Som et eksempel: Riktig utført er bøjakt etter hjort en sikker og human jaktform som er godt fundert i nyere, norsk jegertradisjon. Aksepten for denne jaktformen er i det generelle stor.
Men dette er helt klart en utstyrsintensiv måte å jakte på. Skal den være nettopp sikker og human med fortsatt lav skadeskytingsfrekvens, er et bevisst forhold til både ferdigheter og verktøy viktig.
De aller fleste jegere tar dette på alvor. Interessen for godt utstyr er ditto stor, ikke minst for siktemidler. Mye penger brukes på kikkerter og kikkertsikter, og mange liker å følge med på utviklingen.
De siste tjue årene har fremskrittene innen optikk vært store, til glede for både dem som jakter i skumring og for dem som foretrekker godt dagslys.
Til bøjakt har store kikkerter med god grunn vært mest brukt. For at mest mulig lys skal nå øyet, er stor objektivdiameter rett og slett en fysisk forutsetning. Betydningen av dette øker proporsjonalt med hvor kraftig forstørrelsen skal være.
8x56 er antakelig den mest utbredte sammensetningen av objektivdiameter og forstørrelse. Benevnelsen er enkel og informativ: 8 betyr hvor mange gangers forstørrelse kikkerten gir, og 56 angir at størrelsen på frontlinseelementet (objektivdiameteren) er 56 millimeter.
En annen utbredt kikkert er 10x56. Den gir mer forstørrelse og har samme lysåpning. Så er spørsmålet: Hvilken av disse er best til skumringsjakt? Med den noe diffuse parameteren «best» mener vi her hva som gir mest nyttig informasjon til jegerens øye når for eksempel viltets aldersklasse eller antall tagger på geviret skal vurderes.
Selv har jeg i en årrekke brukt en Zeiss Victory FL 8x56 som et nyttig og viktig supplement til kikkertsiktet under skumrings- og måneskinnsjakt. Håndkikkerten gir et betydelig bedre bilde med mer informasjon enn kikkertsiktet, til tross for at de har samme lysåpning og kvalitet.
Grunnen til dette er ganske naturlig: To øyne ser bedre enn ett. I dårlig lys kommer forskjellen ekstra tydelig frem. I tillegg til at større total lysmengde når fram til øynene – noe som dermed gir hjernen bedre grunnlag for å prosessere informasjonen – har en binokulær kikkert andre fordeler:
Den er mer behagelig og mindre trøttende, først og fremst fordi man slipper å anstrenge seg ved å knipe det ene øyet sammen samtidig som når man titter i kikkertsiktet. Dernest gjør den korte øyeavstanden at man kommer nærmere eller lengre inn i bildet, samtidig som forstyrrende elementer i sidesynet blokkeres. Videre kan man støtte okularringene mot pannebrasken eller i øyehulene, noe som gir bedre støtte. Og til slutt kan man også bestemme hodestilling uavhengig av å støtte kinnet mot en geværkolbe.
Summen av dette er at observasjonen blir mindre anstrengende og mer behagelig. Da observerer man rett og slett bedre.
«Litt overrasket konstaterer jeg at 8x56-kikkerten gir et lysere bilde. Bare litt, men likevel ikke i samsvar med teorien om utgangspupill.»
Men en viktig tilleggsparameter for god observasjon er hvor bra kvalitet det er på optikken i kikkerten. Det skal vi ikke vurdere i denne artikkelen. Her skal vi ta for oss forskjellen mellom 8x56 og en 10x56 – både i teori og praksis. Faktorene vi skal se på, vil gjelde for alle prisklasser og alle kikkertmerker.
For å undersøke temaet med optimale forutsetninger, fikk vi låne to Zeiss HT-kikkerter fra den norske importøren. Da Zeiss lanserte HT-serien, gikk de over til 54 millimeters objektivdiameter. At vi i denne sammenligningen bruker 8x54 og 10x54, har ikke betydning: Forskjellene vil være helt parallelle i 8x56 og 10x56. Men siden de fleste andre produsenter opererer med 56 som standard på de store skumringskikkertene, bruker vi denne benevnelsen videre i teksten og i regnestykkene.
