Bukkejakta er i gang, og vi gjør de siste forberedelser før vi saler på og forsvinner ut i felten. Det er grytidlig morgen og stummende mørkt da vi nærmer oss første post, liggende vest for gården. Vi er i herlige Østfold og det er alltid stor spenning knyttet til premieredagen. På vei inn hadde vi skimtet en bukk i det fjerne, men den kom faktisk i vår retning, så her var det håp og bedre lysforhold på gang. 

Stillheten i skogen er til å ta og føle på. Der! Et knekk av kvist - han er i nærheten. Det går en god stund uten at noe mer skjer. Arne ser på meg, og tar en avgjørelse. Han peker - Vi flytter oss litt, Marit! Ny plass og forsiktig lokking. Etter snaue 10 minutter hører vi et dyr som kommer i full fart, trampende med hese brøl. Den er fortsatt utenfor synsvidde, men vi nærmest kjenner og føler dens tilstedeværelse. Men så blir det plutselig stille, veldig stille, før vi skimter en bukk der den forsvinner inn i tetteste skogen – Pokker! Løpet var kjørt. En meget årvåken bukk, som vet å verne området og sitt eget liv – for denne gang… 1-0 til bukken.