Klokka åtte den 25. september møtes Damåsen jaktlag på gården Evsjø i Selbu. Her er det ikke bare skyttere, men i tillegg både unge og eldre uten våpen. Hele familier og venner får være med på elgjakt, som for mange her er årets store begivenhet. Noen av jegerne er grunneiere og skogeiere i valdet, andre har forskjellig tilknytning til bygda, eller er gjestejegere. Her møtes folk fra de fleste yrkesgrupper og samfunnslag. Håndverkere, lege, skoleelever, lærlinger, direktør og professor.
Per Magnar Nervik er jaktleder. Valdet er ca. 50000 dekar, og har ca. 20 grunneiere. Største grunneier her er Per Sølverud, en av de største skogeiere i Selbu. Han er selv ivrig elgjeger og kunne hatt eget vald alene, men foretrekker å være sammen med naboene i grenda og jakte ilag med dem.
Ikke redd for blod. Her er det Marie Sølverud som vommer ut dyret.
Årets kvote er 14 elg, og i tillegg kan det skytes hjort. Hjortejakta er noe de har fått de siste åra.
Jaktdagen starter når det lysner, da kjører jegere ut langs skogsbilveier i terrenget for å lokalisere elg. Nå i starten av jakta skal det ikke skytes på disse observasjonsturene. Klokka åtte møter alle på Evsjø. Her er det ikke tvil om at det har vært drevet elgjakt før. På stabbursveggene er det ikke plass til flere elgskaller! Videre henger det også gevir på våningshuset og på fjøset, og så en rekke over portene på redskapshuset. Og aller borterst et enslig hjortegevir! Men dette er ikke alt jaktlaget har skutt, mange jegere tar med seg sine gevir og tar vare på dem selv.
Skogeier og elgjeger. Per Sølverud er en av de største skogeiere i Selbu og selv ivrig elgjeger. Her på post med utsikt over Hegsetbjørga.
Elg på førstedrev
Fotografen får følge Frode Nesvold som skal postere sammen med to unggutter. Dette er Frodes sønn og en kamerat som er ivrige, og de blir helt sikkert nye elgjegere om noen år. Frode forteller at i fjor hadde han en post like nedafor posten han nå har trekt, og der ble det en opplevelse med mye dyr. Ikke mindre enn åtte elger kom forbi posten, og så en hjort i vill fart – og til slutt en tiur! Men i dag er ikke vindtrekken god på Frodes post og det er andre som får dyr på post. Det meldes om storokse, men storokse skal ikke skytes nå ved jaktstart, så den får gå.
Men snart smeller det, en ungokse felles av Hans Olav Kulseth, og dermed er årets elgskyting i gang.
Etter lunsj på Evsjø blir det ny jakt. Nå går det en tid uten at det blir kontakt med dyr. Men så får hunder og drivere kontakt med elg.
– Ku med tvillingkalver, melder en av driverne over jaktradien. En annen melder om ku med en kalv. De sporer videre, omsider kommer to dyr til syne foran posten ved Nekåbrua. Her posterer en familie som ser dyra på langt hold. Fotografen dokumenterer at det er to okser, en med to, og en med fire tagger. Unge dyr som passer godt på jaktlagets kvote, men oksene forsvinner i tett granskog uten at det blir skuddsjanse. Litt senere kommer en driver med hund, og dagens jakt er over.
Men på Evsjø skal det slaktes elg! Her kommer ungguttene klare med kniven og går i gang. De er så ivrige at de ikke kan vente til de eldre er klar til å slakte!
Jaktstart. Tradisjonen tro møtes Damåsen jaktlag på Evsjø, her planlegges dagens jakt.
Elgokse igjen!
Neste dag begynner som den første. Kjøring langs skogsbilveier for å observere. Samling og planlegging på Evsjø. I dag skal det jaktes på motsatt side av dalen. Her blir det to drev uten kontakt med elg, og det er sjelden i dette jaktlaget. Men uansett om det blir elg eller ikke, så er det lunsjtid, og i dag blir det samling ved gapahuken på Kjerringberget. Godt vær og god stemning og rundt 30 personer samles til kaffekoking og lunsj.
Nå planlegges jakta videre. Etter lunsj skal området Geitvollen jaktes, det er ei bratt li opp fra Heggsetdammen. Her skal det posteres langs skogsbilveien som går midt oppe i lia. På dette drevet blir det bare én hundefører, terrenget er bratt og vanskelig og derfor skal det slippes løshund. Her er det ikke plass til så mange poster. Det er ikke plass til alle jegerne, og det blir spurt om noen vil kjøre over til andre sida og være observasjonspost på motsatt side av sjøen. Og det er det flere som gjerne vil. Terrenget er bratt på begge sider av sjøen, og derfra er det veldig god utsikt til jaktterrenget fra 500 meters avstand. Derfra kan de se både elg og jegere, følge jakta i kikkert og orientere jegere og hundefører på jaktradioen.
