Slik lykkes du med revejakta

Det er ikke nødvendig med ei velfylt lommebok eller lange jaktreiser. Alt som trengs, er et sted å jakte – og sta vilje til å lykkes.

Spør en gammel, erfaren jeger, som har stua full av troféer: Hva får fremdeles blodtrykket til himmelske høyder? Hva skaper fremdeles grublerier og diskusjoner blant jaktkameratene? Jo, det viltet han har vokst opp med, som lusker rundt husnovene og som alltid utfordrer. Reven!

LES OGSÅ: På revens hjemmebane 

Vi har tasset i revens fascinerende fotspor gjennom vinteren. Her er noen linjer fra en ihuga lokkejegers dagbok.

Forført av lokkefløyta

Lokkefløytas ulyd skjærer i ørene, tvers igjennom hørselvernet. Og der, der kommer reven!

Snøen virvler rundt ham der han løper mot børseløpet og sin egen undergang. Han fortsetter til han bare er 50 meter fra meg. Da tverrstopper han, og stirrer rett på meg med spissede ører.

Han fikk nok en mistenkelig kastevind og vet at jeg er der. Men innen han rekker å tenke tanken ferdig, slår skuddet ham overende. Og reven blir liggende i snøen.

Hver gang dette skjer, er det like magisk og merkelig. At skogens vareste og vakreste vilt kommer løpende som om det har fyr i halen, bare fordi man lager noen infernalske lyder. Det er som å spille på en tryllefløyte.

LES OGSÅ: En rev etter fjellrev

Et vilt – mange metoder

Det er mange måter å jakte rev på, alle spennende og utfordrende:

Å høre en spennende støverlos som klinger i snøtung vinterskog.

Å stille seg på post mens terrieren søker gjennom jordganger og forsøker presse reven ut av hiet.

Å sitte på et reveåte i måneskinnets trolske lys.

Å vente på steder der reven ofte legger kursen, eller til og med spore den opp i dagleiet når nysnøen avslører nattens gjerninger.

Men for meg er lokkejakt på rev noe helt spesielt. Det gjelder å ha øynene med seg og tenke raskere enn sitt bytte. Man venter mer eller mindre med fingeren på avtrekkeren, holder pusten, og lever i nuet. Et øyeblikk om gangen. 

Å lokke er en pulsøkende aktivitet der man heller svetter enn fryser. Flere forskjellige poster som velges avhengig av vindretning og hvor terrenget byr på åpne flater der reven kan lures utpå. Lokkejakt kan være svært effektivt og blir ofte en katalysator for jegerens interesse for rev.

Les også vår test av lette rifler som skyter bra

Nyttårsjakta

Godset Sköldnora rett nord for Stockholm setter ut andunger i flere viltvann. Noen dedikerte jegere på laget gjør sitt beste for å holde revebestanden nede, men her er det mye å ta av. 

Jeg er ute med Roland Henkel og Max Beijer. Roland skal sitte ved en åteplass. Til ære for dagen har han dekket på med hummer, nærmere bestemt rester fra nyttårmiddagen.

Max og jeg skal lokke, men vinden er ustabil. Snøfallet gjør det vanskelig å se, og det er trangt mellom folk og fe her i området. Vi må planlegge for hvor vi tror reven kan dukke opp, og deretter finne sikre steder for å avgi skudd.

Vi gjør fire raske forsøk før det blir for mørkt. I det første får Max se en rev, men det virker som om den aner uråd og løper inn i et eikeholt. De to neste forsøkene blir også resultatløse. Siste post grenser til søppelplassen i Hagby.

Her får vi inn to rever. Den ene kommer medvinds rett imot fra naboeiendommen, men blir borte idet den kommer ned til en dreneringsgrøft omkranset av løvtrær. Den andre kommer fra åsryggen bak oss, bjeffer et par ganger og blir borte. Men vi krysser sporene etter den på vei tilbake til bilene.

Et vilt verdig en sann jeger

Da er rapportene bedre fra Roland, når vi kjører for å møte ham. Han bor bare fem minutter unna og tilbringer mye tid her om vinteren. Han sjekker spor etter hvert snøfall og har et par åteplasser. I løpet av vinteren feller han 13 rever på Sköldsnora og ytterligere en håndfull på andre steder.

– Jeg ser an vindretningen og vurderer når forholdene er optimale. Tjue minutter etter at jeg tenker «rev», kan jeg være på post.

I kveld fant han dobbeltspor: To rever hadde gått side om side, jagd hverandre og danset omkring. Kanskje har løpetiden begynt tidlig, og at det er derfor vi ikke helt lyktes med lokkefløytene? Den felte reven er en stor hann, med to mus som det siste måltid fremdeles i kjeften.

Det finnes ikke noe ferdig manus. Hver revejakt er ny og et eventyr i seg selv. For reven er mer enn summen av sine instinkter. Den har fantastisk kontroll på hver stokk og stein i sine omgivelser, og utnytter området til sin fordel enten den er på matsøk eller føler fare.

