Jaktkniver til slakt og tur

Stålkvalitet og hardhet

Hvilket stål som er det beste er umulig å gi ett svar på. Det avgjøres av knivens bruksområde. Knivstål består av legeringer av jern og karbon. Høyere karboninnhold gir hardere stål.

Det finnes mange ulike legeringer som benyttes i kniver, og i testen oppgir vi de ulike ståltypene slik at du selv kan finne ut mer om stålet i en jaktkniv du vurderer å kjøpe. Noen grunnprinsipper rundt hardhet og styrke i stålet er greit å kjenne til: 

Fordelen med hardt stål er: 

• Skarp egg 

• Kniven tåler mer bruk før den blir uskarp

Ulempen med hardt stål er: 

• Stålet er sprøere enn mykere stål. Blir det for sprøtt risikerer du at bladet brekker eller chipper, det vil si at små biter brekker av når du bruker eggen mot hardt materiale som for eksempel bein.

• Det krever mer tid og arbeid å bryne opp en knivsegg i hardt enn i mykt stål. Ganske enkelt fordi verktøyet ikke tar like godt. 

• Stål med mye karbon er mer utsatt for rust

Som jeger bør du være oppmerksom på hvor hard stålet i kniven du jakter med er. For å finne ut om kniven har hardt eller bløtt stål kan se hva produsenten oppgir. Hardheten oppgis i Rockwell, som er den internasjonale standarden for å måle hardhet i metall.

C-skalaen er mest brukt, og du vil se at produsentene oppgir hardhet i HRC som betyr Rockwells C-skala. Ligger hardheten rundt 53 HRC har du mykt stål i jaktkniven, mens hardhet over 57 er hardt stål.

Men ikke se deg blind på hva produsenten oppgir, det er flere variabler som avgjør om knivbladet får god kvalitet. Blant annet riktig varmebehandling når stålet herdes og hvor god produsenten har vært til å få ut uønskede stoffer fra stålet. 

Hardhet over 57 er hardt stål.

Jaktkniver i rustfritt stål

Et knivblad består av en blanding av jern og karbon med innblanding av blant annet krom, mangan og vanadium. Riktig stålblanding og smiprosess inkludert herding vil gi et blad som er hardt nok til at det holder lenge på skarpheten, men samtidig må ikke stålet bli sprøtt slik at biter brekker av eggen. Blir stålet for bløtt vil eggen derimot fort bli sløv da den bøyer seg eller rett og slett slites ned og blir rund. 

Skal vi ha jaktkniv med et såkalt rustfritt stål, må innhold av krom være på over 11-12%. Imidlertid går det utover seigheten slik at stålet blir sprøere. Det er viktig å merke seg at selv om man har en jaktkniv med betegnelsen rustfritt stål, så er den ikke 100% rustfritt. Alle ståltyper vil ruste til slutt, så rustmotstandig er et bedre ord etter min mening. 

Les også

Test av 160 jaktrifler

På jakt etter rifle? JEGER har testet 160 rifler og laget en guide til deg som skal kjøpe jaktrifle. Her finner du all info du behøver om merke, rifletype, kaliber, presisjon og valg av riflestokk.

Forskjellige betegnelser på stål

Sandvik 14C28N som bladet på Muela Rhino og Helle GT og Helle Nord er smidd av, er et stål med meget god rustmotstand på grunn av et moderat karboninnhold. Dette er et velegnet stål til generelle brukskniver. For jaktkniver med denne ståltypen bør man typisk litt opp i pris for å få kniver med god herding, men de holder til gjengjeld ganske godt på eggen. 

På Helle Gaupe finner vi 12C27 stål i bladet, som også er et godt stål til brukskniver som i likhet med 14C28N stålet har et moderat karboninnhold og de to ståltypene er ganske like i praksis. Med 12C27 stål i bladet bør man også unngå de rimeligste knivene som gjerne ikke har så god herding. 

Fällkniven F1 har VG7-legering som er ganske lik VG10-legeringen som Fällkniven har brukt tidlligere. Det har gitt disse jaktknivene et godt rykte med solid blad i hardt stål med langvarig skarphet. VG7 har noe mindre innhold av krom og molybden enn VG10 og vil derfor være noe mindre rustmotstandig, men ha en seigere egg. VG10-stålet er av en del kravstore brukere blitt beskrevet som litt for sprøtt. 

141116N er et stål som er ganske likt 12C27 og 14C28N og er det stålet vi finner hos Brusletto Hunter, Falken og Ustaoset. Stål med tilnærmet samme egenskaper er det også i Gerber Moment Large (5Cr15MoV) og Downwind-modellene (5Cr15MoV). I samme stålgruppe finner vi Böhler 690 som bladet på Brusletto Femund er laget av. 

