Den nye formålsparagrafen i § 1 i våpenloven setter tonen: Lovens formål er å trygge samfunnet mot uønskede hendelser med våpen og å fremme trygg våpenbruk. Utgangspunktet er at du kan skaffe deg jaktvåpen hvis du står i Jegerregisteret. Kravet til skikkethet videreføres og tydeliggjøres gjennom krav til vandel, edruelighet, og annen skikkethet.
Les også: Nye fraktregler med ny våpenlov
Innholdet i vandelskravet følger av forskriften: Det kreves ikke plettfri vandel. For å avslå en søknad på grunn av tidligere kontakt med politiet, må det være sammenheng mellom lovbrudd og tilliten til at våpenet brukes lovlig. Typisk vil fartsovertredelser ikke ha betydning, mens forarbeidene trekker frem brudd på våpenlovgivningen, volds- og seksuallovbrudd som forhold som kan gi avslag.
Det kan ha betydning om du er domfelt eller bøtelagt én eller flere ganger. Vandelskravet skal praktiseres strengt, og i tvilstilfeller skal samfunnsvernet veie tyngre enn den enkelte jegers rett til å ha våpen.
Selv med plettfri vandel kan du anses uskikket når evnen eller tilliten til deg som våpeneier er svekket, typisk på grunn av helseforhold som demens og psykisk helse, eller tilknytning til kriminelle miljø.
Les også: Dette må du gjøre om skuddet ikke sitter slik som planlagt
Garderobeskap: De fleste klarer seg med ett til tre jaktvåpen, men snart kan du ha inntil åtte våpen.
Etterlengtet vekst i garderoben
Statistisk klarer de fleste jegere seg med 1-3 våpen, men noen trenger mer. Før loven ble vedtatt, ble det heftig diskutert hvor mange våpen du skal få kjøpe til jakt. Det endte med en hovedregel i § 11 på åtte komplette våpen.
Du kan få unntak hvis du har «særlig behov». Dispensasjonspraksis skal bli snillere enn dagens krav til «meget kvalifisert behov». Etter våpenforskriften kan det gis dispensasjon enten du driver med jaktformer som krever våpen med særskilte egenskaper (typisk et spesialisert kaliber), eller om du regelmessig gjennomfører ettersøk.
Utlån av våpen
Særlig for ferske jegere kan det være praktisk å låne en våpentype man ikke har selv. Nå kommer det to endringer knyttet til utlån: Den tidligere begrensningen om kun fire uker er tatt bort, slik at forskriften bare sier at utlånserklæringen må angi en bestemt tidsperiode.
Men det blir en innstramming ved at du må ha våpenkort for tilsvarende våpen som det du skal låne. Har du ikke det, må politiet gi tillatelse. Med dagens saksbehandlingstid for våpensøknader, blir det spennende å se om slikt utlån blir praktisk mulig.
OPPDATERT ETTER AT ARTIKKELEN STO PÅ TRYKK: Heldigvis har Politidirektoratet i forbindelse med ny våpenforskrift lagt til grunn en pragmatisk tolkning av Våpenlovens forarbeider. Det innebærer at alle våpen godkjent for jakt regnes som samme «våpentype». Har du løyve på jaktvåpen fra før, kan du altså låne andre jaktvåpen, uavhengig av rifle/ hagle, mekanisme og kaliber. Her kan du lese mer om Politidirektoratets uttalelser til JEGER 1. juni 2021.
Dessuten berøres ikke opplæringsjakt, for det kreves fortsatt ikke tillatelse hvis våpeneieren er med og har forsvarlig oppsyn.
Forbudte halvautomater: Fra våren 2022 blir det trolig forbud mot enkelte halvautomatiske rifler. Isåfall har du bare ett år på deg til å selge våpenet ut av land
Oppbevaring og kontroll av våpen
Samtidig som reglene iverksettes, endres våpenloven § 19 om oppbevaring: Forskriften gir et unntak fra kravet om at du bare kan oppbevare våpen, våpendeler og ammunisjon i din faste bolig. Hvis du gir melding til politiet, kan dette oppbevares i annen bolig enn der du er registrert. Det er aktuelt for pendlere og studenter eller de som har to boliger. Men du kan fortsatt ikke oppbevare våpen på hytta når du ikke er der selv.
Brudd på reglene oppdages i dag gjerne av politiet i forbindelse med våpenulykker og innbrudd. Den nye forskriften gir politiet rett til å kontrollere våpenoppbevaring uten at det har skjedd noe kriminelt. Men politiet må varsle deg med minst 48 timers frist, og kontrollen skal skje på det stedet i huset der du oppbevarer våpen, ikke i andre deler av boligen din. Høyesterett vurderte en tilsvarende bestemmelse i 2004, og mente den verken var i strid med Grunnloven eller menneskerettskonvensjonen (EMK).
Les også: Test av kraftige håndholdte lykter
Halvautomatiske våpen
Det er ikke noe generelt forbud mot halvautomatiske rifler, men våpenloven lovfester et forbud mot å kjøpe og eie halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller militær/ politibruk. Med noen snevre unntak for sportsskyttere, innebærer det at enkelte våpentyper som i dag kan kjøpes på bakgrunn av avlagt jegerprøve, vil bli forbudt.
Her er ei liste over våpen som politiet antar blir forbudt når den nye loven trer i kraft. Flere detaljer finner du i ny våpenforskrift som ble vedtatt 6. mai 2021.
Hvis du eier et slikt våpen, må du enten selge det til et land hvor det fortsatt er lovlig, levere det inn til politiet eller få det forskriftsmessig deaktivert.
Oppdatering pr. 7. mai: Regjeringen foreslo å kutte den planlagte overgangsperioden for forbudet fra tre til ett år, men dette ble nedstemt av Stortinget.
Hovedregelen er derfor at slike våpen vil være forbudt å inneha fra 1.juni 2024. Stortinget har også gitt regjeringen instruks om å utarbeide en kompensasjonsordning.
Jegerjuss
JEGERs jussekspert Håvard H. Holdø har over 25 års erfaring med jakt. Han har gitt ut boka «Viltloven kommentarutgave» (Universitetsforlaget 2016), og har skrevet kommentarene til viltloven og naturoppsynsloven på Rettsdata.no. Han skriver også kommentarene til ny våpenlov for Karnov lovkommentar. I det daglige jobber Holdø som advokat (H) hos Regjeringsadvokaten. Vurderinger i artiklene er imidlertid hans egne.
