Larsen undres over at Norge skal vedta en forskrift som pålegger urealistiske – og slik som det står i dag – umulige krav i forhold til import av registreringspliktige våpen.
– Noen europeiske produsenter er i ferd med å tilpasse produksjonslinjer og -rutiner til det nye EU-regelverket, men slett ikke alle. Jeg har snakka med noen amerikanske produsenter, og de har foreløpig ikke begynt å tenke på det engang, sier Larsen som er godt orientert gjennom sin styreplass i Brussel-baserte AFEMS (Association of European Manufacturers of Sporting Ammunition).
Stridens kjerne er § 93 i det som skjuler seg bak den byråkratisk spissfindige overskriften «Forskrift om endring i forskrift om skytevåpen, våpendeler og ammunisjon mv. (våpenforskriften)», der det heter følger: «Den som tilvirker skytevåpen, skal merke pipe, låskasse (både over- og underdel), rammestykke, glidestykke, tønne til revolver, samt sluttstykke eller låseblokk til skytevåpen med et permanent og unikt merke med navn på produsent eller varemerke, produksjonsland eller produksjonssted, serienummer og produksjonsår hvis dette ikke er en del av serienummeret. Dersom våpendelen er for liten til å kunne merkes i samsvar med første punktum, kan våpendelen merkes med et permanent og unikt serienummer eller alfanumerisk eller digital kode.»
Kan ramme jegerne
Neste ledd i endringsforskriften pålegger importørene å kontrollere merkinga. Larsen frykter dermed at hans arbeidsgiver Norma og de andre importørene får regninga hvis reglene blir innført før produsentene er klare.
– Jeg veit ikke om de på kort sikt kan implementere dette eller om vi som importører må ta ansvaret. Men dette kan føre til full stans i all import av registreringspliktige våpen, advarer Larsen. Sjøl om dette bare er et av mange EU-direktiv som Norge fortløpende tilpasser seg, mener han det må være betimelig å spørre om hensikten:
– Vi har bedt departementet redegjøre for hvorfor denne restriksjonen skal innføres og hvilken effekt de venter på lovlydige våpeneiere. Dette gjør ikke noe til eller fra for den illegale delen av markedet, som er det egentlige målet. Det er godt mulig at Norge ikke kommer unna slike direktiver, men vi behøver ikke være de første til å hoppe. Mange EU-stater avventer sin del av implementeringen til et fornuftig forslag er lagt fram. Om produsentene hadde fått tid på seg, vil dette i utgangspunktet ikke ført til noen ekstrakostnad verken for oss importører eller sluttbrukerne, sier Larsen.
Korona-utsettelse
Vi i Jeger har stilt spørsmål til Justis- og beredskapsdepartementet både om årsaken til utsettelsen fra 1. april til 1. oktober, hensikten med innskjerpinga, mulighetene for overgangsordninger, og hvorfor Norge er så tidlig ute med å vedta dette:
«Før forskriften kan tre i kraft, er det behov for retningslinjer. På grunn av koronasituasjonen har Politidirektoratet behov for mer tid for å utarbeide retningslinjer for blant annet merking. Ikrafttredelse er derfor utsatt til 1. oktober i år. Departementet har ikke oversikt over status i andre land», er svaret fra senior kommunikasjonsrådgiver Andreas Bjørklund.
Denne artikkelen er en del av serien Jegerjuss, les flere nyttige artikler om jaktas rolle i samfunnet her.