Tang eller rottehale?

Sammenføyningen mellom knivblad og skaft er kritisk for jaktknivens styrke. Beste løsning er full tang, som betyr at skaft og blad er laget av et stykke stål. Skaftdelen er tilnærmet like bred og lang som materialet som legges på som grep. Som regel har knivblad med full tang et par skruehull slik at skjefteplatene kan skrus på.

Alle som har laget kniv på sløyden har vært borti knivblad med rottehale. Her er bladet relativt tynt med en flat stålstang laget av et stykke stål. Dette festes i grepet. Rottehalen går ikke gjennom grepet. Fordelen med rottehalen er at grepet kan bearbeides ganske mye før du kommer inn på stålet.

En annen variant er et gjennomgående tynt stålstykke, akkurat som en rottehale, men som festes i en holk bak på skaftet.

Siste variant er å feste knivbladet direkte på skaftet uten at metallet går bakover. Det er heldigvis sjeldent, og brukes som regel i kniver som er mer til pynt enn bruk. Her er det lett å brekke knivbladet fra skaftet.  

Les også

Stor test av rifleammunisjon

Test av ammunisjon til rifle i ulike kalibre: Dagens store utvalg kuler på markedet gjør at du enklere finner ammunisjon som passer din jaktform – og ikke minst rifla di. Så hvilket storviltkaliber bør man velge? Les våre anbefalinger her.

Slik testet vi jaktkniver

Hvordan finner vi den beste jaktkniven? Vi har vurdert knivene ut fra følgende kriterier: 

·       Skarphet rett fra esken (papirtesten)

·       Evne til å holde eggen skarp under belastning (skjæring i tre)

·       Skarphet etter å ha blitt brynet opp i en Lansky jigg (ny papirtest)

·       Stålkvalitet 

·       Kvalitet og utforming av skaft og fingervern (godt grep også for våte hender)

·       Knivens egnethet til å flå (pluss for bladets utforming og/eller utvommingskrok)

·       Egnethet for å spikke tre (alt fra bålpinner til å flise opp vedkubber)

·       Finish

En test vil imidlertid aldri bli helt objektiv, og er i beste fall veiledende. Det er derfor opp til deg selv å velge hva du vil legge vekt på om du skal ha ny jaktkniv. 

* Papirtesten utføres ved å holde et A4-ark vertikalt i den ene hånden. Kniven skal skjære slisser av papiret uanstrengt uten av det rives eller får stopp underveis. 

* Vi oppgir stålkvalitet i bladene der hvor vi har funnet det. Dette er opplysninger fra produsentene. Det finnes mange ulike legeringer, så ønsker du å finne ut mer om legeringen i de knivene du er interessert i, er det fornuftig å søke på nett eller snakke med fagfolk.

Les også

Test av 60 jakthagler

Guide til valg og tilpasning av hagle og sjekkliste ved kjøp av brukt hagle. Se våre tester av 60 hagler og patroner.

Oppbevaring og vedlikehold av jaktkniv

Har du funnet en god jaktkniv som du er fornøyd med, vil den kunne vare livet ut og i flere generasjoner om den blir godt tatt vare på. Når du har brukt kniven, bør den vaskes. Er du ute i naturen, finn en elv og stikk kniven i vannet. Tørk rent med et papir.

Er du hjemme, bør du bruke varmt vann fra springen og en vaskebørste. Husk å føre børsten fra ryggen av kniven mot eggen. Du bør også kvesse kniven når den begynner å bli uskarp.

Det enkleste er å kjøpe et sett med jigg som gjør at du kan kvesse i samme vinkel fra begge sidene med steiner av ulik hardhet. Husk olje eller vann når du kvesser, for å unngå å ødelegge eggen. Når kniven ikke er i bruk bør den oppbevares i slira.

Ikke la jaktkniver ligge å slenge i skuffer uten slire, for da blir de fort uskarpe.

Noen av jaktknivene i testen har treskaft, mens andre har skaft av gummi eller kunstfiber. Treskaftene krever mer vedlikehold i form av olje, men så er de til gjengjeld jevnt over penere å se på enn skaft av kunstfiber eller gummi som er vedlikeholdsfrie hvis vi ser bort fra vask og rens. Renhold er uansett viktig uansett skaftmateriale. En kniv bør vaskes og tørkes før den settes tilbake i sliren for å unngå rust og ikke minst med tanke på slaktehygiene.