. 

Regler og unntak

Husk likevel at det finnes unntak, noe jeg har opplevd:

Jeg sitter en morgen på post. Jeg skal ha bukk, så jeg bruker bare kikkerten på to koller og en kalv som kommer på rolig beitetrekk. Det er ei stor kolle, ei mindre kolle og en årskalv. Dette hadde vært en enkel situasjon om jeg skulle skyte ungkolle. 

Men hva skjer? Kalven går til den minste kolla og får mjølk! Den største er ei «gjeldkolle», ei gammel kolle som av en eller annen grunn ikke har kalv.

Guide: Slik smyger du etter hjorten - uten hund

Når vi ser flere dyr sammen, ser vi størrelseforskjeller i forhold til ei voksen kolle.

Men hvor stor er den voksne kolla vi sammenligner med? Er det et dyr med slaktevekt mellom femti og seksti kilo? Eller er det ei gjeldkolle på åtti kilo? Det er en betydelig forskjell, og umulig å vite i en jaktsituasjon.

Voldsom vekst

Utover høsten vokser kalvene fort. I kroppen blir de mer lik ungdyr, men hodet er kort og fortsatt typisk kalvehode. Nå kan det være umulig å skille kalv og ungdyr i kroppstørrelse:

Et lite ungdyr kan være mindre enn en stor årskalv. Mine personlige «rekorder» i slaktevekt for 1,5-års kolle er 37 kilo for den minste, og 57 kilo for den største. 

På senhøsten kan en stor kalv veie over 40 kilo. Til og med ei lita 2,5-års kolle kan veie under 50 kilo. Dette viser at det er svært vanskelig å bestemme hva som er ungdyr ut fra størrelsen på dyret.

Les også: Hjortejakt på sporsnø

Disse vektene er basert på personlige erfaringer fra Nordmøre. Hjortens størrelse og vekt kan variere mye i forskjellige områder og landsdeler.

Kolle i drevet

Hva med jaktsituasjoner der dyra drives fram av hund eller drivere? I drev kommer ofte den voksne kolla først, med kalven bak.

Er det flere dyr i følge, kommer ungdyra helst bak. Det har trolig med status eller lederskap i hjorteflokken å gjøre; at den eldste kolla kommer først og at kalven går tett på mordyret. 

Er det flere dyr bak, er ei mindre kolle ofte et ungdyr. Det eneste jegeren har å forholde seg til i slike situasjoner, er størrelsen i forhold til lederkolla. Men dette går fort!

Det er ikke tid til å se nøye på dyra, og sjelden tid til spekulasjon. Det dreier seg om rask vurdering og reaksjon fra jegeren.

Guide: Så lett speker du hjortelår

Hjortejakta foregår ofte i dårlig lys, enten det er skumring eller måneskinn. Å se detaljer og med sikkerhet skille ut ungkolle, er vanskelig også for erfarne jegere.

Det beste rådet må være: Skyt ungkollene tidlig i jakta: Da er forskjellene på dyra størst, og da kan det være bra lys i dyras beitetider kveld og morgen. Utover jakta blir lyset dårligere og forskjellen på dyra blir mindre.

Når du er i tvil

Målsetninga med tildeling av ungdyr er å ta ut unge og små dyr som ennå ikke er kommet i produktiv alder. Å skyte kalv på ungdyr-kvoten er tillatt, men å skyte store kalver på 35–40 kilo er dårlig forvaltning av hjortestammen. 

Likeså er det dumt å skyte store ungkoller. Disse blir brunstige som 1,5-åringer, og får kalver som 2-åringer. Noen steder er det vanlig å sette vektgrense for ungkoller, slik at små 2,5-års koller går under denne grensa.

Jegeren kan bare gjøre sitt beste og bruke skjønn: Vær forsiktig og la dyret gå om du er i tvil. Skyt heller en kalv enn å skyte ei voksen kolle, og unngå et stort gebyr for feilskyting.

Men det bør alltid være en «tabbekvote», eller en grei måte å løse det på når det blir gjort feilvurderinger ved skyting av ungdyr.