<p>Sogn 2019: – En ordentlig norsk returbukk. Det er hva jeg ønsker meg mest, hvisker Kristian Myrmel (36) mens han balanserer i vestnorsk steinur på vei til post.</p><p>Vi er på <a href='https://www.jeger.no/hjortejakt' target='_self'>hjortejakt</a> i Høyanger kommune i det nye Vestland fylke. Bratt og fælt med stein, her er det ikke mulig å komme seg stille nok til post. Men det er et langt jag driverne skal gå, og mange hjorter kan befinne seg unna hørevidde. Likevel, som på automatikk, hvisker Kristian:</p><p>– Det er altfor mange kraftige gevir med mange tagger på norske, malingsflassede låvevegger. Et skikkelig returtrofe, med så få tagger som mulig, er mye vanskeligere å få. Det er mye mer gjevt, synes jeg.</p><p><em>Les også</em> <em><a href='https://www.jeger.no/hjortejakt/hjortejegerens-supertips' target='_blank'>hjortejeger Joar Søhoels beste jakttips</a></em>  </p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirjakt-viltforvaltning-2/8117850-1-nor-NO/gevirjakt-viltforvaltning-2-crop980.jpg" width="980" height="652"  style="border: 0px;" alt="Gevirjakt-Viltforvaltning-2" title="LOKKJAKT: – Det er noe av det mest spennende som finnes. Og jeg håper det en dag kommer en riktig gammel en." /><div class='alternativeImgTextNormal'>LOKKJAKT: – Det er noe av det mest spennende som finnes. Og jeg håper det en dag kommer en riktig gammel en.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Kjappe skudd</h3><p>Vi har passert en stor ur og nærmer oss posten. Det blir raskt klart for oss at her blir det trange forhold. Jaget hjort er naturligvis for smart til å krysse åpent lende, og vil 99 prosent sikkert heller velge det 10–20 meter brede skogbeltet mellom steinskrenten og det loddrette stupet som stikker mange hundre meter opp over oss.</p><p>Når dyrene kommer, vil de være skjult av trær helt til like før skuddøyeblikket. Vi har et sekund til å stoppe dem, og i løpet av det påfølgende sekundet må skuddet slippes. Beslutninger må tas raskt – og de bør være velfunderte.</p><p>Kristian og jeg finner hvert vårt sete i steinmassene. Her er det snakk om å sitte like nedenfor dyretråkket, vente til dyrene er på høyde og så skyte på de få plassene kulefanget ikke bare består av berg. 10–15 meter, ja, kanskje bare fem. </p><p>– Dette kommer til å bli tett på. Men spennende blir det! flirer Kristian lavt.</p><p>– På post. Dere kan begynne å jage! melder han på radioen til driverne.</p><p><em>Les om Julie Helle Felles <a href='https://www.jeger.no/hjortejakt/magisk-moete-med-kronhjorten' target='_blank'>magiske møte med kronhjorten</a></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirjakt-viltforvaltning-3/8117854-1-nor-NO/gevirjakt-viltforvaltning-3-crop980.jpg" width="980" height="993"  style="border: 0px;" alt="Gevirjakt-Viltforvaltning-3" title="STORT VS. LITE: – Hvorfor er vi opptatt av om geviret er størst mulig? Bør ikke uttaket være til det beste for bestanden, spør Kristian." /><div class='alternativeImgTextNormal'>STORT VS. LITE: – Hvorfor er vi opptatt av om geviret er størst mulig? Bør ikke uttaket være til det beste for bestanden, spør Kristian.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Timevis med smyging</h3><p>For å forstå Kristians pasjon for andre trofeer enn det som er mainstream i Norge, blir vi med bekjentskapen Svend Arne Vee til Skottland. Svend Arnes historie satte i gang det som ble avgjørende for Kristian.</p><p>Skottland 2010: Svend Arne stirrer spent mot knausen der stalkeren nettopp forsvant. Under dem faller highland-terrenget rolig noen hundre meter før det møter innsjøen i dalbunnen. I den gresskledte fjellsiden brøler flere brunstbukker om kapp mens de prøver å holde sine harem samlet. Innpåslitne konkurrenter er det mange av, så det krever styrke å beholde posisjonen som kollenes Cassanova.