Action på villsvinjakt i Polen

Men her blir det visst travelt, for etter den første flokken kommer det enda en flokk på vei mot oss! Det smeller flere skudd og det høres ut som en liten krig er i gang. Jeg ser enda en gris gå overende idet Blaser’n bjeffer. Dermed har jeg lagt ned tre villsvin, Reidar to og Nils to – og det før driverne knapt har rukket å starte. Fytti grisen, for en rå start!

Drivjakt i Polen

Jeg er på drivjakt i Polen, en mangeårig tradisjon sammen med gode jaktkamerater. Episoder som dette sammen med trivelige folk gjør at man bare må bli med, år etter år. Noen ganger har man flaks, andre ganger ikke.

Noen skyter mange dyr, mens andre knapt ser et eneste dyr og får få eller ingen skuddsjanser. Sånn er det bare. 

Vi er en mer eller mindre fast gjeng som drar til Polen hvert år i november/ desember. Noen faller fra av forskjellige årsaker, mens nye blir med. Det fantastiske med disse turene er at vi er jegere i alle aldre, fra veldig unge til godt voksne.

På disse turene hvor alle har en felles interesse, viskes aldersforskjellene ut. Vi blir rett og slett som en stor kameratgjeng. 

Alle jegere vet at jakt er jakt. Noen ganger ser man mye vilt og andre ganger mindre. Men det skader ikke å prøve nye områder dersom resultatene viser en dårlig trend. I mange år jakta vi i Glogow, men da det ble mindre vilt, fant vi ut at vi ville prøve et område med en annen jaktoperatør. Noen av oss hadde vært på vårjakt etter rådyrbukk i Lubin, og var godt fornøyde. Der ble vi tilbudt drivjakt og valgte dermed dette som nytt drivjaktområde. 

Les også: Lokkejakt etter gullsjakal i Bulgaria 

Bøter for bukk

Drivjakt i Polen og andre land er populært blant norske jegere. Langt høyere vilttetthet enn her hjemme gjør valget fristende for de mest jaktinteresserte. Det faktum at man kan skyte forskjellig vilt under en og samme jakt, gjør det ekstra gjevt.

I flere terreng kan man skyte villsvin, rådyr, hjort, dåhjort og predatorer (bortsett fra ulv, dessverre). 

Der vi jakter, kan vi skyte hjortebukk i noen terreng, andre steder ikke. Det samme gjelder dådyr. Men der rådyr er tillatt, kan vi kun skyte geit og kje. Bukkene er fredet og det resulterer gjerne i bøter dersom du skyter dem.

Mange bukker har felt geviret på denne tiden, så her må man være forsiktig! Ser du ikke tydelig «dusken» bak på dyret, bør du holde igjen skuddet. 

På drivjakt har dyrene det ofte travelt og man får sjelden god tid til å bedømme dette. Dermed er det mange rådyr som sparer livet – men likevel en og annen bukk som mister det.

Svir i pungen

Jeg husker en gang et rådyr stoppet opp på fint skuddhold og jeg følte meg sikker på at det var ei geit. Skuddet gikk, men da jeg kom bort til dyret, slapp et «f..n» ut mellom leppene. Det var en bukk! Det var et kjedelig utlegg, men det var jo bare å betale boten. Mange rådyr har sluppet forbi meg etter den episoden.

Noen steder opererer med en max-pris på hjortebukk, mens andre steder tar betalt etter en prisliste. Det siste kan svi i pungen, for trofeprisene på store kron- eller kapitalhjorter er ikke akkurat lave.

For dem som gjerne vil skyte en stor bukk for å ha på veggen, kan det likevel være lurt å benytte anledningen dersom drømmetrofeet dukker opp.

Sikkerhetsregler

I Polen foregår jakta gjennom forskjellige jaktklubber. Dagen starter med «briefing» om sikkerhetsregler, hva som kan skytes og utdeling av postkort. Det siste er et kort hvor du ser hvilket postnummer du har for hvert drev.

Det er et enkelt og genialt system som fungerer bra, men det er selvfølgelig viktig at man følger godt med og hele tiden vet nummeret på drevet.

