Noen reklamerer med at forladningen har en type plast som brytes raskt ned, uten at mikroplast nevnes med et ord. Derfor er det fullt mulig at disse forladningene kun er lagd for å bli visuelt borte, mens mikroplasten fortsatt finnes i naturen. Uansett er det ingen tvil om at det er fokus på å reklamere for mer eller mindre «grønne» haglepatroner.
Imidlertid har ingen – før nå nylig – tatt steget fullt ut og konstruert en patron der hele sulamitten er fullt biologisk nedbrytbar og fri for plast og giftstoffer (vi holder blydiskusjonen utenom dette).
Det vil si, innenfor rimelighetens grenser: To deler vil nemlig vanskelig være nedbrytbar, nemlig culot’en og tennhetta som er i metall. Men ellers hevder produsenten Bioammo å ha produsert den første 100 prosent plastfrie haglpatronen med nedbrytbar og komposterbar giftfri forladning og hylse.
Enn så lenge er det kun hagleammo som tilbys, men om ikke lenge kommer Bioammo også med nedbrytbar rifleammunisjon. Det blir svært spennende å se hvordan dette fungerer i praksis. Men det er i hvert fall ingen tvil om at de mener alvor med grønne patroner.
LES OGSÅ: Test av Rottweil Jagd Braun Streu
JEGER er ivrig på å gå de nye patronene nærmere etter i sømmene: Er de dødelige for viltet, eller er de så miljøpolitisk korrekte i tidens ånd at viltet spankulerer videre selv etter at du har dratt i avtrekkeren?
Bioammo produserer både bane- og jaktammo. En av jaktpatronene har en stål- og blyfri legering i haglene som skal være helt giftfri, men denne importeres ikke av importør Magne Landrø til Norge. Det gjør derimot Bioammo Lux: Patronen kommer i to varianter; Lux (blyhagl) og Lux Steel (stålhagl).
Vanlig Lux ble testet i de fem versjonene 28 g/#6, 32 g/#4, 34 g/#4 og 34 g/#5 samt 36 g/#5. Hastighet er oppgitt til 400 m/sek for de to letteste ladningene.
34 g-ladningen skal suse av gårde i 390 m/sek, mens 36 g ladningen er litt tyngre i sessen med sine 385 m/sek.
Stålversjonen Lux Steel ble kun testet i 28 grams ladning med hagl nr 5 (oppgitt hastighet: 400 m/sek).
Prisen er ikke avskrekkende: Lux Steel ligger på 6,21 kr/ stk, mens Lux koster fra 7,24 til 8,93 kr/ stk.
Lovnader om gull og miljøgrønne skoger går ikke alltid hånd i hånd med praksis, så testskyting måtte til: Jeg testet følgelig Bioammo på samme måte som jeg tester alle andre haglepatroner:
Testskivene består av en solid bunke papir som blir pepret på 20 meters avstand. Det jeg først ser på, er haglsvermens form, om det er hull av betydning i svermen, og om det er klumper eller randhagl ut over det som kan kalles normalt. I tillegg måler jeg inntrenging i form av hvor mange ark haglene går gjennom.
Våpnene jeg brukte var en Browning Maxus med henholdsvis improved cylinder og modified cylinder, Beretta S55 med ¼ og ¾ choke, og en Franchi Elite Cobalt med improved cylinder.
Med hvert våpen ble det skutt tre skudd med hver choke og gjennomsnittet for våpenet ble deretter beregnet. Det ble av sikkerhetsmessige grunner ikke skutt med stål i den gamle Beretta’n.
TESTVINNER: Gamebore Black Gold Dark Storm
Totalt sett er det ingen tvil om at Bioammo er mer enn bra nok som jaktpatron: Inntrenging er svært bra, skuddbildet er ok til veldig pent, og selv om noen randhagl er litt på ville veier, så er det mer enn godkjent.
En ting jeg merket, er at patronene er svært jevne: Det er lite variasjon mellom skuddene for hver enkelt hagle med ulike choker, både i treffbilde og inntrengning.
På lik linje med det jeg har erfart tidligere, har 4’er-haglene også hos Bioammo dypest inntrengningsevne. Med alle tre våpen fant haglene veien gjennom ca 100 ark. Browning Maxus med improved modified cylinder skjøt dypest med 133 gjennomhulla ark.
En nærstudie av svermene avslører noen gjengangere gjennom hele testskytingen, nemlig randhagl. Spesielt på Maxus med improved cylinder var det en del randhagl, men også Beretta og Franchi viste litt for mye randhagl etter min smak, uten at det er snakk om et stort problem.
Hull i svermen var det lite eller ingenting å se av, likeledes klumping. Maxus hadde antydninger til hull, spesielt på 34 grams-ladningene, men den børsa har vist seg før å være noe sær på patronene.
28 og 32 grams ladningene ga på grensen til eksepsjonelt jevne haglsvermer i den gamle Berettaen. Jeg vet fra før at den gamle italienske damen ikke liker det så røft, så det var ingen overraskelse at hun likte de snille patronene.
Oppsummert var treffbildet med alle hagler, patroner og choker godkjent med litt tendenser til hull og randhagl, men godt innenfor det akseptable.
Inntrenging måles helt på høyde med det som de fleste regner som meget gode jaktpatroner, faktisk også bedre enn en del av dem. Den er svært jevn, med kun 6 prosent forskjell på det meste.
Minst forskjell var det med Franchi Cobalt og Lux 32 grams #4, der det kun skilte 4 ark mellom det dypeste og grunneste skuddet. Med alle de tre patronene fant haglene veien gjennom ca 100 ark. Browning Maxus med improved modified cylinder skjøt dypest med totalt 118 ark med innslag.
At stålpatronen ikke gikk like dypt som blyhaglene, var forventet: Stål er lettere enn bly og har derfor lavere anslagsenergi og kraft til å trenge gjennom.
Graden av nedbrytbarhet fikk jeg ikke fikk testet i detalj, da dette er oppgitt til å ta 6-24 måneder. Men en håndfull tomhylser er plantet henholdsvis i komposten og på bakken bak steingjerdet, så vi skal følge med hvor lang tid det tar før de er nedbrutt og det vokser løvetann i culoten.
Det som er hevet over enhver tvil, er at patronene fungerer, og at det er fullt mulig å være miljøvennlig jeger selv om man glemmer ei tomhylse eller tre på bakken i jaktiveren!
Men en henstilling er likevel å pelle opp etter seg: Selv om Bioammo er biologisk nedbrytbar, vet ikke turgåeren som kommer traskende bak deg at patronene er det. Vær en god ambassadør for jegerstanden: Ta tomhylsene med deg!