</p><p>Hodet til stalkeren dukker opp bak bergnabben. Vi kan se han sitrer i hele kroppen når han halvt småløper tilbake til oss. </p><p>– There, there is a… There is a shootable one! It is… it´s a…</p><p>Stalkeren er så ivrig at han stammer. Han drar med seg Svend Arne og kryper flatt tilbake over bakkekammen. Like etter lyder et skarpt riflesmell.</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/hjortejakt/guide-til-hjortejakt' target='_blank'>Guide til hjortejakt</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirjakt-viltforvaltning-4/8117858-1-nor-NO/gevirjakt-viltforvaltning-4-crop980.jpg" width="980" height="692"  style="border: 0px;" alt="Gevirjakt-Viltforvaltning-4" title="THE SWITCH: Svend Arne Vee opplevde å felle det gjeveste mulige trofeet i Skottland: Returbukk med bare øyetagger og lange spyd." /><div class='alternativeImgTextNormal'>THE SWITCH: Svend Arne Vee opplevde å felle det gjeveste mulige trofeet i Skottland: Returbukk med bare øyetagger og lange spyd.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>The switch</h3><p>Gliset til stalkeren går fra øre til øre. Svend Arne smiler også, men har ikke helt skjønt ennå hvor gjevt trofeet egentlig er. </p><p>På skuddplassen hundre meter nedenfor ligger bukken. Geviret er spesielt, med kun øyetagger og to lange spyd. Revirbukken ser faktisk litt unnselig ut. Den minner mer om en to og et halvt-årig firetagger med abnormt lange toppspyd. Men særlig én ting bryter med dette: Ansiktet har en lang snute, mye lengre enn et ungdyr.</p><p>– This is an old one. A killer, proklamerer stalkeren med skotsk patos og fryd. </p><p>En bukk med et slikt gevir kalles «switch» og er den ultimate returbukk, forstår vi etterhvert. Ultimat fordi mangelen på tagger betyr at den har vært nedadgående i flere år allerede. I tillegg fordi den med de lange spydene kan skade andre bukker mer effektivt enn særlig dem med krone i toppen. Det den mangler av krefter mot en sterk toppbukk, kan den altså ta igjen med sitt unike våpen. Den gamle bukken hadde trolig dessuten bra med krefter igjen, ettersom han klarte å holde tjue koller og ungdyr i haremet. </p><p>Vi forstår at det er spesielt når stalkeren forklarer at det går mange år mellom hver gang han får anledning ta ut en switch. Her vil det vanke gratulasjoner på pub'en i kveld, både for skytter og stalker.</p><p><em><a href='https://www.jeger.no/skinn-og-trofe/gevir-som-trofe-fra-storviltjakt' target='_blank'>Lær å lage dine egne gevir til veggen</a></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirjakt-viltforvaltning-5/8117862-1-nor-NO/gevirjakt-viltforvaltning-5-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Gevirjakt-Viltforvaltning-5" title="I SKOTTLAND: Kristian lærte at trofeer med mindre enn 14 tagger kan være mer gjevt." /><div class='alternativeImgTextNormal'>I SKOTTLAND: Kristian lærte at trofeer med mindre enn 14 tagger kan være mer gjevt.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Skyter kun gamle dyr</h3><p>Skottland 2012: Inspirert av Svend Arnes fortelling, har Kristian tatt turen til samme terreng, midt i brunsten. På storgodset skytes det kun gamle bukker. Hjort på vei opp skal alltid spares. </p><p>– Man trenger ikke være rakettforsker for å forstå at stammen blir sunnere og mer overlevelsesdyktig når store bukker får kollene i tidlig brunst. Det medfører tidligere fødsler om våren, større kalver og igjen høyere slaktevekter i hele bestanden, sier Kristian mens vi nyter en øl foran peisen etter å ha installert oss. </p><p>Stedet er nydelig, terrenget majestetisk og godset stort. En stalker er ansatt for å ta seg av hjorteforvaltning og guiding. En ghillie, stalkerens assistent, er fast innleid i jaktsesongen som er et par måneder lengre enn vår. Jakten ledes alltid av stalkeren og absolutt ingen får jakte på egen hånd. Hvert enkelt fellbart dyr velges med omhu. Og nåde den som skyter feil bukk!