Siden den industrielle revolusjonen har den globale gjennomsnittstemperaturen økt med rundt 1 grad celsius. Tall fra Meteorologisk Institutt viser at temperaturen i Norge jevnt over har steget de siste hundre årene, og særlig siden 1985.
Men der vi tobeinte gleder oss over varmen, kan økte temperaturer gjøre tilværelsen vanskeligere for viltet vi jakter på og endre jakta slik vi kjenner den.
– Jeg forholder meg til utviklingen som menneskeskapte klimaendringer, og at vi vil fortsette å oppleve økende temperatur. Det vil ha vidtrekkende konsekvenser for ulike biologiske systemer, sier seniorforsker Erling Johan Solberg ved Norsk institutt for naturforskning (NINA).
Stjeler arktisk terreng
Han beskriver en situasjon der elgen i Skandinavia, Asia og Nord-Amerika vil miste fotfestet i de sørligste leveområdene, i takt med at temperaturen stiger. Det betyr ikke nødvendigvis at elgen får mindre rom å leve på, siden klimaendringene også gjør at de utilgjengelige, arktiske områdene krymper.
Forskning: Elgen tåler å bli jaktet på mye bedre enn bjørn
Slik vil elgen kunne tape terreng i sør og vinne terreng i nord, riktignok på bekostning av artene som da ikke lenger har et sted å flytte til.
– Det finnes enkeltstudier som viser at elgen endrer atferd ved høyere temperaturer. I takt med det er flere varme dager, oppsøker elgen oftere områder der den kan kjøle seg ned. Men i disse områdene er ikke nødvendigvis beitet like godt, sier Solberg.
Lavere slaktevekter: Allerede “kanonsommeren” 2018 i Sør-Norge ga reduserte slaktevekter hos kalvene.
Dårligere bestandskondisjon
Bestandskondisjon er et begrep som forteller noe om sunnheten, størrelsen og reproduksjonsevnen til en bestand. Store elger med høy slaktevekt og elgkyr med høy reproduksjonsevne, gjerne i form av tvillingkalver, gir en høy bestandskondisjon.
Les også: – Ikke nok kunnskap bak småviltforvaltning
– Men blir det for varmt og tørt på forsommeren, «modnes» vegetasjonen tidlig. Den ernæringsmessige sammensetningen i plantene blir mindre gunstig for elgen. Dessuten produseres det langt mindre beitbar biomasse totalt sett, forklarer Solberg.
Den ufødte kalven gjennomgår mesteparten av tilveksten den siste tredjedelen av drektigheten. For elgens vedkommende vil det si fra mars til mai. Derfor er en lang vår og en langsom overgang til sommer viktig for kua og kalven. Elgen vokser nemlig best når maten inneholder lite trevler.
Solberg bekrefter sammenhengen mellom klima, beite og elgbestandens kondisjon.
– Dyr som ikke får i seg nok energi, vokser mindre. Ei elgku født med lav kroppsvekt blir småfallen som voksen og mindre fruktbar. Og lavere fruktbarhet går igjen selvsagt utover bestandens vekstrate, sier han.
Parasitter kan gi raske utslag
I kjølvannet av «kanonsommeren» 2018 i Sør-Norge, ble det registrert i snitt 5-6 kg lavere slaktevekter hos kalvene under den påfølgende høstjakta. Seniorforskeren understreker at vi ikke ser de helt store faretegnene for elgen, ennå. Men endringene kan komme overraskende, raskt, og på uventet vis.
– Elgen er en boreal art, og har utviklet seg i et borealt klima med det som følger av beiteplanter, rovdyr, parasitter og sykdommer. Når temperaturen stiger, vil klimaet i Norge bli mer som dagens klima på den kontinentale delen av Europa. Det gir levelige forhold for helt andre parasitter og sykdommer enn de vi kjenner i dag. Dette vil ganske sikkert føre med seg noen overraskelser, sier Solberg.
Les også: – Ulveangrep vil endre elgjakta
En slik overraskelse kan være at elgen blir utsatt for andre parasitter og sykdommer som den ikke er like godt rustet til å takle fra naturens side, sier Solberg.
Gylne tider: Elgforsker Erling Solberg er selv jeger, og tror jakta vil endre seg framover.
Nedadgående kurve
Bestandskondisjonen for landets elger har jevnt over gått én vei de siste årene; nedover. Unntaket er i Troms og store deler av Nordland, der vektene holder seg høye og elgkyrne er svært produktive. I mange av disse områdene produserer over 40 prosent av elgkyrne tvillingkalver.
Les også: Svensk hvit elghund på jakt
– I store deler av Sør-Norge bestemte man seg på 1990-tallet for å redusere bestandene for å få opp bestandskondisjonen. Dessverre har det vist seg at kondisjonen ikke nødvendigvis øker umiddelbart som følge av denne reduksjonen. Kanskje spiller klimaet en større rolle her enn hva vi hittil har trodd. Men vi har foreløpig ikke funnet noen direkte kobling mellom elgens bestandsutvikling og klimaendringene, understreker Solberg.
Han nevner også paradokset med at elgene i Østfold er store og fruktbare, mens elgen på Vestfold-siden av Oslofjorden er den rake motsetningen, selv om de ligger i samme klimasone.
– Hva er det verste som kan skje?
– Jeg tror ikke elgen vil bli borte. Men på sikt kan bestander i lavereliggende områder i sør slite med å produsere et høstbart overskudd, og kanskje ikke engang få nok kalver til å kompensere for naturlig dødelighet. Da er ikke bestanden lenger levedyktig, og vil forsvinne fra området, sier Solberg.
