Jeg lot kvinnfolk være kvinnfolk, men ble likevel fristet av en fyrrig sør-europeer: Italienske Baschieri & Pellagri (B&P) er et nytt bekjentskap for meg.
Patronene har vært på det norske markedet i noen år, men så vidt undertegnede vet, er det først de siste par årene at de er blitt importert i større målestokk. Fabrikken produserer blant annet for Winchester, men jeg ville teste hva de ruller ut under eget flagg.
Patronene jeg testet har høy hastighet og visstnok lavt trykk. Vanligvis er det jo slik at jo høyere fart, jo større trykk trengs og mer påkjenning utsettes våpenet for. Ofte går fart også utover hvor jevn haglsvermen blir.
«Gordon-systemet» til Baschieri & Pellagri skal muliggjøre haglepatroner med høy hastighet og jevne skuddbilder uten økt kammertrykk og hardere rekyl. Dette systemet er enkelt sagt en støtdemper innvendig i cullot'en eller patronbunnen. Alle patronene var ladet med krutt i forskjellige varianter, men felles for kruttypene som her brukes, er at de er angitt som saktebrennende.
LES OGSÅ: Test av Baschieri & Pellagri F2 Classic
Både haglenes inntrengning og skuddbildet ble bedømt. Erfaringsmessig vil reell hastighet ligge noe lavere i praksis enn det produsenten oppgir. Hastigheten er viktig, men ikke avgjørende for inntrengning.
Haglstørrelse, vekt og hardhet er også med på å bestemme hvor dypt haglene trenger inn. Et skuddbilde med en jevn sverm er viktig for å unngå store hull, noe som ellers kan føre til skadeskyting eller bom.
I normaltilstand holdt patronene en temperatur på ca 20 grader. Siden det var en vinterpatron med i testen, ville jeg også teste i kald tilstand. Noen patroner ble derfor plassert to døgn i en fryser. Sprederpatronene slapp å fryse, da disse uansett brukes tidlig på høsten.
Det ble skutt tre skudd for hver patron (og evt temperaturtilstand), og deretter regnet ut et gjennomsnitt. Gråpapir var festet utenpå en bunke papir. Patronene ble testet på 20 meter, med unntak av sprederen som ble skutt på 15 meter.
Testvåpen var en Browning Maxus Sporting Carbon. På grunn av noen overraskende resultater, ble Mythos-patronene også skutt i to kontroll-hagler.
Det har lett for å bli en blodig fjærhaug eller hull i lufta når rypa eller rugda går opp like foran støveltåa. Sprederpatroner er fine tidlig i jakta når fuglen trykker hardt. En spesiell forladning gir større diameter på haglesvermen på kort hold. B&P Dispersante ble følgelig testet på 15 meter, altså kortere hold enn de øvrige patronene.
Med tanke på at dette er hagl US 8,5 i en rimelig vid sverm, så var inntrengning mer enn godkjent med et resultat på 48 ark. Svermen var meget pen og veldig jevnt fordelt. Denne patronen ble ikke testet i kald tilstand, da skuddholdene gjerne drar seg motsatt vei av kvikksølvet når det begynner å bli kaldt.
Inntrengning: 48 ark (ikke testet kald).
Patrontype: Spreder
Ladning: 32 g
Haglstørrelse: US 8,5 (finnes i US 6,5)
Hastighet: 405 m/ sek
Kaliber: 12 (leveres også i kaliber 16 og 20)
Kommentar: Pent skuddbilde med vid sverm. Tendens til ujevn spredning uten spesiell betydning.
Pris: 15,70 kr/stk
Importør: Magne Landrø AS, www.landro.no
Terningkast: 6
Jeg har ofte brukt duplexpatroner som andreskudd i hagla på fuglejakt, spesielt når holdene kan bli lange. Duplex vil si at det er to forskjellige haglstørrelser i en patron. Hensikten er å få en tett og jevn sverm som i tillegg beholder mest mulig av anslagsenergien på lengre hold.
