Hvilke erstatningskrav kan oppstå når hunden gjør skade

Basseng-elgen

Ansvaret kan falle bort hvis skaden er helt upåregnelig. Det må også være en årsakssammenheng mellom hundens skade og det økonomiske tapet. I enkelte tilfeller kan ansvaret bli redusert hvis den som har blitt skadet selv kan bebreides.

Den strenge praksisen kan illustreres av en sak fra 2006: En elg i jag for en elghund løp ut i og skadet et svømmebasseng. Saken gikk til lagmannsretten, og hundeeier måtte dekke skader for litt over 40 000 kroner samt motpartens sakskostnader på 180 000. Saken viser en vid grense for hva som er en påregnelig skade. Det er ikke bare der hunden selv direkte gjør skade at du kan bli ansvarlig.

Manglende tilsyn

Det objektive ansvaret gjelder ikke for skade en hund gjør på annen hund og på biler. Da kreves det at den som har ansvar for hunden kan bebreides, enten ved manglende tilsyn eller ved ikke å ha gjort det som er rimelig for å hindre skade.

Et slikt ansvar kan typisk oppstå ved brudd på båndtvangsreglene eller kravet om aktsom kontroll på hunden. Du kan også bli ansvarlig hvis du ikke gjør det som er rimelig når det oppstår situasjoner med andre hunder.

Sjekk forsikringen

I en sak fra 2019 skadet en løs hund en annen hund. Det var ikke båndtvang, og eieren gikk med hunden løs på en tursti. Hunden løp 150-200 meter utenfor eierens synsfelt til en hytte. Da eieren hørte hunden glefse, forsøkte hun å rope den inn, men den skadet hytteeierens hund. Hun måtte dekke 50 000 kroner i veterinærkostnader som ikke var dekket av hundeforsikringen.

Det kan med andre ord bli store økonomiske krav både ved skade på ting og andre dyr – men ved personskader kan kravene bli langt høyere. Mange hundeeiere har egen forsikring for hunden. Slike hundeforsikringer dekker normalt ikke skader som hunden gjør – men det kan dekkes av innboforsikringen, så sjekk denne før uhellet inntreffer. 

Hund som har gjort skade

Men skade behøver ikke kun påføre eieren et økonomisk ansvar: Etter hundeloven § 18 kan politiet vedta å avlive eller omplassere hunder som har angrepet eller skadet mennesker, eller som har skadet en annen hund eller andre kjæledyr. Merk at det samme gjelder hvis tamrein, husdyr eller hjortevilt skades eller jages ulovlig. 

En avliving skal likevel ikke være et uforholdsmessig tiltak. I 2018 avsa Høyesterett dom i to saker om hunder som hadde angrepet mennesker. I begge sakene ble avliving vurdert som forholdsmessig. Høyesterett sa at terskelen ikke er spesielt høy for hva som skal regnes som uakseptabel risiko. Det sentrale er faren som hunden representerer i fremtiden; det må ikke være en ubetydelig risiko for at hunden vil angripe igjen.

Nød- og faresituasjoner

I enkelte tilfeller risikerer hunder å bli avlivet på stedet, siden hundeloven § 14 fastsetter nødvergerett. Det skal imidlertid en god del til før avliving er lovlig. Hovedregelen er at forsvaret ikke skal gå lengre enn nødvendig:

Hunder som angriper og skader mennesker vesentlig, kan enhver som er til stede avlive. Det samme gjelder hvis hunden gjør vesentlig skade på tamrein, husdyr, hjortevilt eller andre hunder. Det er likevel et krav at hunden fortsatt utgjør en klar fare i situasjonen der og da.

Vesentlig skade er typisk hvis mennesker påføres brudd eller større sår som etterlater arr, altså mer enn småsår og blåmerker. Når dyr skades, kreves det mer. Ikke ethvert bitt som etterlater blødende sår gir rett til avliving.

Dyr med særlig vern i båndtvangen 

Hundeloven § 14 gir hjorteviltet et særlig vern. I båndtvangsperioder kan hunder som angriper hjortevilt avlives av grunneier, noen som opptrer for grunneier, og personer med jaktrett. 

Husdyr og tamrein på beite er også gitt et spesielt vern under båndtvangen. I hundeloven § 15 har personer med tilknytning til dyrene rett til å fange hunder som går løse. Det er ikke et krav at hunden har gjort skade, men den må utgjøre en klar fare. Hvis hunden ikke lar seg fange eller politiet ikke kan komme raskt nok, kan hunden i ytterste konsekvens avlives lovlig. 

I en lagmannsrettsdom fra 2016 hadde en saueeier skutt en hund som hadde skadet en sau. Hunden lot seg ikke fange og ble værende i beiteområdet nær sauene. Retten kom til at det ikke var praktisk mulig å vente på politiet, og vilkåret om «klar fare» var også oppfylt.