Noen kilometer sør for Østby tollstasjon ligger ei avlang koie i skogen. Terrenget på 12.000 mål nordøst i Finnskogen beskrives som godt og variert, og byr på både elg, rådyr, hjort og småvilt.
Ute blåser det sidelengs, mens regnet pisker på hytteveggen. Inne i koia sitter kameratene Christoffer Vassdal og Guttorm Gottshalksen mens de studerer kartet over terrenget. Da det forrige jaktlaget som disponerte terrenget ga seg, spurte grunneieren om noen av jegerne tilfeldigvis hadde bekjente som ville overta stafettpinnen.
– Et slikt terreng og muligheten til å starte eget jaktlag, kommer ikke akkurat rekende på en fjøl. Vi hoppet på. Tre av fire helger i høst har gått med til forberedelser til elgjakt, forteller Christoffer.
På bar bakke: Det forrige jaktlaget ribbet koia. Det eneste som var igjen, var et par snasne bukseseler, et dukkehode og en ufullstendig kortstokk.
Solskinn og regn
Egentlig skulle dette være en solskinnshistorie, både praktisk talt og i overført betydning. Selv er jeg én av flere hundeførere som er invitert med i det nye jaktlaget.
De to dagene som er satt av til å teste retrieveren som bandhund, skal jaktlederne få bistand av tre-fire jegere på post. Men slik går det ikke:
Utenfor høljer regnet ned. I siste liten melder postene avbud en etter en. Dermed må Christoffer og Guttorm i stedet lede seg selv. Jaktledernes oppgaver må nemlig uansett gjennomføres.
Forventningsfullt tomt: Opphenget for slakting av elg venter tomt og forventningsfullt ved oppstart for første jaktdag.
– Terrenget inngår i Østre Trysil elgvald, der vi må rapportere både observerte og felte elg. Vi kan felle rådyr og hjort også, men det er elgjakt vi har valgt å fokusere mest på, sier Guttorm.
Hittil har samtlige elgskjema vært tomme. Skal vi klare å gjøre noe med det i morgen? Vi blir enige om å gjøre det beste ut av situasjonen. Strategien blir å drive dyr mot nøye utvalgte poster.
Ti bud for ferske jaktledere
Ulf Magne Veidahl har holdt jaktlederkurs for NJFF Østfold i flere år. Her er hans beste tips for både gryende og erfarne jaktledere.
1) Stålkontroll på lovverk: Viltloven, utøvelsesforskriften og våpenloven endres jevnlig. Det er også forskjellige regler om man jakter på privat grunn kontra statsallmenning vedrørende bytte av jaktlagsmedlemmer, rutiner for veiing av slakt og meldeplikter ved fall.
2) Still forberedt: Det er ofte jaktleders ansvar å plassere ut poster. Vær godt kjent i terrenget og tenk sikkerhet for alle involverte. Vurder om du skal lage kart med alle poster, markere poster i terrenget, på WeHunt eller andre plattformer.
3) Kontaktinformasjon til nabojegerne: Godt naboskap er ikke bare viktig privat, det er også viktig i jaktsammenheng. Regelmessig dialog og klare avtaler om hvilke radiokanaler hvilke jaktlag bruker, sikrer smidighet for eksempel ved ettersøk.
4) Gode rutiner for ettersøk. Alle jaktlaget kan oppleve skadeskyting, men det er håndteringen som skiller et godt jaktlag fra et dårlig jaktlag. Følg ettersøks-plikten og meld fra til jaktrettshaver og kommune/politi. Ha kontroll på reglene for bruk av lys, og ikke start jakt på nye dyr mens ettersøket pågår.
5) Skap et inkluderende miljø: En fin tone innad i jaktlaget er avgjørende, og en av jaktlederens viktigste oppgaver. Det er stor forskjell om man jakter med kamerater eller om jaktlagets medlemmer bare sees den ene uka i året. Det må være rom for å feile. Om noen spør om hvorfor i alle dager en postjeger ikke skjøt, da er jaktlaget fort på ville veier.
6) Vektlegg kompetanse: Jaktlederen trenger ikke å kunne alt, men må ha oversikt over all kompetanse i laget. De som er best på ettersøk, bør gå ettersøk. De som trives best med å lage kart på WeHunt eller GPS, kan gjøre det. Alle er dyktige til noe, og bør få oppgaver de trives med.
7) Gi en god start: Nye jegere skal møtes på en god måte. Gi gjerne de beste postene til ferskingene med en veileder som bisitter om nødvendig. En god jaktopplevelse tidlig i karrieren er viktig for å komme over dørstokkmila. Bare slik kan vi sikre god rekruttering.
8) Vær trygg og rettferdig: En dyktig jaktleder må stå støtt i rollen, og det krever kompetanse om lovverket. Lagsjakt er likevel ikke et one man-show. Lytt til medlemmene og vær demokratisk i dine beslutninger.
9) Tør å lede: Det er viktig at du tør å ta upopulære valg, både innad i jaktlaget og utad mot jaktrettshaver eller nabolag. Det lønner seg å ha nedskrevne regler for god jaktskikk. La alle medlemmer underskrive, da minsker du sannsynligheten for konflikter.
10) Ta et kurs: Selv om det ikke er et krav, gir jaktlederkurs faglig påfyll innen lovverk, rettigheter, plikter og problemløsning. Både NJFF, lokale jegerforeninger og Skogbrukets kursinstitutt tilbyr jaktlederkurs.
Retriever på sporet: Jeg hørte med erfarne bandhundjegere og valgte en line på 4–5 meter da egen hund skulle debutere på elgjakt.