Ikke alle duplex-patroner jeg har prøvd har hatt jevn og fin sverm, men B&P Dual Power overrasket positivt: En drøss med hull satt pent og jevnt plassert utover hele gråpapiret. Dette er noe av det bedre jeg har sett på duplex-ladninger! Som jeg kommer tilbake til, ble inntrengning i varm versus kald tilstand noe overraskende.
Inntrengning: 83 ark varm/ 132 ark kald
Patrontype: Duplex
Ladning: 36 g
Haglstørrelse: US 6+3
Hastighet: 408 m/ sek
Kaliber: 12/70
Kommentar: Veldig fin sverm med få hull og få randhagl.
Pris: 15,20 kr/stk
Importør: Magne Landrø AS, www.landro.no
Terningkast: 6
Ideen bak vinterpatroner er at forladningen skal holde seg myk i kulda, samt at kruttet tåler kulde uten å senke hastigheten for mye. I lommevarm tilstand ga Winter en sverm som forbauset meg litt: Etter mitt syn kan den anses for å være en «spreder light» med modifisert choke.; jevn og godt fordelt sverm med enkelte randhagl. Et par-tre hagl lå ganske langt ute, uten at det har noen reell praktisk betydning.
Et snitt på 73 gjennomhullede ark med kald patron og 71 med varme patroner må gi reklamen rett: Dette er en patron som funker i kulda! Haglsvermen var minimalt forskjellig i varm og kald tilstand.
Inntrengning: 71 ark varm/ 73 ark kald
Patrontype: Vinterladning
Ladning: 38 g
Haglstørrelse: US 5
Hastighet: 410 m/ sek
Kaliber: 12/70
Kommentar: Overraskende vid sverm i alle haglene (nesten semi-spreder/ kortholdspatron i Maxus), men jevn og fin. God inntrengning. Med trangere sverm ville den fått ett øye til på terningen.
Pris: 15,20 kr/stk
Importør: Magne Landrø AS, www.landro.no
Terningkast: 5
Jeg jakter både rådyr, skogsfugl og gås, arter som det er greit å ha litt ekstra futt i ladningen på. Spent dyttet jeg en Mythos i ladeporten og så fram til rekylen. Dette er tross alt en 40 grams semimagnum som bør gi morsom skuldermassasje. Samtidig skal «Gordon-systemet» visstnok dempe rekylen, men dette trodde jeg knapt ville være merkbart i praksis…
Joda, du kjenner det er futt i patronen, men jeg er jammen ikke sikker på om jeg hadde klart å skille Mythos fra lettere ladninger i en blindtest. Ofte kan mer futt i patronen gå utover haglesvermen. Jeg tok forbauset en kikk på papiret, skiftet papirbunke og fyrte av et nytt skudd mot blinken: Svermen er helt jevn!
Haglene trenger dypt inn, men kanskje ikke så dypt som de egentlig skulle ha gjort? 91 ark måtte jeg i snitt bla meg gjennom før jeg fant det siste haglet fra varm patron.
I likhet med Dual Power, skjedde det saker og ting når kald B&P Mythos ble fyrt av: I det 125. arket fant jeg siste hagl. Mythos-forladningen skal påvirkes lite av kulde. I min hagle fungerte det ikke like godt som for vinterpatronen, men ulik kruttype kan også ha en del å si.
Haglsvermen med kald patron var marginalt bedre enn med varm patron, hvor det var tendenser til små hull, ujevn spredning og mer randhagl. Svermen var jevnere i både Gold Hunter og Zoli (se undersak), men helt akseptable i alle hver hagle som ble brukt i testen.
Jeg registrerte svært lite deformering av enkelthagl, nesten som med stålpatroner. Mythos inneholder herdede blyhagl som er overtrukket med nikkel, noe som tydeligvis fungerer. Dette er en patron som kan være en favoritt til hardskutt vilt! Den finnes også i 12/76 og 46 grams ladning med US 2.
LES OGSÅ: Test av hagleammunisjon i US 2, 5 og 7
Inntregning: 91 ark varm/ 125 ark kald (Browning Maxus. Choke: Mod). 109 varm/ 89 kald (Browning Gold Hunter. Choke: MOD). 126 varm/ 103 kald (Antonio Zoli. Choke: 3/4)
Patrontype: Semimagnum
Ladning: 40 g
Haglstr: US 5 (finnes også i US 4)
Hastighet: 430 m/ sek
Kaliber: 12/70 (finnes i 12/79)
Kommentar: Veldig jevnt og pent skuddbilde til å være semimagnum, samt veldig god inntrenging! Litt mye randhagl i Maxus, men ikke i de to andre. Lavere pris ville gitt full score.
