Elgjakt er primært lagsjakt. Flest dyr skytes på post, og det er jo der flertallet av jegerne befinner seg. Likevel er det én gruppe som skyter mer enn de andre, nemlig de som veksler mellom å være hundefører og å sitte på post.
Imidlertid er det primært som postskyttere at de skyter dyr. Hvorfor skyter de mer på post enn nabojegeren som ikke har hund? Tar de med seg noen erfaringer som hundeførere når de sitter på post?
En hundefører kan viktige sider ved elgens biologi. Han er godt kjent i terrenget, og har ofte en klar formening om hvor det er størst sjanse for å finne dyr i riktig kategori. Videre har hundeføreren en oppfatning om hvordan han best skal manøvrere seg for å lede dyr til postrekka under gjeldende vindforhold.
Slike vurderinger ligger til grunn for valg av drev og hvilke poster som skal bemannes. Hundeføreren er altså godt forberedt – noe han nyter godt av på post under elgjakta.
Sjekk trekk: Det første Nils Arne Flaten gjør når han kommer på post under elgjakta, er å sjekke vinden.
Smygjakt light
I tillegg til å kunne lese hunden, må en hundefører kunne smyge for å få skuddmuligheter. La oss derfor se på noen viktige punkt ved elgsmyging.
Å smyge på elg er noe helt annet enn å gå på post. Eller er det egentlig det? Spør en hundefører, og han vil gjerne angripe det som «elgsmyg light».
Lukt er elgens viktigste sans. Har den først fått vær av jegeren, vil den være skeptisk. Ungdyr og dyr som allerede er presset vil i beste fall bli urolige, mens storoksen normalt stikker.
Vindretningen er smygjegerens beste venn og verste fiende. Som postjeger er det viktigste er at du på vei ut ikke vindstøkker området som skal jaktes.
Selv om posten er valgt av omsyn til vinden, er det ikke sikkert at veien dit er det. Her vil den dyktige jegeren om nødvendig gå en lang omvei for å komme inn på posten uten å forpeste jaktområdet.
ULOVLIG ELGJAKT: Felte fem elger de ikke hadde kvote på – fikk kraftige bøter
På hogget: For den oppmerksomme jeger skjer det alltid noe også under posteringsjakt etter elg – i eller utenfor drevet.
Lydløs bekledning
Det viktigste kriteriet for klær i denne fasen, er at de bråker minst mulig. Ull, fleece og vadmel er bra, mens regntøy og stive stoffer må unngås. Det gjelder også goretex om den ikke har et mykt ytterlag. Dra en grankvist mothårs over jakka for å høre om den duger.
Vanlige jaktklær er ofte for mørke. En kompis som skyter mye, bruker en utvaska rød anorakk fremfor sin grønne jaktjakke, fordi jaktjakka ser svart ut på avstand. På elgjakt har altså overflate og lyshet større betydning enn farge og eventuelle kamomønster.
Nye jaktklær har gjerne en skrikende oransje grunnfarge av sikkerhetsmessige årsaker. For elgens del tror jeg dette er helt innafor, og på lagsjakt er det en stor fordel at hundeføreren ser deg. Så JEGER gir tommel opp for myke, oransje jaktklær!
STOR TEST AV NI JAKTDRESSER: Hvilken jaktdress er best i test?
Se – og skyt: Inge Sæter er en gjennomført storskytter. Litt urolige naboposter reduserer heller ikke egne muligheter. Han ser mye elg – og han skyter mange dyr.
Framferden i terrenget
Men hva hjelper det med lydløse klær om man smeller med bildører, knekker kvist eller jabber i mobil og jaktradio på vei til post? Jeg har ofte møtt elg på vei til post, eller opplevd at de står nær posten når jeg har ankommet. Da er en mest mulig anonym ankomst avgjørende for et vellykket resultat.
Mindre engasjerte jegere vil synde mot flere av punktene over, og de gjør det samme i neste drev, neste dag og neste år. For den dyktige hundeføreren begynner jakta idet han gir seg i vei til post eller der han skal begynne å gå med hunden. Fra da av er det full konsentrasjon om jakta, og ingenting annet.
Lydløst fremme på posten har du alle muligheter åpne, vel å merke om du ikke absolutt må få ut noe av morgenkaffen, for ikke å snakke om dersom gårsdagens middag nå har fullført sin ferd gjennom systemet. Nå er ikke tiden for å legge hele «gullrekka».
PRØVD DEG PÅ LOKKJAKT? Slik lokker du elg
Ikke nøl: Det beste kjennetegnet på en jeger som skyter mye under elgjakta, er at han ikke nøler, men bruker de sjansene han får.
Blindpost eller kongepost?
Det første erfarne jegere gjør, er å sjekke skytegater og skuddvinkler, kanskje klippe av en kvist som kan komme i veien (øks er utelukket), prøvesikte i ulike retninger og sjekke forstørrelsen på kikkertsiktet.
Rifla skal være på maks en armlengdes avstand. Dobbeltsjekk at mobilen i det minste står på lydløs. Kontroller at mic’en til jaktradioen sitter ordentlig på plass, før du så stille som mulig melder at du er klar.
Som jaktreporter ser jeg mye rart på disse punktene. Enkelte er veldig strukturerte, mens andre er overrasket over at jaktradioen er tom for strøm, i dag som i går.
