Når rådyrkalvene er små, legger mor dem igjen i det høye gresset som beskyttelse mot rovdyr. Men for en liten rådyrkalv er bøndenes slåmaskiner de farligste rovdyrene. Man anslår at 5.000 til 10.000 rådyrkalver blir tatt under grasslåtten hvert år. Det kan være opp til så mye som 30-40 prosent av fødte kalver!
I enga ligger de instinktivt helt stille, og i tillegg lukter de lite. De er nesten helt umulige å se, og man må nesten tråkke på dem for å være så heldige å finne en. Med dagens moderne landbruksutstyr, med stor arbeidsbredde, og mulighet for å kjøre i forholdvis høy hastighet for å få tilstrekkelig med effektivitet, er det nærmest umulig for traktorfører å oppdage dyrene.
Utallige metoder er forsøkt – fra leting med hund til lukt som skal skremme bort dyrene, men de beste resultatene kom da man begynte å prøve ut droner i kombinasjon med varmesøkende kameraer for noen år siden.
LES OGSÅ: Bukken med hull i øret
TREFF: Dronekameraet kan endre modus fra varmesøkende til vanlig kamera, slik at piloten kan sjekke at det virkelig er en rådyrkalv som er funnet.
Ildsjelene
På en bensinstasjon i Trøgstad møter jeg Bjørn Einar Lier, leder for utmarksgruppa i Trøgstad JFF, og Magnus Johannessen. De er to av ildsjelene og dugnadsfolket som har holdt på siden slutten av mai med å kjøre rundt i distriket og fly drone hos bøndene som skal slå gras. De er begge ivrige jegere, aktive i den lokale jeger- og fiskeforeningen, og har vært med i prosjektet helt fra starten, med utprøving av ulike tiltak. Under NJFFs landsmøte i 2021 fikk de to også tildelt NJFFs Viltstellpris for jobben de legger ned i dette.
Før jeg kommer, har de allerede rukket å fly over et område. Der fant de en rådyrkalv, som sprang ut av seg selv. De forteller meg om mange tidlige morgener, mange engasjerte mennesker, og om en felles enighet om at dette er en nødvendighet.
– Noen synes vi er litt rare som holder på med det her som jegere. Det er jo mer enn nok rådyr her, og vi skal jo uansett skyte dem til høsten. Er det noen forskjell om de blir tatt av dage av en slåmaskin eller et rifleskudd?
De presiserer at dette handler ikke om viltforvaltning. Det handler heller ikke om at de vil ha flere dyr å jakte på. Det handler enkelt og greit om etikk og dyrevelferd.
Les også
På jakt etter rifle? JEGER har testet 160 rifler og laget en guide til deg som skal kjøpe jaktrifle. Her finner du all info du behøver om merke, rifletype, kaliber, presisjon, valg av riflestokk.
GODT SKJULT: Rådyrkjeet er ikke lett å få øye på i det høye gresset.
Mye rådyr!
På første jordet jeg er med på å fly over, finner vi kun ei geit som ligger og slapper av i skogkanten. Det er en god demonstrasjon på hvor godt disse dyrene syntes på skjermen!
Mens vi flyr over dette jordet, kommer også Pål Sindre Svae kjørende. Han er primus motor bak prosjektet i Indre Østfold, og ham jeg originalt kom i kontakt med for å bli med på droneflygningen. Han jobber som vilt- og utmarksforvalter i Indre Østfold kommune, og er ivrig jeger og fallviltjeger.
– De frivillige fra jegerforeningene er gull verdt, og det er de som drar prosjektet. Vi i kommunen bistår med det vi kan, samt at jeg kjører for en del av kommunen, forteller han.
Gutta er enige om at de deler seg for å rekke over alt, før det blir for varmt. En av utfordringene med bruk av termisk kamera er at det fort blir vanskelig å se varmeforskjeller når jord og vegetasjon blir varmet opp av sola. Derfor flyr de tidlig om morgenen. Dette er en av akilleshælene med opplegget: Mange bønder vil gjerne vente med å begynne å slå til litt utpå dagen, for at doggen skal forsvinne ut av graset først. Da risikerer man at dyra går inn i enga igjen før traktoren kommer på jordet.
Pål Sindre skal videre til en plass han ikke har på fløyet før. Vi kjører inn en lang grusvei, og kommer til slutt frem til noen åkerlapper med skog på alle kanter. Pål Sindre rekker ikke fly mange minuttene før han finner en kalv, og like ved siden av, en til. Han markerer ut på skjermen hvor de ligger, og fortsetter flygningen. Han skal se over hele enga før vi går ut til kalvene. En annen plass på jordet finner han to til.
Vi bytter til vanlig kameravisning på dronen for å studere funnene nøyere. På den måten ser vi at det er rådyrkje og ikke noe annet som sender ut varme.