</p><p>Reisen har vært lang og det har alt vært mørkt i noen timer. Vi skal tidlig opp og alle vil stille med uthvilt hode for å nyte jakten. Kristian reiser seg fra sofaen: </p><p>– Ingen whisky i kveld. Men når returbukken ligger i bakken, skal vi ha en god en. Er det en switch, skal det være en virkelig vellagret en. God natt – drøm om få tagger!</p><p><strong>LES OGSÅ:</strong> <a href='https://www.jeger.no/jakt-og-samfunn/jegerjuss/naar-skuddet-ikke-sitter' target='_blank'>Når skuddet ikke sitter</a></p><a></a><h3>Vil gjøre det bedre</h3><p>Etter at alle gjestejegerne har testskutt <a href='https://www.jeger.no/jaktvaapen' target='_blank'>våpnene</a>, tar vi plass i Land Roveren. På stive bladfjærer humper vi på steinete grusveier langs Postman Pat-steingarder. Stalker Koa Bowyer forklarer at vi skal bruke båt for å komme oss helt i utkanten av terrenget. At det er bukk der, er han helt sikker på. Spørsmålet er bare hvor høyt vi må gå for å finne en «shootable». </p><p>– Vi så en ordentlig gammel bukk der forrige uke. Han hadde bare en håndfull koller, så jeg håper han ikke har reist av sted for å hente flere. Men det vil garantert være noen flere velvoksne bukker der.</p><p>Vel i land etter båtturen løfter Koa kikkerten til øynene. Han gransker lenge før han vender seg til oss:</p><p>– Det er en hårfint skytbar bukk cirka femhundre meter oppe i lia. Vil dere kikke?</p><p>Han rekker oss <a href='https://www.jeger.no/jaktutstyr/test-kikkerter' target='_blank'>kikkerten</a>. Bukken har relativt høyt gevir og vi teller to tagger i toppen. På venstre side er bare fire tagger utviklet, så den teller totalt ni. Koa er likevel sikker på at dette er en «moden» hjort og ikke en ungdom på vei opp. </p><p>– But we could do better than this!</p><p>– Han er fin!</p><p>Stalkeren er altså ikke helt fornøyd. Han ønsker å gi seg terrenget i vold for å se om vi finner en med enda sikrere tegn på retur. Helst en bukk på 12-14 år. </p><p>Vi går på rekke. Stalkeren først, så gjeste-jegerne, og ghillien til slutt. Det første stykket trasker vi gjennom våt myr. Innimellom stopper Koa og kikker. Vi hører bukkene brøle. Noen har harem, andre ikke. </p><p>Idet vi er i ferd med å klive over en knaus, hører vi med ett voldsom brøling på motsatt side. Koa signaliserer at vi skal vente mens han sjekker. Vi kjenner forventningen stige. Når stalkeren kommer ålende tilbake, vinker han at vi må ned på magen. Her er det trolig dyr rett på andre siden!</p><p>Avtalen er at Kristian prøver først. Forbi gresstuster og blåbærlyng ormer han seg fram etter Koa. De finner skjul bak en stein og Koa gir Kristian riflen. Et blikk mellom de to, og Kristian avsikrer. Skuddet går.</p><p>– Reload! kommanderer Koa. Kristian repeterer og fortsetter å sikte noen sekunder – før armen går i været og gliset brer seg:</p><p>– Yeeess! Han falt! Og han er fin!</p><p>Bukken i gresset er gammel. Syv tagger, godt på vei til å utvikle spyd i toppen. Men ingen switch. På god vei til å bli det – om den hadde overlevd et år til med aldring, karrig vinterbeite – og jegere fra Norge.</p><p><a href='https://www.jeger.no/jaktklaer/test-jaktdresser' target='_blank'>Les også vår test av jaktdresser</a></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirjakt-viltforvaltning-6/8117866-1-nor-NO/gevirjakt-viltforvaltning-6-crop980.jpg" width="980" height="673"  style="border: 0px;" alt="Gevirjakt-Viltforvaltning-6" title="VELLYKKET: Håkon Østerbø fikk gleden av å felle kalven under jakten Kristian var med på i Sogn." /><div class='alternativeImgTextNormal'>VELLYKKET: Håkon Østerbø fikk gleden av å felle kalven under jakten Kristian var med på i Sogn.