Sikkerhetsreglene bør man i hvert fall følge godt med på (se egen faktaboks). Hva du enn måtte glemme, så husk å ta patronen ut av kammeret etter endt drev! Løst boksmagasin er praktisk og bør tas ut mellom drevene.

Det er mange jegere med rifler, drivere som går i tett buskas for å drive frem viltet, og mange hunder som man må ta hensyn til. Med våpen i hendene må du ikke bare tro, men alltid vite med sikkerhet hva du skyter på.

Noen ganger blir postene delt i to grupper og går inn fra hver sin kant av terrenget. Er du da siste mann som blir satt av i din gruppe, vet du kanskje ikke hvor nærme innerste post fra motsatt side står. Polakkene kan som oftest ikke et ord engelsk eller tysk, så dette må du sjekke selv! 

Les også: Her finner du flere saker om jaktreiser

Bli på din post

Straks dette er klarert, kan rifla lades og du kan skyte dersom det kommer vilt, selv før drevet er i gang. Ofte står man på linje langs skogsbilveier. Er det tett skog på begge sider, har du nesten ikke skytefelt. Poster med litt mer åpen skog eller jorder/ hogstfelt ut av drevet er de beste og sikreste. 

Ta aldri sjanser med små skytevinkler mot naboposter – aldri! Jeg har selv opplevd sånne skudd fra naboposter og det er langt fra noe å le av. Dersom det er tett skog, er det en fordel å stå så nær skogen mot drevet som mulig, og i så rett linje som mulig.

Stå gjerne med ryggen mot drevet og vær klar til å skyte når viltet er på vei ut av drevet. Det er den sikreste måten. 

Har du skutt på vilt som løper videre inn i tett skog, er det ikke lov å forlate posten for å sjekke. Det er livsfarlig av to grunner: Kanskje kommer du da i skuddlinjen til naboposten uten at han vet du er der. Dessuten er et såret villsvin heller ikke til å spøke med. 

Bli på posten din helt til drevet er slutt og du blir plukket opp. Da kan du forklare hva du eventuelt har skutt på. Noen ganger blir det gjort skikkelig ettersøk med hunder, men dessverre ikke alltid.

Det er ofte problemer med kommunikasjonen, men prøv etter beste evne å forklare hva du har skutt på, og hvilken retning viltet løp. Og ikke gi deg for lett: Flere av jaktkameratene mine har funnet igjen store villsvin som har sprunget langt med gode treff.

Riflesvingen

Drivjakt i Polen er nokså forskjellig fra jakt her hjemme, fordi dyrene ofte kommer i stor fart. Dette er altså ikke jakt for deg som krever at dyret står stille med bredsiden til. Ofte har du lite skytefelt, så det gjelder å ha god sving i rifla og ikke stoppe opp når skuddet går. 

På kort hold trenger du ikke foranhold, men svingen må være der. Når holdene blir litt lengre, må du holde godt foran, samtidig som du ikke stopper svingen. Det er ikke like enkelt bestandig, og da er det lett å havne langt bak.

Holder du litt høyt, har du straks mer å gå på for å få villsvinet i bakken. Mange skudd med jaktrifle eller salong er viktig for å være godt forberedt før turen. Særlig trening i stående stilling og på løpe-elgen får man mye igjen for. Selv leirdueskyting hjelper for å få inn svingen og være mest mulig forberedt før man drar på langveis jakttur.

Les også: Tren på å skyte slik du jakter

Sikte og kaliber

Da viltet har det fryktelig travelt og ofte kommer på kort hold, er det selvfølgelig viktig med siktemiddel som gir stort synsfelt. Da kommer rødpunktsikter eller kikkertsikter med liten forstørrelse godt med, typisk 1-6x. Blir det litt lengre hold innimellom, liker i hvert fall jeg å ha mulighet til å skru opp forstørrelsen. 

Blant kalibrene er det noen som sverger til 9,3x62, 8x57 IS, .300 Win.mag og lignende, men 30-06 og .308 Win, ja, til og med 6,5x55 fungerer bra etter min mening. Det viktigste er ei rifle du skyter godt med, noe som er lettere med vennlig rekyl. 

