– Det fór en kluftukse forbi, den dreg nordover! Fikk ikkje tak til å skyte, melder Helge på radioen.
Bli med til Murudalen, der det er full innsats fra første stund for jakte på elg. Så får da også jaktlaget på Nordre Stakksto jaktfelt kontakt med viltet allerede tidlig på morgenen første dag av elgjakta.
Jaktlaget fra Heidal har kvote på fire dyr; to ungdyr, ei voksen ku og en okse. Når disse er felt, deles det ut tilleggsdyr. Fordelinga med 25 % okse, 10 % ku og 65 % kalv/ ungdyr er lik på ordinær kvote og tilleggsdyr.
Jaktlaget er ei passelig blanding av jegere i alle aldere, fra veteraner med mange felte elger bak seg, til nybegynnere som aldri har skutt. Det er to unge jegere på laget som ikke har skutt elg. Disse kan skyte hva slags elg de vil.
For de mer rutinerte er det strengere krav: De kan kun skyte okse eller ungdyr, der vektgrensa er 160 kg. Om noen tar feil og skyter for stort «ungdyr», er voksenkua en foreløpig reserve.
Mørk morgen: Rune er ute og kikker fra bilen. Allerede nå kan vi konstatere at det blir en våt jaktdag.
Tidlig krøkes
Eneste jente på jaktlaget er Emilie, dattera til jaktsjef Rune Knutrud. Hun har ennå ikke tatt jegerprøven, og må vente noen år til før hun er gammel nok til å bære børse på elgjakt. Men hun er definitivt en ivrig og rutinert lærling:
Ved kaffebålet forteller en av gammelkara om første gang Emilie var med. Det var under ei rådyrjakt med ganske kalde forhold. Da ble det brått påkrevd at far Rune måtte skifte bleie på jenta, med Patrol-panseret som stellebord.
– Det såg litt hustrigt ut! humrer han.
Emilie har med andre ord vært med på jakt så lenge hun kan huske – og vel så det. Hun er oppvokst med elghunder og jakt, så slikt må det bli en duganes jeger av! Nå har hun fått fri fra skolen de første dagene i elgjakta. Her er det virkelig videreføring av jakttradisjonene fra generasjon til generasjon.
Les også: Action på elgjakt i Sør-Varanger
Elg i sikte: Når Emilie og Rune kommer fram på post, ser Rune elg på langt hold på andre sida av myra.
«Null hull» ved første svartkjele-samling
Første dag begynner jegerne nederst i terrenget, helt nede ved elva Muru, der Helge Steinfinsbø altså får kontakt med kluftoksen. Men når det ikke blir noe mer greie på den, fortsetter andre drev videre oppover i terrenget.
Uten at noen blir synlig stressa av den grunn, blir det heller ikke nå noen kontakt med elg. Dermed må vi kvittere inn med «null hull» til første samling rundt jegerbålet og svartkjelen.
Etter kaffepausen tar Rune med seg Emilie på post. Idet de kommer fram til myrkanten der de skal postere, blir Rune vâr en mørk profil på langt hold: På den andre sida av den store myra står en elg.
Guide: Slik får du flere dyr på elgpost!
Dyret finstuderes med kikkert: Hodet virker kort, så Rune konkluderer med at det må være et ungdyr. Det hadde vært midt i blinken!
Endelig er postene på plass. Hundene skal slippes fra motsatt ende av drevet, så det blir lenge å vente i spenning. Elgen til Emilie og Rune krysser myra og har retning mot resten av postrekka.
Vi tester stadig nye rifler til jakta - sjekk ut noen av de vi har undersøkt grundig
Fokus på post: Anders har fullt fokus på drevet foran seg, men denne gang kommer elgen bak jegeren og går inn i drevet!
Betryggende kveld
Joda, hundeførerne kan ganske raskt ute i drevet melde at hundene er på sporet av dyr! Men brått viser det seg å være sau på utmarksbeite i terrenget, og sauelos er lite populært på disse trakter.
Plutselig smeller det likevel! Det var ikke langt unna, så det må være fra en av våre poster? Snart er Frode Hansen på radioen og melder om skutt elg. Kanskje det var dette dyret som Emilie og Rune så fra sin post ved myra?
Når drevet er ferdig og jaktsjefen kommer fram til elgfallet, er skytteren litt bekymra: Er dyret for stort til å være ungdyr? Neida, Rune er optimist: Dette går nok på ungdyrkvoten!
Les også: Tålmodighet og tempo med ettersøkshund
Dermed gjenstår det bare å fullføre løpet med framkjøring av elg og slakting. Det er alltid betryggende å kunne avslutte første jaktdag med elgfall. Også nabojaktlaget vest for Muru melder om elgfall – og de har allerede fått oksen i bakken.
– En åtte-tagger, repliserer Rune.
«– Elg, sier jeg lavt.
Anders vrir seg og får se dyret som kommer bakfra inn i drevet.
– Hva slags dyr er det? hvisker han når han ser at jeg alt har elgen i kameralinsa.
– Voksen ku, svarer jeg.»
Samling om svartkjelen: Deler av jaktlaget møtes rundt kaffebålet. Birger Holshagen (t.v.) og gråhunden Sara, Frode Hansen, Emilie og Rune Knutrud, Erik Stormyr (bak), Ola Fjerdingren og Helge Steinfinsbø.
Grov elg og skuringer
Neste dag slippes hundene oppe i Storhaugen. Snart melder hundeførerne om spor av «grov elg» og mange skuringer på skogen. Spenningen strammes inn et par knepp ved disse beskjedene. Men det kommer ingen okse mot postene, og heller ingen andre dyr på morgendrevet.