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Kalven som gledet jegeren</h3><p>Tilbake i Sogn, 2019: Under spaningen dagen før har vi fått bekreftet at det står dyr i området som skal drives av. Ustabil vind gjør at vi har satt poster i begge ender. Nå har naboguttene Håkon og Endre Østerbø tatt ut høyde og melder om ferske far:</p><p>– Kolle og kalv – og et større dyr.</p><p>Dyrene er kanskje allerede på vei mot oss! Men i samme sekund kjenner vi det; lett kjøling fra en trekk i nakken.</p><p>Så smeller det fra midt i jaget. Kristian gliser fornøyd med et lite «Yess!». Driver Håkon melder at han har skutt kalv, men ikke fikk sikker mulighet til å følge opp med skudd på kollen som løp tilbake. </p><p>– Skal jeg følge kollen eller fortsette jaget? </p><p>Bakposten melder også om dårlig vind. Med feil vind i begge retninger, velger driverne et forsøk på å følge etter kollen i drevet.</p><a></a><h3>Vanskeligere i Norge</h3><p>På vei fra post gleder Kristian seg over fallet. Vi fikk en kalv, og den ble skutt av driverne. Dette er god jakt, mener han.</p><p>– Jeg gleder meg akkurat like mye over en kalv som en bukk. Det er selve jakten som fasinerer meg – og det å ta ut de riktige dyrene. Når man innfrir målene, blir man fornøyd, understreker han. </p><p>Men det største målet er fortsatt å gleden av å felle returbukk i Norge. Virkelig gammel, med få tagger. Det kommer ikke til å bli lett, medgir han.</p><p>– Nei, det finnes ikke mange slike. Vi tar ut altfor mange ungbukker. Altfor mange rett foran toppen. Dermed blir det skrint. Og så er vi jo prisgitt norsk natur og vegetasjon, hvor vi ofte har dårlig oversikt. Det er noe ganske annet å drive selektiv jakt i Norge enn i Skottlands åpne highlands, påpeker han.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirjakt-viltforvaltning-7/8117870-1-nor-NO/gevirjakt-viltforvaltning-7-crop980.jpg" width="980" height="654"  style="border: 0px;" alt="Gevirjakt-Viltforvaltning-7" title="RETUR: Denne bukken er gammel, og i ferd med å utvikle spyd i toppen. Men det er ingen switch verdt en vellagret whisky." /><div class='alternativeImgTextNormal'>RETUR: Denne bukken er gammel, og i ferd med å utvikle spyd i toppen. Men det er ingen switch verdt en vellagret whisky.</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Vellagret på vent</h3><p>Det ble ingen switch i Skottland. Og foreløpig har ikke Kristian nådd målet om norsk returbukk. Den beste whiskyen ligger fortsatt lagret. Men den er klar den dagen gammelbukken ligger i lyngen. </p><p>– Hjemmebrent liker jeg ikke. Det lukter vondt, smaker vondt og gjør vondt i hodet dagen etterpå. Men fyttirakkern som jeg gleder meg til den whiskyen! Det beste i livet er det vi har i vente! sier han med et bredt smil.</p><div class="factboxwrap">
<h3>Vil ikke moralisere</h3>
<div class="factbox">
<p>Kristian Myrmel understreker at man skal glede seg over flotte <a href='https://www.jeger.no/skinn-og-trofe' target='_self'>trofé</a>, også bukker med mange tagger. Selv har han felt to norske medaljebukker, noe som var stas.</p>
<p>– Problemet er bare at vi tar for mange slike. Det handler om kunnskap og disiplin i forhold til hvordan man forvalter en viltstamme til å bli sterk. Men i tillegg handler det om hva vi gjør til et gjevt trofé: Det finnes mange færre returbukker på 12-13 år enn det finnes 14-taggere på 8-10 år. Det vakreste er beviset på selektivt uttak og god forvaltning, synes jeg. </p>
<p>Kristian understreker at han ikke er mot troféjakt hvis den bestandsmessig er holdbar og velfundert til beste for bestanden.</p>
</div>
</div>


