Skyte eller spare?

Tingvoll er en lang og smal kommune mellom to fjorder. Fire mil lang og areal for storvilt på ca. 307.000 mål. Her har det siden 2016 vært registrert gaupekull hvert år, og etter 2017 flere kull hvert år. Dette må være rekord i antall gaupekull på et så lite område som er avgrenset av fjorder på nesten alle kanter. Men her har det også vært stor tilgang på rådyr og hjort. Nå er tilgangen på rådyr minimal, og hjortebestanden er sannsynligvis også i nedgang. 

I 2023 var det store tap av sau og lam på grunn av gaupe. Og i hjortejakta ble det sett flere hjortekoller uten kalver. Mistanken er at hjortekalvene har blitt gaupemat i løpet av sommeren. På grunn av manglende kvoter i gaupejakta er det felt svært få gauper i kommunen. De få som er felt er ungdyr, og disse fellingene har ingen innvirkning på den lokale gaupebestanden på grunn av at ungdyra vanligvis vandrer ut og forlater området.

Byråkratisk forvaltning

Vinteren 2022 ble gaupejakta i Tingvoll stanset etter bare noen timer uten at det ble sjanse til å felle dyr. Årsaken til at jakta ble stanset: det ble skutt for mange hunngauper i Nord-Trøndelag. Det går ikke å redusere gaupebestanden i lille Tingvoll ved å skyte gauper i Nord-Trøndelag. 

Tingvoll kommunestyre vedtok å kreve grensa for kvotejaktområdet for gaupe flyttet fra Sunndalsfjorden/Tingvollfjorden til Halsafjorden/Trångfjorden, slik at Tingvoll kan tilhøre et område med kvotefri gaupejakt. 

Tingvoll alene står for nesten alle tap av sau til gaupe i Møre og Romsdal. Det opplyses at saueeierne mister motet og flere vil slutte. Vedtaket i kommunestyret ble gjort mot én stemme. Foreløpig er det uvisst hva som kommer ut av dette kommunestyrevedtaket.

Les også

Rådyrjakt

Rådyr er et spennende storvilt å jakte på. Her finner du gode tips for en vellykket rådyrjakt.

Et populært vilt

Rådyr er et populært jaktvilt. Tidligere, da hjortejakta sluttet i november var det vanlig å jakte rådyr etter hjortejakta og fram til jul, og noen jaktet rådyrbukk før hjortejakta. Men jakt og muligheter til jakt endrer seg fort. Nå er det hjortejakt fram til jul og rådyra er nesten borte. Det skytes veldig få rådyr i kommunen. 

Jegerne blir oppfordret til å spare rådyra, spesielt rådyrgeiter. Det er også snakk om å stanse rådyrjakta i kommunen. Slik situasjonen er nå blir de fleste rådyra tatt av gaupe om jegerne sparer dem. Det hjelper lite å frede rådyra, så lenge det ikke gjøres noe med årsaken til nedgangen i bestanden.

Gaupe på rådyrlokk

Heidi Paulsen er ikke jeger, men hadde veldig lyst til å prøve lokke rådyr. Hun startet med å prøve buttoloen hjemme i stua og kikke på videoer for å lære om lokking. 

Da bukkejakta begynte ble hun med en jeger for virkelig å prøve lokking en kveld. De setter seg på post i en låve, og de vet at her bruker det å være rådyr i området. Heidi lokker med Buttoloen, men noen bukk kommer det ikke. Når det begynner å skumre går Heidi ut for å kikke om det kan være dyr på andre side av låven. Der ser ho rett på ei gaupe. Begge blir stående stive å ser hverandre i øynene. Slik står de å stirrer på hverandre i minutter, men Heidi tenker, at hun må si fra til jegeren og beveger seg mot låvedøra. Da tasser gaupa oppover jordet. Jegeren fikk et glimt av den før den forsvant. 

Heidi sier det var første og eneste gang hun har lokket noe, og det var full klaff. Det er liten tvil om at det var lyden fra buttoloen som lokket gaupa mot låven. Gaupa var på rådyrjakt.

Bukkejakt

Selv jakter jeg en rådyrbukk hvert år. Tidligere når rådyrbestanden var god var fokuset revirbukken –  noen år var det flere bukker i terrenget. Jeg posterte og ventet. Og det var slett ikke hvert år revirbukken viste seg fram første jaktdag. Det kunne bli mange morgener og kvelder på post. Men da var det alltid andre dyr å se. Det var bukker som jeg ikke ville skyte, det var ungdyr og geiter med kalver. Det var opplevelser og god underholdning i lange timer med venting, og en fornøyelse for jegeren å se at det var dyr i terrenget. Men slik er det ikke lenger. 

I fjor satt jeg også august morgener og kvelder på rådyrpost. Men nå kom det ingen rådyr. I løpet av sommeren har jeg sett rådyr her et par ganger, og jeg har sett en liten bukk litt lenger uti bygda. De finnes fortsatt. Av og til ser jeg et spor av små spisse klauver forbi min post. Det er fortsatt en liten sjanse. Slik er jakta, det et spørsmål om å være på rett plass til riktig tid. Men nå er denne sjansen veldig liten.

August går og september kommer, det er hjortejakt. Jeg setter meg for å vente på hjort på kveldsbeite. Det er ennå godt lys når et lite dyr viser seg i skogkanten. Hjortekalv er den første tanken, men i kikkerten er det er rådyr som kommer fram gjennom tett vegetasjon.

Endelig et rådyr i kikkerten. Først er det vanskelig å se om dyret der borte i buskene er geit eller bukk, men når det kommer fram er det ikke tvil, dyret har små gevir, det er en liten bukk. Nå har jeg sjanse til å skyte rådyrbukk i år også. Men nå er det hjortejakt, skyter jeg rådyr, nå kommer det ingen hjort i kveld. 

Jeg blir sittende å kikke på bukken. Den beiter rolig i skogkanten. Plutselig løfter bukken hodet og blir stående, tydelig oppmerksom på ett eller annet. Kanskje den ser eller hører hjort som kommer? Jeg vrir forsiktig på hodet og prøver å få oversikt, men ser ingenting. Bukken står lenge konsentrert mot ett eller annet, så tar den noen skritt og er borte i buskene. Jeg venter at nå kommer det hjort. Det skumrer mer og mer, men hjort kommer det ikke. Begynner å tenke på å gå hjem, det er snart for mørkt. Da er det en bevegelse i skogkanten. Der kommer det et lite dyr. Sakte opp med kikkerten, det er rådyrbukken som kommer igjen. Den kommer skrått mot meg og står på ca. 30 meters hold. Nå skal jeg likevel avslutte jakta for i kveld, så bukken frister mer nå. Jeg legger siktet høyt på bukkens bog og klemmer rolig inn avtrekkeren. Bukken er død i samme sekund, den hørte kanskje ikke smellen engang. Om det er riktig å skyte rådyr når det er så få av dem, er det delte meninger om. Jeg har ikke dårlig samvittighet på vegne av gaupa.