Sjøl synes han både rettsaken og oppstyret rundt har blitt såpass mye belastning at det har gitt reinsjakta en bismak:
– Jeg fikk ikke særlig lyst til å dra på reinsjakt etter dette, men jeg håper at det blir bedre etter hvert. Jeg ser at noen som vanlig uttaler seg skråsikkert og fordømmende i saken på Facebook, sjøl om de åpenbart ikke har satt seg inn i detaljene. Det kan muligens høres voldsomt ut med hodeskudd på dette holdet, men faktum er at rifla var innskutt på akkurat dette, det var ikke noe sidevind og jeg skjøt liggende med tofot og kolbestøtte på et dyr som sto i ro, med hodet vendt mot meg.
Han mener at saken er prinsipielt interessant av flere årsaker og vil gjerne fortelle sin historie, samtidig som han ikke ønsker at fokuset skal havne på ham som jeger. Derfor ønsker han å være anonym.
Han beskriver seg sjøl som en rutinert jeger gjennom storviltjakt i over tjue år, med omtrent 40 felte hjortevilt totalt. Han har også jakta sel i ti år, der hodeskudd er regelen snarere enn unntaket. Han er trent gjennom militæret på feltmessig skyting i variert terreng med mye fokus på avstandsbedømmelse. Han trener mye avtrekk med luftgevær, i tillegg til 60-100 skudd med storviltrifla.
Optimalt anlegg
Episoden fant sted 6. september i fjor ved Armodshøa i Knutshø villreinområde. Det var lettskya, oppholdsvær og god sikt.
– Jeg fant en flokk etter ei lita stund med speiding, og kom i posisjon etter en times observasjon og smyging. De bakerste dyra sto helt i ro. Jeg vurderte skuddholdet til å være noe under 150 meter, altså omtrent den avstanden som jeg var innskutt og har trent mye på. Det var lite vind, og ingen sidevind. En middels bukk og et par andre dyr sto litt unna resten av flokken. Jeg ålte noen meter fram, for da passa terrenghellinga optimalt for anlegg bak på kolben sammen med tofoten foran. I denne skytestillinga lå trådkorset dønn stille på målet. Bukken sto fint med bredsida til, men litt for tett inntil et av de andre dyra. Jeg holdt derfor skuddet tilbake.
– Så tok bukken noen skritt fram og vendte hodet mot meg. Vinkelen var for spiss til at jeg kunne skyte i bogen. Jeg flytta siktepunktet og lå trådkorset i panna. Jeg var sikker på at jeg kunne avgi et dødelig skudd. Jeg trakk rolig av, og bukken gikk momentant i bakken, forteller jegeren.
– Ingen stressjakt
– Hvilke vurderinger gjorde du rett før du valgte å avfyre hodeskuddet?
– Jeg var ikke klar over at hodeskudd er spesielt kontroversielt og enda mindre forbudt. Jeg har felt mange sel med hodeskudd, hvor dette er vanlig praksis. Hodeskudd fra sida kan medføre treff i kjeven og er derfor kontroversielt, men det var jo ikke tilfelle her. Skuddet er dødelig dersom man treffer, og ved en bom vil det mest sannsynlig ikke være skadeskyting.
Han har registrert at noen tror han skjøt i hodet for å spare kjøtt eller tok en sjanse fordi han hadde dårlig tid:
– Jeg har fryseren full av kjøtt, og hadde god tid. Jeg var faktisk bare tre timer inn i reinsjakta mi og hadde flere dager fri. Etter skuddet syntes jeg nesten det var synd at det gikk så fort. Men jeg traff på centimeteren der jeg hadde sikta.
Det jegeren ikke visste, var at fjelloppsynet også bivånet situasjonen. Oppsynsmannen kom etter kort tid fram til jegeren, og kommenterte den umiddelbare skuddresponsen. Jegeren svarte at det var hodeskudd.
– Det var ikke i mine tanker at jeg skulle legge skjul på at jeg hadde foretatt et hodeskudd. Oppsynsmannen ble opprørt, og spurte «Med første skuddet?» Jeg skjønte ikke hva han mente, for jeg hadde jo bare skutt ett skudd. Da svarte han at det var ulovlig. Han undersøkte dyret, treffpunktet, målte avstanden og tok noen bilder, før han sa at han måtte rapportere saken.