Noen sverger til halvauto-rifler, andre til rettrekkere eller vanlige boltrifler. Også her er det viktigst at du skyter godt med rifla, og at stokken passer deg godt slik at du automatisk får kikkertsiktet i riktig høyde ved raske skudd. 

Kuler som velter viltet

I Polen er det ikke lov til å bruke lyddemper. Dermed er det flere og flere som bruker rekylbrems for å minke på munningsvippen og være raskt klar for oppfølgingsskudd. Dette er ikke noe for meg:

Jeg synes rifla smeller nok fra før, og hørselen min er dårlig nok som den er. Behovet for rekylbrems mener jeg i seg selv er et argument for å gå over til snillere kaliber under jakta.

I dag finnes det mye ammunisjon med hurtig-ekspanderende kuler som passer til villsvinjakt. Norma Tipstrike, Hornady SST og Nosler Ballistic Tip samt flere kuler fra RWS gir rask griseparkering.

Eldre konvensjonelle kuler som ekspanderer raskt, funker også bra: De er kanskje ikke favoritter for kjøttjegeren, men det er aldri noe tema på denne type jakt. Her er det viktigst å få viltet raskest mulig i bakken for å unngå ettersøk. 

Jeg bruker ofte kobberkuler til storviltjakt, men til denne type jakt styrer jeg unna disse på grunn av større rikosjettfare.

Sikre signalfarger

Drivjakt i Polen foregår gjerne sent på høsten med litt kjølig temperatur, og du kan til og med oppleve snø. Derfor er det viktig å kle seg godt. Ellers kreves vanlige gode jaktklær, ullundertøy og høye jaktstøvler eller gode isolerende gummistøvler. 

Sikkerheten gjør at alle bør ha en signalfarget caps eller vest, slik at man er godt synlig for nabopostene eller drivere som også går med våpen. Villsvin har godt syn, så noen vil kanskje helst bruke kamuflasjemønster med litt signalfarger.

En kamerat i ensfarget oransje vest erfarte iallfall at vesten ble for synlig etter at en hjort bråsnudde, selv om han stod urørlig med trekken mot seg. 

Tradisjoner

Hver dag etter endt jakt har polakkene faste ritualer med parade og høytidelige taler. Dyrene blir lagt ut på en seng av granbar, før en hornblåser spiller en melodi for hver vilttype. Noen synes dette er litt komisk, men det er viktig å respektere tradisjonen.

Som avslutning holder en representant for jaktlaget en takketale og overrekker tips til driverne. 

Det blir også delt ut medaljer. En går til den som har skutt mest vilt. Den som skyter en kronhjort blir automatisk jaktkonge, da hjorten teller mest i jaktdagens statistikk. En annen og ikke like gjev medalje går til den som skyter flest bom.

Disse faste tradisjonene foregår som oftest når det begynner å bli mørkt. Da fyres det ofte bål med steking av gode polske pølser – samt gjerne en øl eller to og en dram. En koselig og fin avslutning på jaktdagen!

Reise med våpen

Det er ikke alle flyselskap som tar med våpen. Sjekk derfor reglene for våpen og ammunisjon før du bestiller billett. Det må også meldes ifra om våpen/ ammunisjon på forhånd. 

Europeisk våpenpass er en smart ting å ha, men husk å sjekke utløpsdato og at våpennummeret er likt på rifla/ løpet du tar med. Med europeisk våpenpass trenger du ikke innom tollen verken på utreise eller hjemkomst på flyplasser i Norge. 

Husk å pakke ammunisjonen (max 5 kg) etter forskriftene. Det betyr som oftest i originalpakker og gjerne i låsbar liten ammunisjonskoffert. 

Det er viktig å ta ut sluttstykket og legge dette i innsjekket bagasje sammen med ammunisjonen. Har du kikkertsikte som enkelt monteres av/på, kan det være lurt å ta dette i håndbagasjen for å unngå kostbare overraskelser.