– Skotsk troféjakt er som duften av en vellagret whisky, mens norsk gevirjakt ofte er som dunsten av heimbrent.
For jegerprofilen Kristian Myrmel er det gjeveste trofeet de gevirene med færrest tagger. 

På jakt etter hjortegevir med færrest tagger

<p>For mange storviltjegere er geviret et minne om jakta og jaktopplevelsene, noe man kan huske tilbake på når man kaster et blikk på stueveggen eller trofésamlinga. Mange vil gjerne ha geviret fint montert på veggen – og det er egentlig ikke veldig hokus pokus:</p><p>Montering av gevir er noe som mange jegere kan gjøre selv. Det krever riktignok litt kunnskap om hvordan du går fram for å få et godt resultat. I tillegg forutsetter det noen timer med arbeid, men det kan være en fin syssel i etterarbeidet av jakt-inntrykkene.</p><a></a><h3>Får gode skussmål</h3><p>Toralf Talgø fra Ålvundeid i Sunndal har montert gevir av hjort, villrein, elg og rådyr i over tjue år. Det begynte med hans egne interesse for gevir, og montering av hjortegevir fra jakta. </p><p>– Etterhvert kom det spørsmål om montering for andre jegere, både på jaktlaget og nærområdet. Så nå får jeg hvert år cirka 30–40 gevir til montering, forteller han. </p><p>Gjennom åra har han skaffet seg mye kunnskap og erfaring. Det medfører såpass godt håndverk at han av gevirdommere omtales som svært dyktig.</p><p><em>Les også om Kristian Myrmel som mener <a href='https://www.jeger.no/skinn-og-trofe/paa-jakt-etter-hjortegevir-med-faerrest-tagger' target='_blank'>geviret med færrest tagger er det gjeveste</a></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirmontering-02/8161389-1-nor-NO/gevirmontering-02-crop980.jpg" width="980" height="1405"  style="border: 0px;" alt="Gevirmontering-02" title="Innfelt medalje: Gevirdommer Asbjørn Ødegård og Toralf fant på å felle inn gevirmedaljen i gevirplata. En ny variasjon? (Foto: Asbjørn Ødegård)" /><div class='alternativeImgTextNormal'>Innfelt medalje: Gevirdommer Asbjørn Ødegård og Toralf fant på å felle inn gevirmedaljen i gevirplata. En ny variasjon? (Foto: Asbjørn Ødegård)</div>            
    
    
    
</div><a></a><h3>Må ha ferske hoder</h3><p>JEGER har spurt Talgø om en oppskrift på hvordan han går fram for å klargjøre hjortegevir for montasje. De sammen trinnene vil gjelde uansett om det er et <a href='https://www.jeger.no/raadyrjakt' target='_blank'>rådyr</a> eller en <a href='https://www.jeger.no/elgjakt' target='_blank'>elg</a> som skal opp på veggen, sjøl om det krever litt ulik størrelse på kokekar og bakplater. Her forklarer han hvordan han går fram.</p><p>– Det er veldig viktig å få hjortehodet i fersk tilstand. Et hode som har ligget og tørket eller surnet, er et dårlig utgangspunkt: Det er vanskelig å få reint og hvitt. Først flår jeg fra undersida og opp mot øynene og nesen. Deretter snur jeg hodet og snitter skinnet mot rosenkransene, før jeg flår ned igjen, forklarer han.</p><p><strong>Dette trenger du:</strong></p><ul>
<li><a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/vedlikehold-av-utstyr/slik-soerger-du-for-at-jaktkniven-holder-seg-skarp' target='_blank'>Skarp kniv</a></li>
<li>Sag</li>
<li>Kokekar stort nok for skallen</li>
<li>Hydrogenperoksid (kan være vanskelig å skaffe). Domestos dorens kan også brukes, men kan gi litt grønnskjær.</li>
<li>Vinkelsliper eller annen egna kappsag</li>
<li>Slipepapir</li>
<li>Stålbørste</li>
<li>Bor/ batteridrill</li>
</ul><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirmontering-1/8161393-1-nor-NO/gevirmontering-1-crop980.jpg" width="980" height="1475"  style="border: 0px;" alt="Gevirmontering-1" title="1. Kapping" /><div class='alternativeImgTextNormal'>1. Kapping</div>            
    
    
    
</div><p><strong>1. Kapping:</strong> Toralf bruker håndsag. Her ser du hvor han legger sagsnittet – i underkant av øyebeinet og midt i overkjeven. Det brukes forskjellige redskap til dette, til og med motorsag, men det kan bli litt flisete og grisete.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirmontering-2/8161397-1-nor-NO/gevirmontering-2-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Gevirmontering-2" title="2. Fjerne hjerne" /><div class='alternativeImgTextNormal'>2. Fjerne hjerne</div>            
    
