Viltloven § 19 – fanebestemmelsen om human jakt – sier at jakt skal utøves sånn at det ikke oppstår fare for mennesker eller husdyr eller skade på eiendom. Bestemmelsen forbyr atferd som kan medføre fare for skade, selv om en skade ikke oppstår. Også andre steder i lovgivningen er det gitt forbud mot handlinger som kan medføre fare eller skade. Et eksempel er straffelovens bestemmelse i § 188 om uforsiktig omgang med skytevåpen.
Samtidig er ikke ethvert uhell under jakt, også der det faktisk påføres skade, nødvendigvis straffbart. Straff kommer bare på tale når jegeren har opptrådt uaktsomt i lovens forstand.
Jegerens ansvar
Som jeger må du ha både nødvendig kunnskap og de ferdigheter samfunnet etterspør for å drive en human og sikker jakt. Men hva er sikker jakt, og når kan et jaktuhell anses som uaktsomt?
Kravet til human og sikker jakt gir uttrykk for en rettslig standard. Normen er en lovfesting av god jegerskikk. Dette koker igjen ned til hva som er uttrykk for en etisk og forsvarlig standard for jakt og våpenhåndtering. Hva dette konkret betyr, er utdypet gjennom lovforarbeider og rettspraksis. Også praksis blant erfarne jegere og holdningene i jegerlitteraturen vil være relevant.
Kravet til sikker jakt utvikler seg med tiden, som følge av ny kunnskap, endrede samfunnsforhold og tekniske nyvinninger. Da viltloven ble endret i 1993, ble det i lovforarbeidene sagt at det skal gjelde en strengere standard for human jakt. Det presiseres at det er viktig med holdningsskapende arbeid som skjerper jegernes aktsomhet. Jegerprøveopplæringen er her sentral, men ingen er utlært etter jegerprøven. Selv om det er gått mange år eller tiår siden du tok jegerprøven, kan det være nyttig å lese seg opp på pensumet på nytt.
LES OGSÅ: Når kan politiet inndra våpenløyvet ditt?
De høyst ærverdige: Saken til rypejegeren som skjøt jaktkameraten i foten, endte i Høyesterett. Her er dommerne samlet for å avgjøre om dette skyldtes uforsiktig omgang med skytevåpen.
Våpensikkerhet
Jaktvåpen er laget for å drepe effektivt. Et ladd våpen har stort skadepotensial, og det må alltid behandles med stor aktsomhet. Bruken av våpenet utgjør den klart største faren ved jakta. Våpensikkerhet er viktig i alle faser av jakta, og ved all våpenhåndtering.
En god huskeregel er at våpen alltid skal behandles som om det er ladd og usikret. Pek derfor aldri mot mennesker med våpenet ditt. Som det sies i NJFFs jegerprøvelitteratur: Disse holdningene må sitte i ryggmargen til alle som har våpen. Uhell kan skje, men vi må alle gjøre vårt ytterste for å unngå ulykker.
Jakter du sammen med andre, stilles det særlige krav til aktsomhet. Du må alltid ha oversikt over hvor kameratene dine oppholder seg, enten det er posteringsjakt, drivjakt eller støkkjakt. Løpende kommunikasjon er viktig.
Kombinasjon av jakt og alkohol eller andre rusmidler, utgjør et betydelig farepotensial. Du må aldri være påvirket av rusmidler mens jakta pågår. Heller ikke jakt i bakrus er å anbefale, da dette kan svekke ferdighetene dine, konsentrasjonen, reaksjonsevnen og vurderingsevnen.
LES OGSÅ: Når skuddet ikke sitter
Sikker bakgrunn
Kravet til sikker jakt tilsier at du til enhver tid må forsikre deg om at det skytes mot sikker bakgrunn. Med sikker bakgrunn menes at du har kontroll på at folk, dyr og gjenstander ikke står i fare for å bli truffet av skuddet. Høyesterett har flere ganger uttalt at det ikke skal avfyres skudd om det er den minste tvil om bakgrunnen er sikker, eller det er uklart synsfelt.
Du må alltid vurdere muligheten for at andre jegere kan ha postert i åkerkant, skogholt og lignende. Jakter du i turområder eller langs stier eller veier, setter dette særlige krav til aktsomheten din. Kravet til sikker jakt har gitt seg utslag i forbudene i viltloven § 21 mot å løse skudd på eller over offentlig vei og jernbane.
