De mannlige jegerne er brødre, og samtlige er tidligere straffedømt for ulike forhold som kjøring uten førerkort, kjøring i ruspåvirket tilstand og vold. Den kvinnelige jegeren er kjæreste med en av brødrene. Nå vurderer minst to av jegerne å anke dommen.
Skjerpende straff
Jegerne er dømt for flere forhold utover ulovlig elgjakt. Flere av brødrene har ikke tillatelse til å inneha skytevåpen, men brøt loven og fikk lånt seg jaktvåpen. Det samme gjorde jegerne som lånte bort sine våpen. Ulovlig erverv av ammunisjon og motorisert ferdsel i utmark er også en del av dommen.
Dommerne i saken mener at ulovlig jakt skal dømmes strengt av såkalte allmennpreventive hensyn, altså som advarsel for andre som overveier å begå samme lovbrudd.
Tingretten mener at total slaktevekt på de fem elgene var 827 kilo, og at dette tilsvarer en verdi på 75.000 kroner.
Jegerne har også fått inndratt jaktvåpen og ammunisjon, samt GPSer, en ATV med tilhenger, en canadapulk og en armbrøst. Jegerne må også betale erstatning til både Viltfondet og Kongsberg kommune. Førstnevnte er tilkjent 50.000 kroner i erstatning, mens sistnevnte er tilkjent 14.000 kroner.
I tillegg må jegerne også tåle en såkalt verdiinndragning på 10.000 kroner per hund som deltok på de ulovlige jaktene.
Støtter dommen
Jo Inge Breisjøberget er fagsjef for jakt og fiske hos Statskog. Han sier seg fornøyd med dommen som har falt i Buskerud tingrett.
– Jeg er glad for at politiet og retten ser alvorlig på dette. Vi har ingen grunn til å tro at det er mye tjuvjakt på våre arealer. Jegere er lovlydige folk, men det finnes alltid unntak. Derfor er det viktig når tjuvjakt først blir oppdaget og bevist. Det handler både om allmennpreventive hensyn og omdømmet til jegerne i Norge, sier Breisjøberget til JEGER.
Statskog er landets største grunneier, og skal legge til rette for jakt, fiske og friluftsliv for alle i Norge.
– Når noen tar seg til rette på denne måten, forsyner de seg urettmessig av fellesskapets ressurser, sier Breisjøberget.
Elektroniske bevis
I dommen står det å lese at hundene jaget elgene, og at jegerne skulle forsøke å skyte ved los. Jegerne kommuniserte underveis via jaktradio og en egen chat i programmet Messenger.
Dommerne vektlegger denne chatten, og peker på at chatten ble brukt til å advare hverandre om mulig oppsyn, samt komme med uttalelser av typen «Vi tar alt som står i los».
Les også: Termisk-jeger ikke bekymret for at anmeldelse skal vurderes på ny
– Vurderer å anke
Advokat Ketil Magnus Berg er forsvareren til den ene jegeren som ikke hadde rett til å bære våpen.
– Vi vurderer nå grundig om vi skal anke eller ei. På den ene siden ønsker min klient å legge denne saken bak seg. Samtidig synes vi at straffeutmålingen er for streng, særlig fordi det ikke finnes mye rettspraksis på dette området, sier Berg.
Han peker på at det ikke er mange sammenlignbare dommer, og at det derfor blir naturlig å se på andre saker om økonomisk underslag i samme størrelsesorden.
– Denne saken fortjener etter mitt syn endelig avklaring høyere opp i rettssystemet, sier Berg.
– Du sier til Nationen at saken reiser et prinsipielt spørsmål om hvorvidt jegere som skyter for mange dyr, skal låses inne på en fengselscelle. Hvorfor trekker du fram dette fremfor bruk av skytevåpen uten å ha våpenløyve?
– Det at min klient ikke hadde tillatelse til å bære våpen, er et skjerpende element. Men både vi og påtalemyndigheten er enige i at det er felling av dyr ulovlig som veier tyngst, sammen med håndteringen av kjøttet i ettertid, sier Berg.