Mange poster
Men på kartet over spisebordet er det markert ikke mindre enn 33 poster. Hva skal man velge?
I nordvest starter terrenget ganske bredt, før det smalner inn mellom elven Vestre Grøna og fylkesvei 564. En rutinert hundefører som var innom tidligere, mener denne delen er mest interessant. Dermed er planen for morgendagen lagt.
Samtlige poster er lagt inn i en app og tydelig markert i skogen med både sprayboks og laminert nummerlapp.
Det er veldig viktig for oss at jegerne som kommer hit for første gang skal ha en fin opplevelse. Da må vi som jaktledere gjøre et godt grunnarbeid. Sitter det skyttere på post 15 og 17, må du sitte helt riktig på post 16 for å være trygg. Ved å ha full kontroll på topografi og skytesektorer, blir det en sikker jakt, sier Christoffer.
Finn.no-skogen: Aggregatet er én av mange ting jaktlederne måtte skaffe seg på Finn.no for å kunne klare seg på Finnskogen.
Ribbet koie
I tillegg til hodet fra ei barbiedukke og et par bukseseler i sebramønster, er kartet omtrent det eneste som var igjen i koia etter det forrige jaktlaget. Overtakelsen av ei ribbet jaktkoie var såpass spesiell at grunneieren oppdaterte leiekontrakten med en klausul om at fast inventar heretter vennligst skulle bli igjen.
Det har også gitt en viktig lærdom til jaktlederduoen:
– Organisering tar mye mer tid enn man tror. Vi måtte bruke tid på å skaffe gasskomfyr, bestikk, kopper og kar. Det ble temmelig travelt å få alt ferdig til jakta startet, sier Guttorm.
– Grunneieren ordnet senger og en kommode på loppemarked. Likevel har det blitt drøyt 20.000 kr på hver av oss i uforutsette kostnader, sier Christoffer.
Det er han som har ansvar for økonomien, mens Guttorm er jaktleder på papiret og besørger all rapportering, samt dialog med grunneieren.
Sikkerhet først: Christoffer Vassdal sitter på en av postene han har lagt ut for elgjakta i det nystartede jaktlaget. Alle poster er avmerket både på digitale kart og i terrenget for å ivareta sikkerheten.
Tett på
Regnet gir seg ikke i løpet av natta. Ei heller vinden. Vi går ut på post, og har avtalt et strengt radioregime: To knepp betyr «ja», tre knepp betyr «nei» og fire knepp betyr «gjenta».
Jeg seler på den krøllete retrieveren mens jeg venter på at jaktlederne kommer på post. Det blåser sørøst, så vi bør ha gode muligheter for å få elgen på overvær.
Etter en litt treg start er vi i gang. Regner høljer, men jeg aner at all lyden øker sjansen for å komme tett på elgen: Selv om retrieveren liker å jobbe med nesa, er det ingen utpreget bandhund, og hun går følgelig ikke like stille heller med sporlina.
Hold humøret: Det er mørkt, vått og surt på Finnskogen. Men inne i jaktkoia stiger humøret i takt med temperaturen, og det blir elgjakt, selv med særdeles lite jaktlag.
Vi følger Vestre Grøna og får fort relativt ferske spor. Så vinkler hunden av, og drar over ei myr og opp en kolle. Først skjønner jeg ingenting. Så ser jeg en gråhvit skygge mellom trærne. Har Guttorm gått av post uten å gi beskjed?
Nei søren, det er jo en elg!
Vi stopper opp og ser på hverandre på omtrentlige 40 meter i noen sekunder før dyret, som enten er kalv eller ku, bråsnur og elegant forsvinner.
LES OGSÅ: Elgjakt i Murudalen
Delseier: En liten tår må til for å feire at vi har klart å snike oss innpå den første elgen. Navnet på flaska skjemmer heller ingen.
Ingen innertier i kortstokken
Selv om vi går etter, har vi ikke sjans til å henge på. Håpet nå er å presse dyret mot postene der jaktlederne sitter. Kalv står på kvoten, ku gjør ikke det.
Videre sporing avslører at dyret raskt spretter ut av terrenget etter vår korte date. Jeg plukker opp to bløte jegere i enden av drevet, og vi blir enige om å innta lunsjen på koia mens vi legger en ny plan.
Mens Guttorm omsider kan huke av i rapporteringsskjemaet for «observerte dyr», fyrer Christoffer i ovnen for å få tørket litt klær.
– Det vanskeligste er nesten å få forpliktende respons fra jegerne som er invitert med. Mange sitter på gjerdet. Da får vi den situasjonen vi har nå, med særs få jegere på post, sier han.
Tak over hodet: Den gamle Jøtulen gjør fortsatt susen, selv om det lekker fra taket og pipeløpet begynner å bli rustent.
Pågangsviljen og humøret er likevel på topp. Dessverre blir det mer sporing enn overvær resten av dagen. Følgelig blir vi gående bak dyra, og klarer heller ikke å presse dem mot postene.
Tilbake på koia venter middag og en elgsnaps. Litt feiring av støkket vilt må tross alt til, mens vi planlegger morgendagens drev og spiller kort.
I den grad det går å spille kort: Det viser seg at forrige jaktlag jaggu har tatt med seg alle tierne også.
PS: Etter at undertegnede forlot elgjakta for hverdagslivets plikter, ble det noen flere jegere på post de neste dagene. Seks elger ble observert, dog uten fall. Men høsten – den er lang.
HELLER UTEN HUND? Slik lokker du elg