Svømmer ut av jaktområde. Når oksen er skutt, fortsetter jakta på et dyr til, men dette dyret vil ikke mot postene. Det viser seg at dette er ei elgku som tar i vei i motsatt retning og svømmer over sjøen og til naboterrenget.
Postene blir bedt om å være stille og ikke slå bildører. Her er det korte avstander, elgen kan lett bli skremt og stikke ned lia og svømme over sjøen. I så fall vil den være over i nabokommunen og ute av jaktterrenget. Postene kommer på plass, og "op-gjengen" er på plass i lia på andre sida. Hundefører er Julie Sølverud, hun tar med to hunder. Når hun er kommet ned til sjøen, slippes den ene mens hun går med den andre i band. Nå blir det spenning både for postene og op-gjengen på andre sida. Etter kort tid ljomer losen! Her skjer det noe! Snart kommer det meldinger på jaktradioen fra op-gjengen, de ser elg og følger det hele i kikkertene. Både poster og hundefører blir orientert. Fotografen får glimt av en okse som kommer opp gjennom tett krattskog og mot skogsbilveien. Akkurat der posterer Hans Olav Kulseth sammen med familien. Oksen kommer ut av små løvskog og opp mot vegen, da smeller det, oksen kaster seg rundt, ser småskogen legger seg unna, og så blir alt stille.
– Okse skutt, meldes det på jaktradioen.
Transport. Elgen vinsjes opp på elgtrekken og jaktleder Per Magnar Nervik kjører opp til skogsbilveien.
Svømmende elg
Men det er ikke slutt med dette. Fra op-gjengen meldes det om en elg til i lia. De ser den beveger seg nedafor postrekka. Så blir den stående stille. Hundefører dirigeres med bandhunden. Men dyret vil ikke opp mot postrekka. Den står lenge stille, så tar den nedover. Plutselig er det mange beskjeder på jaktradioen.
– Slipp hunden, slipp hunden.
– Nei, ikke slipp hunden, den bare springer til oksen.
– Elgen går på vatnet!
Elgskytteren. En veldig god start på elgjakta for Hans Olav Kulseth. To elgokser på de to første jaktdagene er ikke dårlig!
Det var akkurat det som ikke skulle skje. Men nå svømmer dyret, ei elgku over Heggsetsjøen og over til Tydal. Nå blir de fleste på jaktlaget opptatt av å følge den svømmende elgen i kikkerten. Før den når land på andre sida snur den, virker litt rådvill, er vel vanskelig å komme i land på bratte svaberg. Så svømmer den på langs av sjøen før den kommer seg opp på land på feil side. Og da er jakta slutt for i dag.
Hans Olav finner oksen nede i krattskogen og jaktleder Per Magnar kommer med elgtrekken. Oksen ligger ikke langt fra skogsbilveien, men det er bratt og veldig tett løvskog. Og igjen er de unge og ivrige guttene på plass for å hjelpe til med kniven! For Hans Olav ble det dette andre elgen på to dager, en veldig bra start på elgjakta. Men fortsatt er det mange dyr igjen på kvoten, og det blir helt sikkert mange nye opplevelser og mye moro for hele det store jaktlaget.
Tradisjon
I Selbu har det vært jaktet elg gjennom alle tider. Tradisjonen til Damåsen jaktlag går langt tilbake, minst hundre år. Fra første tida er det ingen skriftlige kilder, men fra 1930-tallet finnes notater. Stabburet på Evsjø bærer preg av at her har det vært jaktet mye elg.
Tradisjonelt har det vært jaktet med bandhund. Fra å være ren bandhundjakt har det utviklet seg til å bli drevjakt med bandhunder. Bare unntaksvis slippes det hund. Nå er det fire gråhunder og en gråhundhvalp i jaktlaget. I tillegg har flere jegere skaffet seg småhunder for å bruke på hjortejakt.
For noen år siden var elgstammen for stor og slaktevektene gikk ned. Rekordavskyting på valdet er 28 elger på en høst. De siste åra har fellinga vært 24 elg. Nå er bestanden på et mer riktig nivå, og derfor lavere kvote. Det er skutt storokser på opptil 16-17 spir.
Valdet har sin egen plan for avskyting. Her skytes ikke kalver og kyr. Kalvene skal leve til de blir 1 1/2 år gamle. Store okser skytes ikke første uka i jakta. Storoksene skal gjøre en jobb i brunsten før de skytes. Fra jaktstart skytes det ungdyr og okser opp til seks tagger.
Jaktlaget betaler kilospris til grunneierne. Denne prisen er progressiv i forhold til størrelse på dyret. Et lite dyr har lav kilospris, en storokse har høy kilospris. Kjøttet skjæres av jegerne, vakuumpakkes og omsettes privat. Og etterspørselen er større enn tilgangen.