    
    
</div><p><strong>2. Fjerne hjerne:</strong> Når skallen er kappet på riktig måte, er det åpning til hjernen. En smal kniv brukes for å ta ut hjernemassen. – Da kan vi lese tankene til <a href='https://www.jeger.no/hjortejakt' target='_blank'>hjorten</a>, spøker Toralf. På bildet skjæres øyet løs fra undersiden, før mest mulig kjøtt renskes bort fra skallen.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirmontering-3/8161401-1-nor-NO/gevirmontering-3-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Gevirmontering-3" title="3. Dekkes med plast" /><div class='alternativeImgTextNormal'>3. Dekkes med plast</div>            
    
    
    
</div><p><strong>3. Dekkes med plast:</strong> Nå tar Toralf et stykke plast, så stort at det dekker karet som skal brukes til koking. I plasten skjærer han to hull for rosenkransene. Fra disse hullene skjærer han et snitt ut til hver side. Plasten legges over skallen og teipes fast rundt rosenkransene, før snittene ut til sidene teipes med gaffa.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirmontering-4/8161405-1-nor-NO/gevirmontering-4-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Gevirmontering-4" title="4. Damping" /><div class='alternativeImgTextNormal'>4. Damping</div>            
    
    
    
</div><p><strong>4. Damping:</strong> Det er ikke noe i veien for å koke skallen, men damping er bedre og går mye raskere (ca. 20 minutt). Toralf har bygd sitt spesielle dampekar selv. Det er i aluminium med innbygd varmeelement, og har doble vegger med isolasjon mellom. Før skallen legges oppi, legger han i ei rist og fyller noen liter vann i karet, slik at vannet ikke rekker opp til skallen. Her ser vi at plasten dekker over kokekaret, mens kantene er teipet fast på utsiden av karet for å stenge mest mulig av dampen inne. Gjennomsiktig plast gjør at du ser når kjøttrestene løsner fra skallen.</p><p>Tidligere brukte Toralf en stor kjele og fyrte med to primuser. Med koketid på to timer, ble det mye arbeid med å pumpe to primuser. Men det er ellers ikke noe i veien for å bruke en stor kjele og for eksempel en stor, frittstående kokeplate.</p><p><em>Les også om hva som er nødvendig for at<a href='https://www.jeger.no/jegerskolen/indremedisin-for-jegere' target='_blank'> dyrene vi skyter på dør så raskt som mulig</a></em></p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirmontering-5/8161409-1-nor-NO/gevirmontering-5-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Gevirmontering-5" title="5. Spyling" /><div class='alternativeImgTextNormal'>5. Spyling</div>            
    
    
    
</div><p><strong>5.  Spyling:</strong> Etter dampkoking spyles skallen med høytrykksspyler, slik at kjøttrestene slipper. Du kan spyle med hageslange og/ eller bruke kniv. Muskelfestene mot nakken sitter alltid godt fast.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirmontering-6/8161413-1-nor-NO/gevirmontering-6-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Gevirmontering-6" title="6. Bleking" /><div class='alternativeImgTextNormal'>6. Bleking</div>            
    
    
    
</div><p><strong>6. Bleking:</strong> Til bleking brukes hydrogenperoksid, som er blitt vanskelig å tak i de siste åra. Toralf klarer seg denne høsten, men er usikker på hvordan det blir med blekestoff framover. Til dette arbeidet er det viktig å bruke tette hansker for ikke å få blekestoffet på huden. Han legger biter av tørkepapir over hele skallen, og bruker en pensel for å fukte papiret med hydrogenperoksid.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirmontering-7/8161417-1-nor-NO/gevirmontering-7-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Gevirmontering-7" title="7. Tett plastpose" /><div class='alternativeImgTextNormal'>7. Tett plastpose</div>            
    
    
    
</div><p><strong>7. Tett plastpose:</strong> Skallen med hydrogenperoksid stenges inn i en plastpose for at stoffet skal få god virkning. Slik skal den ligge i 5-6 timer. Når blekeprosessen er ferdig, tas plastposen tas av og det fuktige tørkepapiret fjernes (husk tette hansker). Deretter spyles eller skylles skallen godt for å fjerne restene av hydrogenperoksid, før skalle og gevir legges til tørk noen dager.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirmontering-8/8161421-1-nor-NO/gevirmontering-8-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Gevirmontering-8" title="8. Klar for finjustering" /><div class='alternativeImgTextNormal'>8. Klar for finjustering</div>            
    