LES OGSÅ: Slik rapporterer du inn felte rådyr
VARSOM: Pål Sindre Svae bærer et rådyrkje ut av enga. Hansker brukes for ikke å sette lukt.
Fører statistikk
Pål Sindre kontrakter bonden Syver Gabrielsen, som møter oss for å bli ut i enga.
Syver får æren av å ta den første kalven. Den ligger helt i ro. Hadde det ikke vært for at Pål Sindre kan se både den og oss på skjermen via dronen som henger over oss, skulle vi hatt veldig flaks for i det hele tatt å oppdage den slik som den trykker i gresset.
Nytt av året er at Pål Sindre har begynt å føre mer statistikk på prosjektet. Vi skal notere oss kjønn og vekt på kalvene, i tillegg til antall dyr. Det er en fin liten geit. Hun er helt rolig frem til vi begynner å gå for å bære henne ut av jordet. Da begynner hun å pipe etter mor, og da får vi se at mor ikke er langt unna. Geita kommer brasende gjennom enga i full fart, og runder rundt oss og inn i skogen, mens hun bjeffer hissig.
Pål Sindre peker mot geita som kommer løpende mens Syver bærer kalven ut av enga.
Mens vi bærer ut kalv nr. 1, støkker vi opp geit med to kalver på slep på nabojordet, samtidig som vi ser enda en geit med to kalver i skogkanten lenger bort. Her er det mye dyr! Neste kalv får jeg lov til å ta selv. Jeg er fascinert over hvor vanskelig den er å finne, selv når jeg vet hvor den ligger. Det er litt av en opplevelse å få lov til å håndtere ville dyr på denne måten. Det blir notert kjønn (også denne ei geit) og vekt, før vi bærer henne ut av enga, over en bekk, og til jordekanten på en kornåker ved siden av.
I SPRANGET: Ei rådyrgeit kom løpende fra utkanten av jordet når den ene kalven begynte å pipe. Morsinnstikket er sterkt, selv når folk håndterer kalvene hennes.
Morsinstinkt
Pål Sindre forklarer at han helst ønsker å ha med seg viltkyndig mannskap når de skal hente ut kalver, i det minste folk som er vant til å håndtere dyr. Det er mest effektivt og skånsomt. Det er en fordel å være minst to, én til å fly drone, og én til å håndtere dyr. Kalvene bæres eller drives ut av enga. Fordi Pål Sindre i år ønsker å få veid kalvene, for å føre statistikk på kjønn og vekt, er det best å få tak i flest mulig av dem fysisk. Vi bruker hansker for å sette igjen minst mulig lukt.
– Jeg har sett mange eksempler på hvor sterkt morsinstinktet til rådyrgeitene er, så jeg tror ikke hanskene er en nødvendighet. Men det er bedre å være på den sikre siden, sier Pål Sindre.
Helst skal kalvene bæres ut av enga og legges i en nærliggende, stående åker (med korn eller liknende vekster). Er ikke dette tilgjengelig, finner de hogstflater med litt buskvegetasjon eller kratt. Poenget er å plassere kalvene et sted geita kan finne dem igjen, samtidig som de har vegetasjon rundt seg til å beskytte mot rovdyr.
De to andre kalvene vi fant ved første overflygning har forsvunnet for egen maskin mens vi har vandret rundt i enga. Til gjengjeld støkker vi opp nok en kalv på nabojordet, som velger å løpe inn i enga igjen. Vi avtaler med Syver at han skal hente traktor og slåmaskin, og begynne å kjøre mens vi fortsatt er der med dronen. Mens han henter traktoren, finner Pål Sindre en kalv til. Denne kommer vi nesten helt bort til før den tar beina fatt på egen hånd. Jeg følger etter den over enga for at vi skal være sikre på at at den forsvinner til skogs, mens Pål Sindre kjører over resten av enga en gang til, og Syver begynner å slå.
LES OGSÅ: Slik slakter og vommer du ut et rådyr
13 kalver reddet
Dette er den klart beste og sikreste løsningen for å unngå at kalvene kommer inn i enga igjen; at drone og traktor er på jordet samtidig. Og her som det var så mye dyr, blir dette en ekstra forsikring for bonden, som takker og bukker, mens han skryter av innsatsen og tilbudet, før vi sier takk for i dag.
Dette ble en vellykket morgen! Etter en telefonsamtale med Bjørn Einar og Magnus, samt det tredje droneteamet som var ute og fløy i området denne dagen, kan vi telle opp at det til sammen ble funnet 13 kalver i engene de har kjørt over.
Statistikken for i år er ikke helt oppdatert ennå, men i 2022 ble hele 186 kalver reddet på denne måten totalt i Indre Østfold kommune.
