Det er dessverre en realitet at opptil 50 prosent av alle (ny)fødte rådyrlam i en del områder blir tatt og spist av rødreven som også har mange små å mette i et nærliggende hi. Derfor har jeg til alle tider hevdet at jakt på rådyr og rev egentlig er to sider av samme sak!
Nå er det en rekke faktorer som påvirker den endelig størrelsen av mer eller mindre lokale rådyrbestander som er i kontinuerlig endring. Vintre med mye snø og lange kuldeperioder vil naturlig nok kunne redusere antall rådyr ganske betydelig, og den verste faktoren er når jaktområdet ditt får besøk av ei gaupe eller to. Erfaringsmessig er dette nærmest for en tragedie å regne og kan redusere bestanden til et minimum for en lang periode.
VERSTE PREDATOR: Rødreven er rådyrlammenes største fiende og gjør mange steder store innhugg i artens reproduksjon.
Men i et noe lengre perspektiv flytter i alle fall gaupa videre til et annet område når den har tatt ut såpass mange dyr at det begynner å bli vanskeligere å fange de langbeinte, men småvokste hjortedyra. Og med dagens svært marginale gaupekvoter som omtrent fylles i løpet av de to første marsdagene her på Østlandet, er denne faktoren svært vanskelig å få gjort noe med.
Derfor er det i første rekke rødrevbestanden vi virkelig kan gjøre noe med, og langt flere av oss rådyrjegere bør kunne gjøre en innsats med åtejakt og lokkejakt gjennom lange vintermåneder. For å spore til økt innsats på revejaktfronten kan det være verdt å belønne ivrige revejegere med en ekstra rådyrtillatelse som bonus for innsatsen!
Men en annen negativ faktor som faktisk kan være nesten like ille er slåmaskinen!
«Rådyrkje er i virkeligheten ikke alene og trenger ikke reddes av mennesker. Det beste du kan gjøre er å trekke deg tilbake. Mora er nemlig ikke langt unna.»
Rådyrgeita har ikke den samme fysiske evnen til å forsvare avkommet sitt på samme måten som en elg eller en hjort, og må derfor isteden satse på å gjemme kalvene på en best mulig måte. Mordyret holder seg i denne tiden mest mulig unna for at ikke rovdyr skal finne lammene ved å lete nær henne. Men morgeita husker selvfølgelig hvor hun har lagt fra seg kalvene og kommer tilbake til de med jevne mellomrom for at de skal kunne die.
Dessverre har geita en lei tendens til å føde og legge fra seg de nyfødte lammene sine i slåtteenger hvor de omtrent blir liggende på omtrent samme plassen de første to-tre ukene. Hovedtyngden av alle rådyrlam fødes i løpet av den siste uka i mai og den første uka i juni.
Og det i akkurat denne tiden hvor det i svært mange jordbruksområder er vanlig å høste førsteslåtten.
Større innsats nødvendig!
Svenske undersøkelser konkluderer med at det ikke er uvanlig at 25-40 prosent av alle rådyrlam mange steder blir kjørt i hjel av slåmaskin. Selv med økende fokus på dette problemet er det tilsynelatende vanskelig å få organisert tiltak som virkelig hjelper.
Det må være lov å si at det er, eller i alle fall har vært, liten interesse fra mange gårdbrukere for å forsøke å gjøre noe for å løse problemet. Men her bør det i mye større grad være muligheter til å engasjere lokale jegerforeninger for eventuelt å gå manngard igjennom aktuelle slåtteområder like før de blir avvirket.
I denne forbindelsen bør jo grunneierne også informere leiekjørere og eventuelle lokale entreprenører om mulighetene er store for at det erfaringsmessig kan ligge rådyrlam på aktuelle områder.
Det kan ha en viss effekt å starte slåtten midt på jordet og ut mot jordkantene, selv om dette nok ikke fungerer godt nok.
LIGGER URØRLIG: De første ukene er de forsvarsløse lammenes eneste mulighet å trykke og ligge helt stille, og satse alt på ikke å bli funnet av predatorer.
Et tiltak med opphenging av plastsekker i størrelse 75 cm x 115 cm på staur i aktuelle områder har en god bekreftet virking, etter forsøk med radiomerking av rådyr. Svarte plastsekker festes til to meter lange staur og plasseres med jevne mellomrom rundt om på slåtteområdet.
Men her er timingen av stor betydning, det er svært viktig å ikke sette ut plastsekkene for tidlig, slik at geitene får tid til å venne seg til at dette likevel ikke utgjør noen alvorlig fare. Forsøk i Sverige tyder på at to-tre dager før slåtten er et godt tidspunkt å etablere tiltaket på.
«For å spore til økt innsats på revejaktfronten kan det være verdt å belønne ivrige revejegere med en ekstra rådyrtillatelse som bonus for innsatsen!»
Dette tiltaket innebærer noe jobb for gårdbrukeren, men tyske forsøk ga til dels god uttelling ved at eksempelvis 18 av 22 lam var flyttet av morgeitene dagen etter at slike skremmesekker ble satt ut.
En annen side av denne saken er at, foruten de rent etiske og dyrevelferdsmessige momenter, kan dette ha svært uheldige konsekvenser for foringsdyr som får i seg helsefarlig for.
For hvis skrotter av døde rådyrlam havner i surfor, produseres en dødelig gift (botulium toxin) som altså kan resultere i økonomiske tap for bonden.
SMÅ MULIGHETER: Selv etter tre-fire uker har lammene ikke mye å stille opp med mot en voksen og sulten rødrev.
Dette tiltaket fungerer altså i overraskende stor grad, selv om det trolig ikke gir 100 prosent uttelling.
Forsøk med overflyving med droner påmontert infrarødt kamerautstyr har vist lovende resultater i Danmark, men dette er foreløpig bare på forsøksstadiet. Og innebærer dessuten nødvendig fysisk flytting av rådyrlam ved hjelp av jegere eller andre interesserte.
Det er uansett grunn til å oppfordre både grunneiere, gårdbrukere og jegerforeninger til i samarbeid å gjøre en langt større innsats for å redde rådyrlam fra å bli slått i hjel i slåtten, noe alle de nevnte interessenter jo absolutt vil være tjent med i form av større og sterkere rådyrbestander.
FANTASTISK PRODUKTIV: Svært mange, kanskje de fleste voksne rådyrgeiter, føder tre lam.
Rådyrkje
Rådyr under ett år kalles kje eller killinger; andre kaller dem for lam eller kalver. Kalvene er uhyre sårbare tidlig på forsommeren. Særlig rødreven forsyner seg grådig i denne tiden, men gaupa er også en betydelig trussel mot killingene.
Nå i mai og juni er det kalvingstid og det er slett ikke uvanlig å støte på små rådyrkje som ligger og trykker tilsynelatende ensomt og forlatt i gresset. Kjeene flykter ikke uansett hvor nært folk eller villdyr kommer når de er små: de stoler på kamuflasjen. Men la dyra ligge, mora er stort sett alltid i nærheten. Hun nærmer seg første når hun er trygg på at faren er over.
Som regel trykker kjeene seg helt ned mot bakken og slutter nesten å puste. Det er første når det har vokst seg større at det forsøker å flykte framfor å gjemme seg. Et rådyrkje er knappe to kilo ved fødselen.
Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i april 2017.
