NJFF støtter kun begrensa bruk av termisk utstyr, men ber om ei mer logisk tilnærming enn det Landbruks- og matdepartementet legger opp til når kunstig lys nå skal avklares i viltloven.
NJFF ønsker at termisk skal bli tillatt på ettersøk, men ikke på annen jakt enn etter rev, villsvin og svartelista arter. (Ill.foto: Egill J. Danielsen)
Lesetid: 5 minutter
– Vi mener det er viktig at lovverket har en rød tråd, slik at det framstår enkelt og logisk for jegerne under jaktutøvelsa. Slik høringsnotatet er utforma, framstår det ikke helt konsekvent noen steder, sier forbundsstyreleder Knut Arne Gjems i Norges Jeger- og Fiskerforbund (NJFF).
Gjems påpeker at man for eksempel kan felle både rødrev og villsvin under kunstig, fastmontert lys. Men sitter man på det samme åtet med termisk optikk, kan ikke reven skytes, ifølge høringsnotatet. Her er det mest logiske å få med både rødrev og alle svartelista arter, og da særlig mårhund, mener Gjems.
Trengs på ettersøk
– Det samme gjelder for ettersøk: Her åpner høringsforslaget for termisk utstyr på villsvin. Da bør man kunne bruke dette på alle typer ettersøk. Når det har vært en påkjørsel eller ei skadeskyting, skal vi gjøre så godt vi kan for å få felt viltet så raskt som mulig. Da bør vi også få bruke de beste verktøyene som er tilgjengelige. Der vil vi gå lengre enn det departementet legger opp til, sier Gjems.
Han påpeker også at det er unødvendige og kompliserende restriksjoner i lovforslaget ved at bruken av kunstig lys og termisk begrenses til nattes tid:
– Noe av poenget med termisk utstyr er jo at det også med god nytte kan brukes på dagtid. NJFF mener det er et verktøy som er kommet for å bli. Når det kan styrke det humane aspektet i jakta, mener vi det bør tillates.
NJFF-leder Knut Arne Gjems mener det ikke er riktig å åpne for termisk utstyr på ordinær jakt.
Ikke til hjortejakta
– Hva med bøjakt på hjort?
– Til ordinær jakt mener vi at jegerne har tilstrekkelig med verktøy for å regulere bestandene slik situasjonen er i dag, sjøl om mange helt sikkert ville likt å bruke ulike typer nattoptikk. Termisk anser vi som et spesialverktøy.
– Både Tyskland og Sverige tillater termisk optikk på villsvin, som forvaltes som gjennom ordinær jakt. Samtidig åpnes det for termisk med henblikk på å begrense bestandene og demme opp for afrikansk svinepest. Ligger det ikke her en klar parallell til CWD-situasjonen og viltmyndighetenes ønske om hardere nedskyting rundt Nordfjella og trolig Hardangervidda etter hvert?
– NJFF mener det er riktig å følge Sverige og Tyskland som åpner for kunstig lys på villsvin, men ikke på hjortevilt. Verktøykassa er ganske stor og jakttidene er forlenga for å ta hensyn til økte kvoter. Mener myndighetene at vi må ta ned bestandene raskere grunnet CWD, så får de vurdere kunstig lys som et ekstra verktøy ut fra sykdomssituasjonen.
For villsvin mener Gjems derimot at kunstig lys er nyttig for å begrense skader i landbruksområdene:
– Her langs grensetraktene ved Åsnes er det snart felt tjue villsvin i år. Med nattaktive dyr og stadig mindre sporsnø, vil kunstig lys være et uvurderlig verktøy når målet er å begrense villsvininvasjonen og ta ut dyr som gjør skade i åkeren. Vi skal åpne for å ta i bruk ny teknologi, men vi må samtidig balansere mot det etiske i jaktutøvelsa.
– At termisk gjør det for lett for jegerne?
– Nei, at vi har de verktøyene vi trenger for å forvalte vanlig klauvvilt. Men for svartelista arter bør det være rom for å ta i bruk ekstra verktøy.
NJFF har hatt en brei høringsrunde hos sine fylkeslag. Da forbundsstyret behandla saken i digitalt styremøte sist tirsdag, var det et enstemmig styre som fatta vedtak, etter at noen justeringer fra høringsrunden var bakt inn.
– Høringsinnspillene har stort sett vært i tråd med forbundsstyrets og administrasjonens innstilling, så jeg opplever ikke at det er noen stor uenighet om dette i organisasjonen. Dette viser at den norske jeger er opptatt av å ha verktøyene i orden, men at vi ikke ønsker å strekke strikken lengre enn det som behøves, sier Gjems.
Forbundsstyret landa på følgende vedtak:
«Høringsforslaget fra LMD ivaretar i hovedtrekk NJFFs ønske om bruk av kunstig lys ved jakt på villsvin, jamfør tidligere landsmøtevedtak. Der lys er foreslått tillatt, inneholder imidlertid reglene unødvendige og kompliserende begrensninger i hva slags lys/ teknologi som kan brukes. Forbundsstyret henstiller om at det utarbeides et regelverk som er enkelt og praktisk for den utøvende jeger. NJFF skal arbeide for å åpne for bruk av kunstig lys (synlig lys, nattoptikk av ulike typer, termisk optikk etc.) ved åtejakt på rev og villsvin, hvor det i dag kun er tillatt med fastmontert synlig lys. Kunstig lys bør videre kunne brukes ved felling av alle svartelistede arter. Det bør også åpnes for bruk av kunstig lys på alle typer ettersøk uansett art, og uansett lysforhold og tid på døgnet.»
– Våpenrådets leder Frode Larsen har ytra ei bekymring for at NJFF til tider er i overkant restriktiv og vel politisk korrekt?
– Det får stå for hans regning. NJFF snakker jegernes sak med klar stemme og forsøker å få resultater så langt som det er realpolitisk mulig. Vi mener det er viktig å balansere NJFFs standpunkt, til beste for jegerens og fiskerens sak i det lange løp. Vi er avhengige av sterk tillit hos beslutningstakere og befolkning. 86 prosent i Norge har tiltro til at jakta utøves på en god måte, en unik standing i Europa som vi kun deler med svenskene. Vi må forvalte den tilliten på en god måte. Ja, vi trenger gode verktøy for å utøve forvaltning og jakt på en god og bærekraftig måte. Men vi må også sørge for at jakta blir utøvd på en etisk måte som har støtte blant folk som ikke er jegere, sier Gjems.
