Det er november. Tåka ligger tjukk som en graut og reduserer sikten til knapt 20 meter da jeg stopper bilen på snuplassen innerst på den gamle skogsbilveien.Klokka er bare litt over 05.00 en fredagsmorgen. 

Jeg henger ryggsekken og hagla på ryggen. Slipper bikkja ut av bilen, går bort og stiller meg ved den store furua ved veikanten. Hutrer litt. Jaktvær ser det ikke ut til å bli. Den første snøen har lagt seg som et isolerende mykt teppe over skogbunnen, noe som gjør forholdene utmerkede for skogsfugljakt. Et par kilometer unna, borte i skoddheimen ligger spellmyra, der jeg var i våres og opplevde vårens vakreste eventyr - orrleiken. Nå er jeg her for å høste av sommerens overskudd.