Etter en runde med melk og omsorg legger rådyrgeita ned det lille kjeet sitt i lyngen. Selv begynner hun å beite ikke langt borte, godt innenfor høreavstand om en fare skulle dukke opp. Og mens hun beiter, får hun besøk av bukken som har fulgt henne siden hun fødte for en uke siden. 

Et så lite kje trenger mye hvile. Når skyggen forflytter seg og kjeet blir liggende i sola, reiser det seg og går noen få meter på ustøe bein før det legger seg inn i skyggen igjen. Og slik går timene. Til slutt finner kjeet en fin plass øverst i ei blåbærtue med god oversikt over omgivelsene samtidig som det høye blåbærriset beskytter mot sola.