Det hviler ennå en frosthøy nattehimmel over Roligheta, det lille småbruket vi samles like nedenfor mens det ennå ikke er blitt skytelyst. Glitrende betlehemsstjerner over svarte skogsåser og en tynn månesigd gjemmer seg snart bak høyeste åsen i vest. 

Det knirker i hard snø når vi går, ånden blir nesten stiv i de mange kuldegradene. For det er egentlig litt uvanlig kaldt til å være i slutten av november, i alle fall slik været er blitt nå for tiden. Pussig hvordan det endrer seg, før i tiden, den gangen vi var små, da kom jo snøen vanligvis i oktober og kakelinna oppe inn under jul kom som et behagelig løfte om vår, etter dager og uker godt under 20 blå.