Ved hagleskudd vil normal sikkerhetsavstand for skuddet, altså avstanden skuddet utgjør en risiko for andre, være på 200 til 400 meter. Ved rifleskudd med et grovkalibret gevær, kan sikkerhetsavstanden være opp mot 5000 meter. Dette stiller særlige krav til sikker bakgrunn. I en dom fra 1959 sier Høyesterett at det gjelder en særlig streng aktsomhetsnorm under storviltjakt, nettopp fordi rifler er særlig farlige.
Du må også ta hensyn til risikoen for rikosjett. Denne faren er særlig stor der bakgrunnen er stein, is eller vann. Ved vurderingen av om bakgrunnen er sikker, må du også tenke på at prosjektilet fra en rifle kan endre retning etter å ha truffet viltet.
Våpensikkerhet: Du skal alltid behandle et våpen som om det er ladd. Under transport er det god skikk å bære våpenet uladd.
Når det går galt
Du må alltid vite hva du skyter på. Det finnes saker hvor både hester og lamaer har blitt skutt. Dessverre er det flere eksempler på fatale ulykker, hvor jegere har skutt jaktkameraten. I media hører vi så godt som hver høst om eksempler på mer eller mindre alvorlige jaktulykker.
I en høyesterettsdom fra 1992 var en jeger tiltalt for uaktsomt drap og brudd på viltloven § 19, da han på rådyrjakt skjøt sin egen far. De to jaktet sammen, og faren fulgte ikke opp det de ble enige om ti minutter før det fatale skuddet. Faren gjorde det stikk motsatte av det som var avtalt. Høyesterett presiserte at det aldri skal skytes mot noe man ikke i tilstrekkelig grad har forvisset seg om er jaktobjektet. Er det den minste grunn til tvil eller er synsfeltet uklart, skal du ikke skyte. Dette innebærer ikke at skudd som treffer et menneske, uten videre er straffbart uaktsomt. Retten må alltid foreta en konkret vurdering av det som har skjedd. I saken landet Høyesterett på at det var et ekstraordinært sammentreff av uheldige omstendigheter, og jegeren ble frifunnet.
LES OGSÅ: Når jaktavtalen brytes
Den uheldige rypejegeren
Høyesterett behandlet høsten 2022 en sak hvor en rypejeger hadde skutt jaktkameraten i foten. Skaden var heldigvis ikke alvorlig, men det endte med tiltale for uforsiktig omgang med skytevåpen.
På vei tilbake til hytta tok hunden stand. Jegeren ba kameraten ta dekning, og han bekreftet at han stod bak et tre. Da hunden skulle reise rypa, gikk det ett minutt før de fikk rypa på vingene. Kameraten hadde i mellomtiden flyttet seg noen meter uten å gi beskjed, og uten at jegeren så det. Da rypa gikk opp kom kameraten i skuddfeltet, og ble truffet på førsteskuddet – rypa falt på det andre.
Jegeren ble frifunnet i tingretten, men dømt i lagmannsretten. Hva mente så Høyesterett? Høyesterett følger opp uttalelsene om sikker bakgrunn fra dommen i 1992. Dommerne mente i likhet med lagmannsretten at det var et grensetilfelle, men landet på at jegeren ikke var så uaktsom at han kunne dømmes.
Retten la avgjørende vekt på at de to var kamerater som gjorde det de pleide for å ha kontroll på hverandres posisjon før skudd. Det var totalt uventet at kameraten ikke stod på avtalt posisjon da skuddene falt. I løpet av minuttet som gikk fra kameraten sa han var klar til rypa lettet, ble det gitt flere kommandoer til hunden om å reise rypa. Høyesterett mente at det da var klart for kameraten at det fortsatt kunne komme skudd, og det måtte være klart for jegeren at kameraten skjønte dette. I denne spesielle situasjonen sa Høyesterett at det ble for strengt å kreve at jegeren skulle ha holdt igjen skuddet, eller ha sluppet rypa lenger fra seg før han skjøt.
Det ble altså tre runder i retten for den uheldige jegeren, men det endte til slutt både med frifinnelse og et vennskap i behold.
LES OGSÅ: – Trenger ikke så mye for å ha det fint
