Slik svarer politiet på den harde kritikken

«I all verden?? Hva har fartsbot med våpenlisens å gjøre?? Dette er jo det rene idioti.»

«Sykt! Da fører man i hvert fall ikke lik praksis. Bare det er hinsides.»

Mens det er andre som forsvarer politiets håndheving av våpenloven: 

«Dårlig dømmekraft i trafikken kan gjenspeile dårlig dømmekraft andre steder. Helt rett å miste retten til å ha dødelig våpen når man har råkjørt og satt andres liv i fare.»

SETT DEG INN I SAKEN: – Jeg føler at jeg blir straffet dobbelt

Fartsovertredelser betyr uskikkethet

Advokater og våpenorganisasjoner reagerte kraftig på saksbehandlingen. Nå begrunner politiet sin håndhevelse av loven:

– På generelt grunnlag forutsetter våpeninnehav en alminnelig lovlydighet. Dersom en våpeneier utviser dårlig vurderingsevne og viser en risikovilje som setter ham selv eller samfunnet for fare, og det foreligger årsakssammenheng, kan dette medføre tvil til at våpeneier ikke fyller våpenlovens krav til vandel eller personlige egenskaper, sier Gøril Røkholt Strøm, fung. seksjonsleder for forvaltningskontroll i Oslo politidistrikt.

Advokat og jeger Pål Jensen mener dette blir helt feil: 

– Slik kan vi ikke ha det. 

– Om en person kjører for fort, hvilken årsakssammenheng er det her til ulovlig våpenbruk? Kanskje kunne vi diskutert dette dersom personen viste en fullstendig manglende vilje til å respektere regler, og vi sto overfor gjentatte grove overtredelser, ellers blir dette for dumt.

Våpenlovens rundskriv

Videre viser Oslo-politiet til våpenlovens rundskriv og at grove hastighetsovertredelser eller biljakter bør også medføre nektelse når forholdet viser en utpreget vilje til å handle med høy grad av forakt for egen og andres sikkerhet. 

– Det forventes at den som har skytevåpen til enhver tid opptrer på en slik måte at det ikke oppstår tvil om hvorvidt våpeneier innehar de nødvendige egenskaper og generell lovlydighet, sier Strøm. 

– Samfunnets behov for opplevd trygghet vil være viktig i en slik vurdering. Våpenloven er en sikkerhetslov, og hensynet til samfunnsvernet veier tyngre enn den enkelte sin rett til å eie og inneha våpen, sier Gøril Røkholt Strøm i Oslo-politiet. 

Advokat Jensen lar seg ikke overbevise av politiets argumenter: 

– Politidirektoratets rundskriv er ingen rettskilde og har ikke hjemmel i våpenloven. Dette er bare nok et eksempel på at de driver en aktivistisk og ekspansiv tilbakekallingspraksis. Hvem opplever mer trygghet av at politiet tar fra noen våpentillatelsen etter en fartsovertredelse? 

Pål Jensen mener politiet går utenfor de rettslige rammene de skal operere under og at det heller skaper mer utrygghet. 

– Uttalelsen om at våpenloven «er en sikkerhetslov, og hensynet til samfunnsvernet veier tyngre enn den enkelte sin rett til å eie og inneha våpen», er bare tomme fraser som mangler reelt innhold. Våpen er tillatt i Norge og de som fyller vilkårene for å inneha det, har en lovbestemt rett til det, sier Jensen. 

NJFF uenig med politiet

Noe av kritikken mot politiets behandling av våpenlisensinnkallinger er at de virker vilkårlige, praksisen varierer fra politidistrikt til politidistrikt, og fra sak til sak. Norges jeger- og fiskerforbund (NJFF) deler denne oppfatningen. 

– Ut ifra de saker vi kjenner til kan grensen for tilbakekalling av våpenkort fremstå som noe uforutsigbar. NJFF har tidligere reagert spesielt på tilbakekall av våpenkort med bakgrunn i mindre formalovertredelser som verken utgjør sikkerhetsrisiko eller belyser risikoadferd, sier Vidar Nilsen, fagrådgiver, Norges jeger- og fiskerforbund. 

– Vi ser dessverre fremdeles tilfeller av urimelig streng fortolkning av lovverk og retningslinjer som legges til grunn for tilbakekall av våpenkort. Det er uheldig, og vår anbefaling er at åpenbart uriktige eller urimelige forvaltningsvedtak bør påklages, legger han til.  

For passive organisasjoner

– Jeg er også enig i at urimelige forvaltningsvedtak bør påklages, men Politidirektoratet er ingen reell klageinstans, mer et sandpåstrøingsorgan. Politidirektoratet og politidistriktene er to sider av samme sak, og våpeneiere har ingen rettssikkerhet i klageinstansen. Den eneste reelle muligheten er å bringe vedtaket inn for retten, men selv det hindrer politiet fordi i alle vedtak heter det at du ikke kan fremme «søksmål for domstolene» uten at «klagen er avgjort av Politidirektoratet». Det er en trist utvikling vi ser. Dessverre er jeger- og skytterorganisasjonene for passive og tafatte, sier advokat Pål S. Jensen.

Denne saken er skrevet av

Atle Rønning

Journalist

Atle Rønning er motoren og navet i JEGER. Han holder i magasinet både i print og digitalt. Hedmarkingen hadde sine første jaktturer med hagle etter skogsfugl. Siden det har han vært innom mange forskjellige jaktformer, inkludert en del timer på elg. De siste årene er det rådyrjakt med hund som har tatt mest av hans tid. Han driver også med oppdrett av rådyrhunder.

LES OGSÅ

Lovere raskere behandling av våpensøknader

Nordland politidistrikt imponerer med rask behandling av våpensøknader. Stortingsrepresentant Siv Mossleth (Sp) fikk sin søknad godkjent på bare fire dager, nå ser hun frem til lik behandlingstid over hele landet.

Nå kan du få svar på jaktvåpensøknaden umiddelbart

Politiet innfører automatisert behandling av våpensøknader. Regner med å redusere saksbehandlingstiden betydelig.

Åpner for fleksibelt utlån av våpen

Mang en jeger har frykta tungrodd byråkrati for jakt, etter nye regler for utlån av våpen i ny våpenlov. Politidirektoratet velger en fleksibel linje, varsler seksjonssjef Anne Lise Fjermeros.