Gjemt, men ikke glemt

Der blir kjeet liggende helt til mor kaller det opp med noen svake, høyfrekvente plystrelyder. Kjeet retter umiddelbart opp ørene, svarer og får tilsvar. Sekunder etter reiser det seg opp og stolper av gårde mot ho mor som møter den lille med mat og omsorg. 

Etter melkesupen, stabber den lille inn i den dype granskogen hvor den legger seg ned for ny hvile. En liten hundre-meter fra sitt forrige hvilsted. 

Roen hersker igjen i rådyrskogen.

Oppfordring: LA LIGGE

Det er skrevet kilometervis med spaltemeter med oppfordringer om å la "forlatte" rådyrkje ligge. Likevel skjer det hvert år at slike kje blir tatt hånd om i beste mening.

Biologisk fenomen

De første dagene etter fødselen kan rådyrkjeet sjangle av gårde noen meter på ustødige bein. Men i en faresituasjon kan det på ingen måte følge morens fluktmønster med å springe raskt bort fra faren. Ved fare legger kjeet seg derfor ned og trykker i vegetasjonen. Kalven senker hjerterytmen slik at det avgir minimalt med kroppslukt for ytterligere å redusere faren for rovdyr. Og er der flere søsken, blir de som oftest plassert et stykke fra hverandre for ytterligere å redusere faren for at alle blir tatt.

Slik blir kalven(e) liggende til faren er over eller til mor kommer for å gi melk og berolige.

Men hva med mora i en slik faresituasjon? Ja, hva kan egentlig gjøre? Hun følger med og er ALLTID i nærheten. Rågeita har ikke noe direkte forsvarsvåpen verken mot rovfugler, hunder eller andre rovdyr. Om kjeet skriker til, vil hun ofte brøle kraftig og eventuelt sparke i bakken for å avlede oppmerksomheten. Mer kan hun faktisk ikke gjøre når farene oppstår. 

Det eneste rågeita ville oppnådd med å oppholde seg tettere inntil kjeet, er å tiltrekke oppmerksomheten til rovviltet. Oppmerksomheten vil da rettes mot en liten, forsvarsløs kalv som heller ikke hun kan forsvare.

Så den beste strategien for henne er faktisk å sørge for at kjeene ligger spredt om hun har flere, og at hun selv er i nærheten uten å tiltrekke for mye oppmerksomhet. Og så oppsøker hun dem regelmessig for å gi dem melk og styrke familiebåndene.

LES OGSÅ: Er det forsvarlig å skyte råbukk forfra?

Kjeene vokser fort, og i løpet av 2-3 uker begynner de å følge med moren på hennes beiteturer. Da er de langt på vei i stand til å stikke av i et rasende tempo om en fare skulle dukke opp.

Rådyr og hare: To sider av samme sak?

Rådyrmoras strategi minner mye om haremors som også oppsøker sine unger bare i korte perioder i begynnelsen mens de er små og ikke kan følge henne i en eventuell spurt. Men haremor legger gjerne fra seg ungene samlet i en steinur eller tilsvarende hvor de raskt kan smette inn i et smutthull hvor reven eller ørna ikke kommer til. Men til forskjell fra en liten hareunge, er et lite rådyrkje med sine lange, tynne bein ute av stand til raske unnamanøvre. Rådyrmors alternativ er derfor å spre ungene litt ut i terrenget og dermed øke sjansen for at i alle fall ett av kjeene unngår å bli tatt.

To alternative løsninger når mor ikke er i stand til aktivt å forsvare sitt avkom. Og to ulike tilpasninger med hensyn til ungenes anatomi: Hareungenes kraftige fraspark-ben kontra rådyrkjeets spinkle fyrstikk-ben.