Pris: 20,90 kr/stk
Importør: Magne Landrø AS, www.landro.no
Terningkast: 5
Testen konkluderer med at Baschieri & Pellagri er ypperlige saker. Ikke alle er mitt førstevalg, men Mythos kunne blitt fast følgesvenn med en «vanlig» hagle. Dual Power er ypperlig som andreskudd for eksempel på due- og andejakt, og vil nok bli vurdert som en del av høstens Maxus-diett. Noen skudd med sprederen Dispersante vil det nok også bli på de første dagene i rypejakta.
Testskytingen ga meg noen resultater som først var meget snodige. Jeg klødde meg veldig i hodet – og gjør det litt fremdeles.
Det er opplest og vedtatt at kalde patroner gir redusert hastighet. Patronene som var kalde, ble derfor forventet å ha mindre inntrengning enn de varme patronene. I praksis var det stikk motsatt i testvåpenet, en Browning Maxus Sporting Carbon. De kalde patronene sendte haglene mye lengre inn i papirbunken enn de varme!
Dette kan være skummelt med tanke på kammertrykk. Hos patronen med størst forskjell (Dual Power) var det 60 prosent dypere inntrengning med kalde enn varme haglepatroner! Hvis det innebærer 60 prosent økning i kammertrykk, er vi på rundt 1200 bar! Det kan bli litt for heftig og spennende i eldre hagler.
Målingene jeg fikk var så oppsiktsvekkende at jeg valgte å teste noen Mythos-patroner i to andre hagler; en Browning Gold Hunter halvautomat og en Antonio Zoli o/u. Da skjønte jeg om mulig enda mindre:
Gjennom Gold Hunter med modified choke, slo Mythos rett fra fryseren gjennom 89 ark, mens 109 ark ble gjennomhullet med varm patron. Zoli med kvart trangboring sendte kalde patroner gjennom 103 ark i snitt, kontra 126 ark med varme patroner. Det var altså mer som forventet – og stikk motsatt av Maxus.
Browning Maxus ligger forholdvis likt med de to andre haglene når disse fikk servert varmrett og Maxus måtte nøye seg med koldtbord. Derfor ser min frykt for høyt kammertrykk ut til å være ubegrunnet. Min neste tanke var at forladningen i de varme patronene ikke tetter skikkelig i Maxus, slik at en del kruttgass rømmer forbi forladningen og overlater jobben til resten av gasskameratene.
LES OGSÅ: Test av Baschieri & Pellagri MB Gigante
Jeg forela resultatene for Browning-importør Stein Otto Alm i BW Norway.
– Jeg tror dette kan forklares med at Maxus har Vector Pro-kammer. Dette er et 89 mm-kammer med en 63 mm lang koning (innsnevring), i motsetning til brattere 10 mm-kon hos mange andre produsenter. Tanken med Brownings lengre kon er å utsette haglekulene for mindre påkjenning når en slakere vinkel presser haglene sammen. Det gjør at færre hagl deformeres eller havner på avveie som randhagl, forklarer Alm.
Ulempen kan være at enkelte kruttyper under spesielle forhold gir annerledes forbrenning enn tilsiktet.
– Uansett i dette tilfellet er trykket høyt nok til at forbrenningen ikke påvirkes av mindre motstand i overgangskonen. Men i det tilfellet hvor du får lavere fart/ inntrengning, er trykket for lavt til å gi maksimal trykkoppbygging uten motstand i overgangskonen, forteller Alm.
Det ser dermed ut til at det er de kalde testene som gir mest korrekt resultat, mens resultatene med varm patron er «feil».
Vi har for sikkerhets skyld kontaktet B&P via importør Magne Landrø AS. Kjemikerne hos B&P er på saken, og vi kommer tilbake til det senere hvis de skulle komme med opplysninger som peker i en annen retning.