Nista brettes ut fra en meter sprøtt matpapir før ståltermosen kakkes mot stolsekkens bein. Jegerfanfaren avsluttes med at de tråler nabolaget for å brekke tørr grankvist til et bål, mens den gjennomsvette undertrøya henger til tørk som luktens svar på et fugleskremsel.
Spør en «nullskytter» og han vil mest sannsynlig se ned i bakken. Og spør en storskytter og han vil antakelig dra på smilebåndet.
Drømmen for mange: For de fleste blir drømmen om å skyte en stor elgokse nettopp med det – bare en drøm. Noen stiller likevel sterkere enn andre.
Komfortabel på post
For all del, tørre klær er viktig. Ha derfor gjerne et undertøyskift slik at du er tørr innerst, en ullgenser for å holde varmen og ei skalljakke utenpå for å stenge vind og regn ute. Da er du komfortabel og klar til å yte. Men er det den minste fare for at den svette underskjorta kan vindstøkke området, så kan du like godt stappe den i sekken først som sist.
Bål er omdiskutert på elgpost. Noen fyrer aldri, andre gjør det nesten uansett. Det synes da heller ikke som at elgen er spesielt skeptisk verken til spraking eller røyk fra bålet. Om vinden står feil, kan muligens bålrøyk sågar kamuflere noe av folkelukta.
Et bål høyner trivselen og bidrar til å opprettholde motivasjonen om drevet drar ut. En jeger som bare ser frem til å avslutte drevet, er en dårlig jeger.
Men det forutsetter at veden – også tennveden – er klar på forhånd eller er lett tilgjengelig i sekken. Å starte postlivet med vedhogst, er forbeholdt harejegere!
Post mortem: For den uoppmerksomme jeger skjer det lite. Det hjelper ikke at hundeføreren får frem dyr når skytteren sitter og sover! Han her er IKKE en storskytter under elgjakta.
«For den dyktige hundeføreren begynner jakta idet han gir seg i vei til post eller der han skal begynne å gå med hunden. Fra da av er det full konsentrasjon om jakta, og ingenting annet.»
Radiodisiplin
Drevet drøyer ut og motivasjonen er på vikende front. Fristelsen er stor for å ty til mobilen eller jaktradioen for å spøkefullt kommentere hundeførers observasjoner. Men elgjakt bør være en lydløs jakt.
Får du melding fra jaktleder om at det er tatt ut elg i nærheten eller på tur mot deg, så ikke svar. Avtal heller på forhånd at et klikk eller to med jaktradioen er bekreftelse på at beskjeden er mottatt. En uforstyrret elg kan registrere snakking selv om den står flere hundre meter unna.
Dagens jaktradioer med ørepropp er en radikal forbedring, men det skravles fremdeles altfor mye. I prinsippet er det kun jaktleder og hundefører som skal gi informasjon underveis i drevet, samt postjegere som har skutt eller opplever noe som har betydning for drevets gjennomføring.
STØY PÅ SAMBANDET? Sjekk våre tester av jaktradio
Lystig alvor: Elgjakta skal være lystbetont. En elgjeger som trives, yter langt bedre når jakta ikke oppfattes som en ren pliktjakt for å skaffe kjøtt i gryta.
Konsentrasjon er gull
Det er nok konsentrasjonsevnen over tid som er den største forskjellen mellom «null» og «gull». Å være konsentrert den første halvtimen uten at det skjer noe, er sjelden noen stor utfordring.
En time, og oppmerksomheten avtar for mange. En ny time, og det er bare de mest ihuga jegerne som fremdeles er på hogget.
Mens den uengasjerte posten finner på alskens dilldall for å få tiden til å gå, skjer det alltid noe på posten til den fokuserte jeger. Det kan være hissige fuglelyder som varsler at noe rører seg i skogen, et lite kvisteknekk eller en udefinerbar anelse om at noe er på vei.
Mange steder er det helt vanlig å skyte dyr utenom drevet. Da er det den konsentrerte jegeren som belønnes med dyr som den uoppmerksomme jegeren overser eller blir overrumplet av.
Oversikt: Ser du skytetårnet? Kommer du opp i høyden, får du bedre oversikt, vinden går i større grad over og kulenedslaget blir sikrere. Noen poster er forseggjorte med sittebenker og skytestøtte, med fin utsikt over gullmyra der elgen pleier å komme i drevet.
Følg med, gut!
Det beste kjennetegnet på en jeger som skyter mye, er at han ikke nøler, men bruker de sjansene han får. Han er sikker på seg selv og børsa.
Han har gjort hjemmeleksa og vet hvor hans grenser går. Han er forberedt på post, han er konsentrert og rifla ligger enten i fanget eller står skuddklar innen en armlengdes avstand.
Arne Tønset fra Røros er et godt eksempel på en slik storskytter under elgjakta. Rifle og kikkertsikte er av billigste sort, og han går gjerne i en slitt anorakk fra 80-tallet. Men han er godt trent med rifla, forberedt og konsentrert enten han sitter på post eller går med bandhund – og han skyter typisk halvparten av elgene i et elglag med sju parter.
Hans beste råd oppsummerer egentlig hele denne artikkelen med fem ord: «Du må følge med, gut!»
BLI MED PÅ URJAKT: Hestekrefter og elgklauver i Villmarki
Firsprang: Her skjer ting fort og en ukonsentrert jeger på elgpost ville kanskje ikke sett det i det hele tatt, og iallfall ikke rukket å skyte. Men er det elgku eller kvige? Jegeren holder igjen skuddet – og bra er det, for sekunder etter kommer elgkalven.
