Det er din plikt som jeger å kjenne grensene for jaktterrenget. Skal du sjekke eiendomsgrensene, kan karttjenester som for eksempel norgeskart.no være nyttig. Jaktgrensen følger imidlertid ikke alltid eiendomsgrensene. Det er vanlig at et vald består av flere bruksnumre, og større eiendommer kan være oppdelt i ulike jaktfelt. Kjøper du jaktkort eller leier et jaktterreng, bør du be om kart som viser grensene fra utleier eller kortselger. På Inatur.no ligger det som regel kart som viser terrenggrensene for jaktkortet.
Viltloven § 27 slår fast prinsippet om grunneiers enerett til å jakte og drive fangst på egen eiendom. Dette er den klare hovedregelen, men loven gjør enkelte unntak fra dette prinsippet. Og for veier, vann, elver og hav har viltloven særlige regler.
Jakt på vei. Kjenner du reglene som gjelder for jakt på eller over veier? Er jakt på vei alltid forbudt?
Jaktrett på vei
Viltloven § 33 har regler om retten til å jakte på veier. Eieren av en vei har ikke jaktrett på veien hvis han ikke også eier tilstøtende grunn. Det er nok at eieren av veien eier grunn på én side av veien for å få jaktrett på veien. Hvis veien danner grense mellom to eiendommer, men ingen av eierne av den tilstøtende grunnen eier veien, sier loven at eierne av den tilstøtende grunnen har felles jaktrett på veien. Går eksempelvis en kommunal vei mellom to eiendommer, er det disse som har jaktrett på veien.
Den som eier grunnen på begge sider av veien har jaktrett også på veien, selv om han ikke eier veien. Går en offentlig vei eller en privat vei eid for eksempel av et veilag over en eiendom, har eieren av denne eiendommen jaktretten på veien.
Reglene om jaktrett på vei gjelder også for jernbane, rørgate, gate for kraftledning og lignende anlegg.
Motorferdsel
Den praktiske betydningen av retten til å jakte på veier reduseres i en viss grad av forbudet mot å løse skudd på eller over offentlig vei i viltloven § 21. Forbudet gjelder imidlertid bare for offentlig vei. Det betyr at du i utgangspunktet kan løse skudd på eller over private veier, som for eksempel private skogsbil- eller fjellveier. Skyting på eller over privat vei, forutsetter at kravet til aktsom og human jakt i viltloven § 19 ivaretas. Du må ikke jakte sånn at det kan oppstå fare for mennesker eller husdyr, eller skade på eiendom.
Det er heller ikke forbudt å jakte på offentlig vei ved for eksempel å jage vilt eller å drive ettersøk. Forbudet retter seg bare mot å løse skudd på eller over offentlig vei.
Skal du jakte fra vei, enten det er privat eller offentlig vei, må du huske at det ikke er lov å bruke motorkjøretøy til å forfølge vilt eller til å avlede viltets oppmerksomhet. Det er heller ikke lov å skyte fra motorkjøretøy. Disse forbudene som følger av viltloven § 21, retter seg ikke mot å bruke motorkjøretøy til å lokalisere vilt. Så lenge du kjører på vei, og ikke i terrenget, kan du fullt lovlig bruke bilen på jakt for å se etter vilt. Finner du vilt fra bilvinduet, kan du forlate bilen og starte jakta, men du må ikke forfølge viltet med bilen.
Elver og innsjøer
Skal du jakte i eller langs elver og vann, er det viktig å vite hvor langt ut i vannet jaktretten går. Viltloven § 32 sier at grunneierens jaktrett på elver og innsjøer går så lang eiendomsretten strekker seg. Bestemmelsen presiserer hovedregelen som gir grunneieren enerett til jakt.
Spørsmålet om hvor langt eiendomsretten går, og dermed jaktretten, er ikke regulert i viltloven. Disse reglene følger av annen lovgivning og rettspraksis. Kort fortalt tilhører vann og elver eieren av den grunn de dekker. Ligger en elv eller et vann inne på en eiendom, har grunneieren jaktretten. Når en elv danner skillet mellom eiendommer, skal grensen gå etter djupålen i vassdraget. Grensa går dermed ikke nødvendigvis midt i elva, men på det dypeste punktet mellom eiendommene.
Hvis to eiendommer ligger på hver sin side av en innsjø eller et vann, går grensa slik at hvert sted på bunnen tilhører den landside som det nærmest er en fortsettelse av. I praksis blir dette ofte et spørsmål om hvor djupålen går. Mellom eiendommer på samme side av et vassdrag går grensen slik at hvert sted på bunnen tilhører den eiendommen som ligger nærmest. I praksis fortsetter eiendomsgrensen på land videre ut i vannet.
Grenseelv. Elver eller vann kan danne grenser mellom to jaktterreng, men hvor langt ut i vassdraget kan du jakte?
Fritt midtstykke
For enkelte større innsjøer går grensen for den private eiendomsretten bare et stykke ut i sjøen. For slike innsjøer med fritt midtstykke har staten eiendomsrett. Retten til å drive jakt og fangst på det frie midtstykket følger da reglene om rett til jakt på statsgrunn i viltloven § 31. Hvis innsjøen ligger til en statsallmenning, inngår midtstykket i allmenningen. Retten til jakt styres da av fjellstyret etter fjellova.
Hav og fjord
For hav og fjord gjøres det et unntak fra regelen om at grunneieren har jaktretten. Hovedregelen om eiendomsretten i sjøen er at eieren av grunn ned til strandlinja har eiendomsrett ut i sjøen til marbakken eller – hvis marbakke ikke kan påvises – til to meters dybde ved middels lav vannstand. Viltloven § 32 fastslår at jaktretten til grunneieren stopper ved vannet. Jaktretten går altså kortere enn eiendomsretten. Grensen trekkes ulikt alt etter som det er flo eller fjære, og grunneiers jaktrett går til enhver tid så langt landet er tørt.
Utenfor strandlinja og på grunner og skjær som er overskylt ved alminnelig høyvann, gjelder det et prinsipp om fri jakt. Jakt er tillatt for norske statsborgere og alle som det siste året har vært og fortsatt er bosatt i Norge, uten at det må løses eget jaktkort. Dette er en praktisk viktig regel for landets sjøfugljegere.
Du kan jakte der landet ikke ligger tørt, og jakta kan både skje fra båt uten motor og ved at du vader på grunt vann. Du kan bare jakte på vilt som er i eller over vannet. Du kan ikke jakte på viltet mens det oppholder seg på land, eller jage viltet fra land og ut over vannet hvor den frie jakten gjelder.