Forskjellen mellom «ikke anbefalt» og «ulovlig»
– Mange vil nok reagere generelt på hodeskudd – og iallfall på såpass langt hold. Hvorfor vil du si at det var et forsvarlig og humant skudd, for deg?
– I Jegerprøveboka oppføres åtte punkter som viktige prinsipp for human jakt:
Avfyr aldri et skudd om det ikke er drepende. - Jeg var sikker på at skuddet ville være drepende.
Kjenn våpenet ditt og pass på at det er innskutt. - Jeg har jakta med samme rifle og ammunisjon i over 10 år.
Unngå skudd på for lang avstand. – Avstanden var med god margin innenfor det som jeg hadde trent på. Jeg brukte både kart, terrenget og riflekikkert-stolpene til avstandsbedømming, og vurderingen min viste seg å stemme.
Skudd mot vilt i bevegelse fører oftere til skadeskyting. - Dyret sto helt stille.
Pass på at skuddfeltet er reint. - Skuddfeltet var helt reint, det var godt lys, og det var lite vind.
Treffpunkt og vinkel på dyret er viktig for å sikre et dødelig skudd mot vitale organer. - Hjernen er et vitalt organ, og et treff her er absolutt dødelig.
Skyt aldri mora fra kalven hos hjortevilt. - Jeg var sikkert på at jeg skjøt på en bukk.
Ikke skyt på dyr i flokk. - Dyret stod fritt fra flokken.
– Alle av disse åtte punktene for human jakt var dermed oppfylt. Dyret døde momentant og uten lidelser. Det finnes mange meninger innen jakt, men at noen mener man ikke skal skyte i hodet, betyr ikke at det er ulovlig. Jegere er ulike, har forskjellige ferdigheter og jaktsituasjonene varierer. Jeg skyter vanligvis i hjerte-/lungeregionen og mener også det bør være hovedregelen. Men det er jegeren sjøl som kan bedømme situasjonen og sine egne ferdigheter best. Jeg har skutt flere titalls hjortedyr i hjerte-/lungeregionen, og tre dyr med hodeskudd, to av dem på kortere hold. Det er disse tre som har lidd desidert minst. Sjøl ved gode treff i hjerte-/ lungeregionen kan man oppleve at dyr går flere hundre meter.
Frykter for rettssikkerheten
Jegeren håpte i det lengste å slippe noen straffereaksjon. Han sendte derfor et brev til fjellstyret, der han forklarte både omkring sin egen erfaring, skytetrening og jaktsituasjonen, samt henvisning til at lovteksten ikke sier noe om hodeskudd. Men likevel kom forelegget brått i posten. Fordi jegeren følte at å vedta forelegget ville være å innrømme inhuman jakt, valgte han å stå i det fram til en rettsak.
– Jeg var sjølsagt bekymra for hva en rettsak kunne medføre av kostnader, og kunne isteden ha blitt fort ferdig med saken gjennom et forelegg. Men det har alltid vært viktig for meg å jakte så humant og trygt som mulig. Det var helt uvirkelig å havne i retten, og at det brukes så mye ressurser og to dager i retten.
Jegeren er enig i at målet ved hodeskudd er mindre, men mener en systematisk risikoanalyse vil vise at et hodeskudd forfra ikke gir større risiko for skadeskyting, sia det ofte vil være treff eller bom.
– Det at et mål er lite, er jo i seg sjøl ikke noe grunn for at det skal være ulovlig? Skal det for eksempel være ulovlig å skyte en tiur på 150 m? Og at hodeskudd er greit på seljakta blir jo i så fall veldig merkelig når man følger tanken om human jakt: Både sel og hjortedyr er pattedyr, men førstnevnte har bare havna under et anna departement.
– Hva tenker du om at du sto i fare for å bli dømt for noe som ikke er beskrevet i loven?
– Jeg var veldig bekymra for rettssikkerheten og synes det var skummelt å få Økokrim som motpart. Men det må da være loven som bestemmer hva som er ulovlig, og loven må da beskrive det slik at «mannen i gata» kan forstå det? Jeg ble derfor veldig glad for at dommen var så entydig, og at lagmannsretten enstemmig avviste anken, avslutter jegeren.
