Rent biologisk er det ingen grunn til at vi ikke skal ha vårjakt i Norge, fastslår rådyrprofessor Atle Mysterud ved Universitetet i Oslo. Han påpeker likevel at det er et høyt bukkeuttak i mange områder, særlig i åpent kulturlandskap. Her kan det medføre at få voksne bukker får vokse seg ordentlig store, noe som gir skeiv kjønns- og alderssammensetning.
– Derfor kan man saktens spørre seg om behovet for vårjakt. Man får jo ikke skutt samme bukk to ganger, så det blir ikke nødvendigvis mer jakt ut av det. Personlig er jeg derfor ikke spesielt tilhenger av å innføre vårjakt, sier Mysterud.
Han legger imidlertid til at det er forska lite på hvordan ulike forvaltningsmetoder og jakttider kan påvirke uttaket. Noen driver mer selektiv avskyting enn andre, men det er ukjent i hvilken grad lengda på jaktsesongen styrer slikt og kan motivere flere til dette.
Viktigere utfordringer i rådyrforvaltninga
– Jeg pleier dra til England for å jakte bukk om våren. Personlig ville det derfor glede meg å få jakte vårbukk her til lands. Men grepet vil ikke bringe norsk rådyrforvaltning noe framover, snarere tvert imot: Andelsmessig skyter vi for mye bukk allerede, og altfor mange voksne bukker, sier rådyrnestor Vidar Holthe.
Vårjakt har rett nok blitt innført i flere land på bakgrunn av argumentet om å skyte ut dårlige gener før brunsten. Men Holthe tviler på at norske jegere har sjølkustus nok til at lengre jakttid brukes til bedre seleksjon.
– Slik sett er vårjakt i Norge hull i hodet. Vi bør heller starte ei uke seinere på høsten, når den verste brunsten har roa seg. Da er gammelbukkene smarte nok igjen til å gjemme seg. Husk at en rådyrbukk bare kan skytes en gang. Vil vi ha vårjakt, må vi gjøre som jegerne på kontinentet og frede bukken fra 15. oktober. Ønsker vi det? spør Holthe retorisk.
Begrensa tillit til jegerne
Den profilerte lokkjegeren Tor Ola Dehli sier at han gjerne sparer «gullbukker» for at de skal få pare seg så mange sesonger som mulig. Han tror likevel ikke vårjakt vil gi bedre og mer selektiv avskyting.
– Det er ytterst få som klarer å spare en storbukk. Jeg jakter og prater jakt med mange forskjellige folk: Når noen sier de har «spart» en storbukk, skal du ikke fiske mye før det i 99 prosent av tilfellene viser seg å være en sjanse som de egentlig ikke klarte utnytte, og at dette berga bukken, humrer han.
Han sammenligner bukkejakt med fluefiske, der du går dedikert inn for å overliste ett individ: Jobber du lenge og godt nok, vil du før eller sia lykkes.
– Jeg er overbevist om at lengre jakttid vil føre til at enda flere storbukker blir skutt. Men det har jo ikke noe særlig betydning for rådyrbestanden som sådan: Det er jo kun vi som er opptatte av størrelsa på geviret.
Åpning i NJFF
NJFF-leder Knut Arne Gjems er sjøl ivrig bukkejeger, og har jakta råbukk om våren flere steder rundt om i Europa.
– Jeg har gode erfaringer med dette på steder der det er bra med rådyr. Det er ei fin tid å jakte på, med lav vegetasjon og gode muligheter for å studere dyrene i detalj. Da får man anledning til å gjøre et godt forvaltningsmessig uttak av bukker med dårlige anlegg før brunsten, sier Gjems.
Han viser til at rådyra med mildere vintre har spredt seg til stadig større deler av landet: I Hedmark har det vært rådyr i 150 år, og nå finner du rådyr helt opp til Finnmark.
– Vi i NJFF vil ta ei vurdering før neste jakttidshøring. Da bør det drøftes om bestandene av rådyr her til lands er store nok til at de kan tåle et uttak før brunsten gjennom vårjakt, sier Gjems.
Troløs geit
Forskning viser at 10-50 prosent av rågeitene drar ut av heimereviret for å bli para. Det er følgelig liten grunn til å frykte at de ikke skal bli befrukta, sjøl om revirbukken blir felt.
Så vidt man veit, har rågeitene kun en brunstrunde, altså ikke ombrunst som elg og hjort. Her er det neppe noen som «sparer» seg og venter på en storbukk.
Storbukker påvirker neppe tida for høybrunst, som hos elg og hjort. Det har uansett lite betydning for lamminga: Rågeitas biologi med forsinka implantasjon av fosteret (befrukta egg ligger i dvale) styrer tidspunktet.
