§19 lister ikke opp hva som er lov eller ikke, og gir lite veiledning. Kravet om human jakt er en såkalt rettslig standard. Bestemmelsen lovfester den til enhver tid gode jegerskikk i Norge. Rammene for human jakt blir til i et samspill mellom jegerstanden, lovgiver og domstolene.
Kravet til human jakt gjelder både ved storvilt- og småviltjakt, uavhengig av våpentype. Det stilles krav til teoretisk kunnskap og praktiske ferdigheter, der Jegerprøven sikrer at alle har et minimum av kunnskap. Men den er bare en begynnelse.
Fare for unødig lidelse
Det er den unødige lidelsen som er forbudt. Uhell og skadeskyting kan skje, og det er i seg selv ikke straffbart å skadeskyte. Men skadeskyting kan være et utslag av inhuman jakt. Høyesterett har flere ganger sagt at handlinger som medfører fare for unødig lidelse, kan være et lovbrudd. Om skuddet dreper dyret momentant eller bommer klart, kan det likevel ha medført unødig fare og være straffbart.
Etter en skadeskyting er hovedfokus å avlive viltet for å unngå unødig lidelse. Du skal alltid være klar for et raskt oppfølgingsskudd. Da kan det være lov å skyte skudd som normalt ikke er forsvarlige. Merk at du likevel må holde tilbake skudd som kan påføre viltet ytterligere lidelse: Også ved avliving av storvilt bør du sette et velrettet skudd mot vitale organer. På kloss hold kan et fangskudd mot hode- og nakkeregionen da være forsvarlig.
Hva gjør du når skuddet ikke sitter?
Hest eller elg?
Du må med sikkerhet kunne se at viltet er rett art. På fuglejakt må du altså kjenne forvekslingsarter, mens på storviltjakt må du kunne fastslå alder og kjønn.
I en eldre høyesterettsdom skjøt en elgjeger en hest. Han unnskyldte seg med at det var vanskelig å se på grunn av skog og lysforhold. Høyesterett sa at dette er forhold jegeren må vurdere før det skytes. Det følger ellers av rettspraksis at spørsmålet om tilstrekkelig lys må skje etter en konkret helhetsvurdering.
Forsvarlige skudd
Human jakt krever at du skyter forsvarlige skudd. Det innebærer et krav om at du må lære deg å skyte godt, men vel så viktig er det å holde igjen når forholdene og ferdighetene krever at du ikke skyter.
Du bør unngå skudd på vilt i bevegelse ved rifleskyting. Selv om det ikke er et absolutt forbud når det skytes på nært hold, er en god tommelfingerregel at skudd løsnes når viltet står i ro eller tilnærmet stille. Du bør ha trent på skytebanen, og ikke prøve skudd på løpende elg første gang på jakt. I en lagmannsrettsdom fra 1997 ble tre jegere dømt for skudd mot en reinflokk i bevegelse på 120–150 meters hold. Faren for skadeskyting var åpenbar. Tre dyr ble skadeskutt. I 1995 ble en jeger dømt for stående skyting med anlegg mot et tre etter et stillestående reinsdyr på 180–190 meters hold. Han skjøt tre skudd til da flokken satte seg i bevegelse. Alle skuddene bommet, men det ble likevel dømt som brudd på § 19.
Dommene berører også en annen del av human jakt-kravet: Du må ikke skyte inn i flokker av vilt, verken stor- eller småvilt. Det gir fare for å skade flere dyr, enten ved gjennomskyting og rikosjett fra rifle eller med haglsvermen.
Langholdskyting er en fin sport – på skytebanen: Feilmarginene er så store at det ikke er i samsvar med kravet til human jakt. Det kan ikke fastsettes noen absolutt grense i meter. Hva som er forsvarlig, må vurderes ut fra type vilt, anlegg, skuddvinkel, sikt, vær, utstyr og ferdigheter. I jaktlitteraturen anbefales ofte 150-200 meter som en øvre grense på storvilt. I dommen fra 1995 heter det at liggende skudd med godt anlegg under optimale forhold kan være forsvarlig på 200-250 meter på villrein – men da skal du være en god skytter.
Les også: Vådeskuddet
Hode- og nakkeskudd
Er hode- og nakkeskudd under vanlig jakt et brudd på kravet om human jakt? De vitale treffpunktene i hode og nakke er svært små, og en skadeskyting vil ofte gi krevende ettersøk. Kravet om human jakt er en rettslig standard, noe som betyr at den utvikler seg over tid. Mange mener tiden er inne for å fastslå at hode- og nakkeskudd på storvilt er et brudd på viltlovens § 19, selv om skuddet sitter og viltet dør. Jeg er enig i dette.
I jaktlitteratur har gjengs holdning vært at det ikke skal skytes hode- og nakkeskudd, slik JEGER også er inne på i artikkelen "Indremedisin for storviltjegere". Rådet for dyreetikk fraråder også slike skudd. At hode- og nakkeskudd er ulovlige, støttes av at departementet oppsummerer kravet slik i proposisjonen til Stortinget under viltlovens endring i 2014 (Prop. 161 L, 2012–2013): «Jegeren må kunne fastslå at viltet er av rett art, rett alder og har rett kjønn. Dernest må jegeren plassere skuddet forsvarlig, d.v.s. i hjerte- /lungeregionen, og om nødvendig gjennomføre et oppfølgingsskudd.»
I en fersk tingrettsdom ble en jeger som skjøt hodeskudd på en villreinbukk imidlertid frifunnet. Retten la til grunn at det ikke er generelt forbudt, og at det konkrete skuddet var forsvarlig. Dommen ble ikke overraskende anket, men lagmannsretten ga ikke samtykke til at anken ble behandlet. Dermed tenker du vel at dommen åpner for hodeskudd?
Risiko for deg og viltet
Så enkelt er det ikke. For det første sier dommen ikke at det er fritt fram for hodeskudd. Tvert om påpekes det optimale værforhold, liggende skyting med tofot, at jegeren var en erfaren skytter, og at retten mener faren for skadeskyting var mindre siden dyret ble skutt rett forfra.
For det andre: Når det bare foreligger en tingrettsdom, gir den ikke såkalt presedens for andre saker. Lagmannsretten ga ingen begrunnelse for hvorfor anken ikke slapp gjennom, utover at det bare var påstått bot. Straffeprosessloven krever da «særlige grunner» før en anke tillates behandlet. Prinsipielle spørsmål kan være «særlige grunner», og dette burde vært en sak for prinsipiell avklaring i Høyesterett. I stedet må vi nå vente enten til det kommer en ny sak som går «hele veien», eller til hode- og nakkeskudd avklares i den pågående revisjonen av viltloven.
For meg fremstår tingrettens konklusjon uansett overraskende; at et hodeskudd på 141 meter ikke medførte noen unødig fare for dyret. De som har argumentert for hodeskudd i unntakstilfeller, har ofte vist til skudd på korte hold. Mitt råd fremover er derfor det samme som i jaktlitteraturen. Styr unna hode- og nakkeskudd: Det er ikke verdt risikoen, verken for viltet eller deg.
Leserinnlegg: Advokaten Pål S. Jensen kommenterer denne utgaven av Jegerjuss
Leserinnlegg: Håvard Holdø svarer på kritikken fra Pål S. Jensen angående hodeskudd på villrein