Etter det obligatoriske kaffebålet slår jeg følge med Anders Knutrud innover på post, som har fått tildelt plass i kanten av ei stor myr med god oversikt.
Naboposten krysser over myra foran oss, og setter seg til rette i bjørkekjerra med utsyn både nedover myra mot oss og oppover ei myrglenne på motsatt side. Her har vi to fine elgposter der det fort kan skje saker og ting.
Godt start: Jaktleder Rune og gråhunden Aro ved årets første elgfall. Denne går som ungdyr, fastslår jaktsjefen.
1-0 til kua
Hundekarene er godt i gang med drevet, og Anders følger med konsentrert framover. Da skimter jeg bevegelse i øyekroken skrått bak oss.
– Elg, sier jeg lavt. Anders vrir seg og får se dyret som kommer bakfra inn i drevet.
– Hva slags dyr er det? hvisker han når han ser at jeg alt har elgen i kameralinsa.
– Voksen ku, svarer jeg.
Kua har kurs mot posten på den andre sida av myra. Det er en av de unge jegerne som ikke har skutt, så nå har han både anledning og lov til å skyte elgku. Men han er urutinert og usikker. I stedet tar han opp radioen:
– Anders, ser du ungdyret?
Mens han prater, bråstanser kua og ser rett på han.
– Fotografen sier det er voksen ku! svarer Anders lavt.
Kua står rolig noen sekunder til, før hun setter opp farten og løper myra på langs. Hun har fortsatt kurs inn i drevet, så vi krysser fingrene.
Guide: Slik lokker du på elgen
Men ingen andre får skuddsjanse verken på henne eller andre dyr, så det blir en kveld uten slakting. I stedet blir det solid jegermiddag og gode jakthistorier på hytta til Rune.
Fra asken...: En bevegelse skrått bak meg i øyekroken, varsler at det kommer dyr på myra mellom postene
Svartli-piggen
Neste morgen er Ola Fjerdingren tidlig ute og speider med kikkerten. Han finner elg i myrområdene under Svartlia. Elgen trekker opp i lia og blir borte i bjørkeskogen. Dermed blir beslutningen å se mer etter denne når jaktlaget skal ha første drev.
Dagens hundeførere blir Frode og Ola, og de har en lang marsj foran seg: Svartlia er stor. Bjørkeskog med litt spredt furu, flere av dem store, gamle kjemper av furutrær som har stått her i flere hundre år. Ola går øverst og Frode lengre nede i lia.
Det er gråvær med regn; surt og kaldt å sitte rolig på post. Men når hundene får kontakt med elg, er det ingen som tenker på at de er våte og kalde. Hvor kommer elgen?
...til ilden: Elgkua tar seg tid til å snuse på postjegerens spor i myra.
Da smeller det øverst i Svartlia: Ola går høyt oppe i «vigga», skogbandet mot snaufjellet, når han får se to dyr komme opp skrått bak ham. Det er en piggokse og ei kvige.
Han bestemmer seg for å gå for piggoksen, men kjenner plutselig et vinddrag bakfra mot dyra. Her må det handles raskt!
Det er kviga han får tak på først i riflekikkerten, så han skyter. Idet kviga stuper, kaster piggoksen seg rundt og tar nedover lia. Han skimter dyret igjen lengre nede i skogen uten å få skuddsjanse.
Han går ned mot elgfallet. Først på kloss hold oppdager han at det er små gevirtapper i skallen på dyret. Det er en liten halvanna-års okse!
Posten avslørt: Naboposten er usikker og tar opp jaktradioen for å sjekke. Elgkua løfter hodet og setter blikket rett på jegeren
Berga av rekrutten
Sammen med Erik Stormyr sitter jeg på en åpen post med god oversikt. Vi har også dyrekontakt, på langt hold tvers over myra. Det ser ut til å være et ungdyr, noe som passer bra på kvoten, men avstanden er altfor lang.
Utover dagen øker regnet for alvor, det beint fram høljer ned. Men Murudals-jegerne fortsetter. Vi prøver oss på ungdyret som ble sett. Hundene er trolig slitne etter tre dagers intens jakt, og vitringen svinner fort i høljregnet.
Etter noen timer til med iherdig innsats, konkluderer vi med at elgen i Svartlia må hentes og slaktes. Nå skal det bli godt å komme i hus!
Rundt matbordet fortelles det at et av nabojaktlaga alt er ferdig med sin tildelte kvote. Men Rune og hans mannskap har slett ingen panikk:
De har god tid. Kvoten skal nok fylles, og tilleggsdyr blir det sikkert også. Utover høsten kommer nemlig trekkelg, og kanskje blir det en hjort eller to?
Og ganske riktig: Allerede neste dag fylles kvoten: Anders Knutrud skyter først ei kvige – og litt seinere på dagen får rekrutten Øystein Lien sin første sjanse og feller en fin okse!
Dermed er den ordinære kvoten fylt på Nordre Stakksto.
Whooops, det var nære på: Så tar den i vei og løper myra på langs. Det er bare fotografen som sikter på elgkua!
Rutinert jaktlag
Jaktlaget til Rune har hatt jaktfeltet Nordre Stakksto de siste fire åra. Først en 3-årsperiode, og nå er det første år på en ny 3-årsperiode.
Flere av jegerne på laget har tidligere jaktet på andre felt i Murudalen. Ola har blant anna jakta på andre sida av elva Muru i 27 år.
Alt terreng i Murudalen er privat og disponeres av grunneierlag. Jaktfeltene tildeles av grunneierlaget i perioder på tre år. Innenbygds jaktlag har førsteretten, men utenbygds jegere kan delta på jaktlagene.
