Svarttrost utgir podcast om saken der seks personer trente hunder i catchjakt. Journalist Sindre Leganger tror ikke saken er representativ for norsk jakt, men mener den viser hvordan lukka miljø kan utvikle seg feil.
Dømt for catch-jakt i Norge: De to hovedmennene ble dømt for å ha utført catch-jakt i Norge, men var også flere turer i Frankrike der hundene ble brukt til å drepe villsvin.
Lesetid: 5 minutter
– Av og til kan det skje ting på jakt som man ikke helt har kontroll over, og så forsøker man å løse det som best man kan. Men det er ingen tvil om at noen her tok dårlige avgjørelser og måtte betale for det i rettsapparatet, sier Leganger til JEGER.
Det var egentlig tilfeldigheter som gjorde at han begynte med dokumentaren «Drapshundene», etter å ha lest om dommen i politiets magasin Miljøkrim:
– Det var et stort bilde av et villsvin med flere svære hunder som hang fast. Artikkelen omtalte et lite miljø som hadde drevet med catchjakt, der både vilt og egne hunder ble utsatt for store lidelser. Jeg hadde aldri hørt om noe sånt før, og ble nysgjerrig, forteller Leganger.
Langvarige lidelser
Mange ble rysta, også i jegermiljøene, over det som ble vist da saken ble rulla opp i media og rettssalen. Over en periode på flere år trente hovedmannen fra Buskerud og kompisen fra Østfold aktivt hunder på å fange og drepe alt fra rotter, kaniner og ender til rev, grevling og villsvin gjennom catch-jakt.
Treningen skjedde både på dyr som var stengt inne i innhegning og på dyr i det fri. I flere tilfeller er det dokumentert at dyrene led lenge, eller at hovedmannen gikk inn og drepte dem med kniv, noe som ikke er tillatt i norsk jaktutøvelse.
På bakgrunn av chat-logger og deltakernes egne videoklipp, omtalte politiet det som en av de verste dyrevelferdsakene de har vært borti, langt utenfor normal jaktetikk.
For å trene hundene i catch-jakt, slapp hovedmennene ved flere anledninger ut kaniner, ender og tamgris i innhegninger sammen med hundene.
Dømt til fengsel
Deltakerne hadde sitt utspring rundt weight pull-miljøet, der hunder trekker vogner på flere titalls ganger sin egen kropssvekt. Under catchjakta ble det i hovedsak brukt ulike terrier-raser og amerikansk bulldog.
Etter rettssak i Kongsberg og Eiker tingrett mai 2018 og ankesak i Borgarting lagmannsrett oktober 2019 ble hovedmannen dømt til 2 år og 1 måneds fengsel, 5 års forbud mot dyrehold og jakt, samt inndraging av våpen. Østfold-mannen fikk tilsvarende rettighetstap, men med 1 år og 1 måneds fengsel.
Mennenes samboere og to andre personer ble dømt til korte fengselsstraffer og kortere rettighetstap. Flere av hundene ble avliva, noen ble omplassert, og tre av dem ble bortført i påvente av avlivingsvedtak.
Nå har produksjonsselskapet Svarttrost laga podcasten «Drapshundene» som i seks episoder tar for omstendighetene som førte fram til rettssaken.
– Hva er bakgrunnen for dette, seks år etter hendelsene og drøyt to år etter siste dom?
– Saken er aktuell fordi hundeloven er under revisjon, der politiets rett til å avlive hunder også diskuteres. Sjøl ble jeg først klar over saken da den var ferdig behandla i rettssystemet. Jeg ble nysgjerrig på hva slags folk som bruker bikkjer mot vilt på denne brutale måten.
Leganger syntes det var rart å se hvordan de involverte brukte mye tid og virka oppriktig glade i hundene sine, samtidig som de bevisst utsatte dem for lidelser gjennom lange kamper med villsvin og andre ville dyr.
– I mitt hode er dette et paradoks. Jeg er verken dommer eller jurist, men politiet virka fornøyde med at hovedmennene fikk forholdsvis lange fengselsdommer. Saken kan virke avskrekkende for andre som vurderer å bruke bikkjene sine på denne måten, sier Leganger.
En av hundene som ble skada under villsvinjakt i Frankrike, måtte vente flere dager på veterinærbehandling før hovedmennene dro hjem etter endt jakt.
– Ikke gjengs blant norske jegere
– Hvilket inntrykk har du generelt av norske jegeres holdninger til dyr og dyrevelferd?
– Inntrykket mitt er at norske jegere stort sett er seriøse folk som kjenner og respekterer jaktregelverket. De har ikke noe ønske om å påføre dyr unødige lidelser. Det har ikke endra seg siden jeg dykka ned i denne saken.
– I podcasten bruker dere begrepet «Jegeren» som pseudonym for hovedmannen. Ser du at dette er problematisk sett med jegerøyne, fordi aktiviteten da assosieres til ordinær jakt?
– Jeg ser poenget, men vi reflekterte vel ikke noe spesielt over det der og da. Vi anonymisere de involverte ettersom de ikke ville bidra i serien. For å skille de ulike figurene for lytteren, ga vi dem kallenavn. Hovedmannen var opptatt av jakt, så da fikk han kallenavnet «Jegeren».
Leganger tror at folk flest er klar over at vanlig jakt i Norge ikke arter seg på denne måten:
– Jeg tror ikke jaktas omdømme totalt sett ble påvirka. Men saken er en påminnelse om hvordan hundeloven og jaktregelverket håndheves, sjøl om ting skjer langt inne i skauen.
De to hovedmennene har ikke ønska å bidra til saken, men en av de andre står fram og forteller om hvordan han opplevde pågripelsen og behandlingen i etterkant. Han ble involvert i saken gjennom sin jaktinteresse.
– Kan slike saker handle om å være på feil sted til feil tid, eller havne i et miljø som utvikler seg i feil retning på grunn av sterke frontfigurer?
– Jeg tror nok at han som står fram i våre intervju opplevde det slik. Samtidig framstår han som en rutinert jeger, og han burde sånn sett visst hva som er greit og ikke, mener Leganger.
Svarttrost Produksjoner ble starta av Sindre Leganger, Kari Hesthamar og Ellen Wisløff for tre år sia. I dag teller selskapet ti ansatte, og har produsert serier som Quislings koffert, Dukkemannen, Christoffer-saken og Lommemannen for blant andre NRK, VG og Aftenposten. Drapshundene er første produksjon til deres egen katalog «Svarttrost Dok».
Denne saken fra JEGER-arkivet ble første gang publisert i mars 2022.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
Med magasinKun digitalt
99 kr/md i 12 md*
+ 9 utgaver av magasinet Jeger
119 kr/md i 3 md*
+ 2 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på Fri Flyt.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