Spesielt gamle rever kan alle triks i boka – og noen du ikke viste fantes. 

Reven kommer alltid til å utfordre og overraske deg. Og reven kommer til å vinne over deg. Men ikke alltid.

Lokkende måneskinn

På plass i måneskinnet siden kl. 03.30. Akkurat idet vi skal begynne, siger en front med tunge skyer inn og slukker lyset. Vinden snur og alle våre planer kullkastes.

Etter å ha studert kartet på nytt i lyset fra hodelyktene, reviderer vi strategien. Straks er vi på vei ut, tre mann sterke, men ganske morgentrøtte. Himmelen har begynt å rødme i øst.

Magnus Norlén setter seg i motvind på generalposten ned mot sjøbukta, der det alltid patruljerer rever. Jeg og Max Beijer fortsetter opp til bakposten, en T-formet skogslysning der to felt med høstraps møter en åker. Det skal være et bebodd revehi like ovenfor.

Max poster til venstre for meg. Jeg snur meg mot sørvest, bretter ut støttebeina på tofoten og venter i noen minutter før jeg begynner å lokke. Ganske snart bjeffer en rev øst for oss. Etter 2. runde med lokkelyder bjeffer den igjen; det høres ut som den kommer nærmere!

I sørvest glir en skygge fram i traktorsporet langs skogskanten. Rev! Men det er vanskelig å se den bak veggen av løvtrær mellom oss. Kontrasten mellom de siste snøflekkene og beksvart matjord lurer øyet. Kikkertsiktet dogger av åndedrettet. 

Plutselig smeller et skudd. I øyekroken ser jeg en rev hoppe høyt og rulle rundt. Det blir stille, bortsett fra skramlinga idet Max mater ut tomhylsa. Det er umulig å ikke se det fornøyde smilet bak ansiktsmasken.

Dobbel action

– Dette var nok reven som bjeffet. Den kom fra åkerhjørnet der borte, peker Max.

– Da var det to rever! Jeg hadde en i kanten av det andre feltet, forteller jeg.

Typisk vårvinterjakt! Når snøen smelter, kan reven raskt løpe fra en fare, hvilket gjør den selvsikker. Det kan likevel være til fordel for jegeren og bli revens fall. 

Vi går bort til Magnus. Han har ikke sett noe – men i det samme kommer en rev traskende nede fra våtmarksområdet. Magnus deiser tvert ned i veien og finner støtte med albuene på knærne. Max og jeg kaster oss ned i grøfta. Jeg får fram fuglepip-fløyta, og lokker. Reven kommer trippende, men forsvinner i det høye gresset. 

– Den sitter på steinhaugen, hvisker Magnus og ser ut til å ha den i siktet. 

150 meter unna ligger en haug med steiner som generasjoner med bønder har brutt opp av åkeren. Der sitter reven og ser på oss, med hodet litt underfundig på skakke. Det er umulig å skyte: Tettstedet Trosa ligger rett imot på andre siden av vika. 

En fasan klukker høylytt. Reven får noe annet å tenke på, snur og tasser tilbake mot våtmarkene. 

Nå er solen oppe og brenner frost ut av gresset. Gjess og svaner har begynt morgentrekket. Vipene virvler over stubbåkeren. Kråkene er våryre og bråker som besatt. Den første hestehoven smiler i veikanten. Det er tre dager igjen av revejakta, så trolig var dette årets siste revejakt.

Fem tips om lokkejakt

Å lokke rev er ofte en jakt som bedrives alene, men det kan være vel så effektivt med to eller tre jegere på samme post. Da sitter man rygg mot rygg og dekker ulike retninger. Alternativt kan en jeger lokke og flere jegere sitte på forpost opp mot vinden. 

Reven er utrolig tilpasningsdyktig. Byrevene er godt vante til menneskelukt og kan være enklere å få inn på lokk. Samtidig har de fantastisk kontroll på når og hvor mennesker er ute og går i terrenget. 

Husk at i bebodde områder er det uhyre viktig å tenke seg godt om før man avfyrer skudd. Gårdshus, ryttere ute på tur og hundeførere kan dukke opp i det kritiske øyeblikk.

Under løpetiden blir de vanligvis så snorrette sporene over åkrene mer vidløftige og utbroderte. Reven går ikke lenger bare korteste veien mellom mat, skjul og revirpatruljeringer. Spor etter ivrige friere går på kryss og tvers og i alle himmelretninger.

Noen spor er doble eller parallelle. Kjærlighetsparene danser rundt hverandre. Reven kommer ikke på åtene lenger, og er stokk døve for lokkefløytens tryllerier. Du kan blåse deg blå uten resultat.

På vårparten når snøen holder på å forsvinne, hekker straks viper, spove og andre vadefugler på bakken. Da knekkes mange egg i revekjeften. Men rett før dette er revene sultne og forholdsvis enkle å lokke inn. Til og med midt på dagen kan det være mulig å lokke en rev ut av dagleiet og få en skuddsjanse.

Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i desember 2018.