    
    
</div><p><strong>8. Klar for finjustering:</strong> En skalle blir sjelden helt riktig kappet. Nå legges skallen på et rett underlag og justeres med kiler, slik at den ligger i ønsket stilling. Så drar Toralf en blyant rundt skallen med «medfar» i riktig høyde der skallen skal ligge inn mot plata.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirmontering-9/8161425-1-nor-NO/gevirmontering-9-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Gevirmontering-9" title="9. Nøyaktig tilpassing" /><div class='alternativeImgTextNormal'>9. Nøyaktig tilpassing</div>            
    
    
    
</div><p><strong>9. Nøyaktig tilpassing:</strong> En vinkelsliper med kappeskive for stål brukes for å skjære nøyaktig langs blyantstreken. Under skallen, der skiva ikke når til fra utsiden, legges vinkelsliperen litt på skrå for å skjære bort beinmasse som når inn mot plata.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirmontering-10/8161429-1-nor-NO/gevirmontering-10-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Gevirmontering-10" title="10. Finsliping" /><div class='alternativeImgTextNormal'>10. Finsliping</div>            
    
    
    
</div><p><strong>10. Finsliping:</strong> Et bredt slipepapir festes på benken før undersida på skallen legges mot slipepapiret og skallen dras fram og tilbake. Slik slipes skallen helt rett på undersiden.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirmontering-11/8161433-1-nor-NO/gevirmontering-11-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Gevirmontering-11" title="11. Rengjøring" /><div class='alternativeImgTextNormal'>11. Rengjøring</div>            
    
    
    
</div><p><strong>11. Rengjøring:</strong> Nå tar Toralf en metallbørste og børster hele geviret grundig, men forsiktig. Med dette fjernes lort som ligger inne i strukturen på geviret, noe som gjør geviret blankere.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirmontering-12/8161437-1-nor-NO/gevirmontering-12-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Gevirmontering-12" title="12. Skruefeste" /><div class='alternativeImgTextNormal'>12. Skruefeste</div>            
    
    
    
</div><p><strong>12. Skruefeste:</strong> Tre skruefester borres i skallen bakfra. Ett i midten foran åpningen til hjernen (som bildet viser), og to bakerst på skallebeinet.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirmontering-13/8161441-1-nor-NO/gevirmontering-13-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Gevirmontering-13" title="13. Montering" /><div class='alternativeImgTextNormal'>13. Montering</div>            
    
    
    
</div><p><strong>13. Montering:</strong> Toralf lager gevirplater sjøl. Han måler nøyaktig hull for festeskruene og borrer. Så legges skallen mot plata og skrus fast. Husk: Skaller er aldri symmetriske, så å montere «midt på» nytter ikke med millimeter-mål. Bruk øyemål og skjønn.</p><div>        


    
        
    
                            <img class="img_crop_980" src="https://image-cdn.friflyt.no/var/friflyt/storage/images/media/images/gevirmontering-14/8161445-1-nor-NO/gevirmontering-14-crop980.jpg" width="980" height="651"  style="border: 0px;" alt="Gevirmontering-14" title="14. Ferdig montert" /><div class='alternativeImgTextNormal'>14. Ferdig montert</div>            
    
    
    
</div><p><strong>14. Ferdig montert:</strong> Her ligger ferdig monterte gevir klare til henting. Alle er et minne om en jakt og en pryd på veggen, enten de er små eller store.</p>


Mange gevir fra jakta på hjort ender i naturen eller i en haug bak slaktebua. Men et gevir kan bli et fint og dekorativt minne fra jakta. Lær hvordan du monterer geviret selv. 

Gevir som trofe fra storviltjakt

Jeger slår et slag for å utnytte hele viltressursen. Her lærer du om å behandle skinn og hvordan du kan bevare minnet om en vellykket jakt med et trofé på veggen. 

Skinn og trofé

På jakt etter hjortegevir med færrest tagger

Gevir som trofe fra storviltjakt

ABONNERE

OM JEGER

Kontakt