Det som påvirker et menneskes mørkesyn, er først og fremst alder. Alle som har passert middagshøyden, har merket det: Lange bilturer i mørket blir mer anstrengende. Brått trenger du kraftigere leselys i sofakroken. Og oldisene stimler sammen som nattsvermere under den kraftige lampen på oppvaskbenken når små etiketter skal leses.
Også på jakt kan endringen være påtakelig. Mange opplever at de blir mer avhengige av en god kikkert i skumringen.
Grunnen til at mørkesynet svinner med årene, er at øyets pupill blir mindre elastisk. Den maksimale åpningen, øyets inngangspupill som lyset må trenge gjennom, blir mindre. Mørkesynet til en 20-åring er på topp. Pupillen kan da utvide seg til 8 millimeter. Til sammenligning har en 80-åring maksimal pupill på 2,5 millimeter. Siden dette er arealet av en sirkel, snakker vi ikke om en reduksjon til omlag en tredjepart. Vi snakker om en reduksjon til 10 prosent.
Dette har stor betydning for valg av kikkert. Dersom du velger en kikkert med større utgangspupill enn din alders maksimale øyepupill (se faktaboks), vil du ikke kunne gjøre deg nytte av alt lyset kikkerten gir. Det vil si – i følge teorien.
LES OGSÅ: Kan en gammel kikkert måle seg med en ny?
Undertegnede er 45 år. Midt i livet vil maks pupillåpning ligge mellom 5 og 6 millimeter. En 8x56-kikkert har utgangspupill på 7. Det vil si at jeg ikke skal ha utbytte av alt lys som en 8x56 leverer til øyet.
Utgangspupillen til en 10x56 er 5,6. Her skal jeg altså kunne utnytte det meste. 10 gangers forstørrelse gjør dessuten at jeg også kommer nærmere målet. Vil jeg da totalt sett ha mer nytte av en 10x? Altså at den gir meg mer informasjon, siden jeg uansett ikke har utbytte av alt lyset en 8x56-kikkert gir?
Teorien om utgangspupill og forstørrelse sier ja. Jeg har brukt rundt 20 kvelder på jakt til å observere gjennom de to Zeiss-kikkertene. I tillegg har jeg testet dem mot målskiver for å kunne danne en systematisk opplevelse av lyshet, kontrast og oppløsning på de to kikkertene. En 35-åring har vært med som co-tester på noen av forsøkene for å sammenligne med et bokstavelig talt yngre og lysere syn.
Litt overrasket konstaterer jeg at 8x56-kikkerten gir et lysere bilde. Bare litt, men likevel ikke i samsvar med teorien om utgangspupill. At 35-åringen opplever det samme, er ikke like forbausende. Men han beskriver forskjellen som «bare litt» lysere han også.
Ved flere anledninger lot jeg som om håndkikkertene var riflekikkerter og observerte med ett øye. Deretter spurte jeg meg selv: Kunne jeg levert et forsvarlig skudd mot hjorten i dette lyset? Om svaret var ja med 8x56-kikkerten, var svaret ja med 10x56-en. Om svaret var nei med 8x56, var svaret faktisk nei også med 10x56.
Med andre ord opplevde jeg ikke å få mer informasjon fra kikkerten med størst forstørrelse. Selv om teorien sier at jeg skulle hatt det.
Et annet forsøk jeg gjorde, var å vurdere geviret på en stor bukk ca 120 meter unna i måneskinn. Dyret tegnet veldig godt i 8x56-en. Et skudd kunne vært forsvarlig. Men å telle taggene, klarte jeg ikke: Det opplevdes som om avstanden var akkurat litt for stor.
En 10x56 burde kunne bøte på dette. Men jeg kunne ikke telle taggene med denne heller! Jeg var egentlig nær nok til å kunne telle tagger med denne forstørrelsen, men fordi den var bittelitt mørkere og bildet ble mer urolig som følge av økt forstørrelse, var det ingen fortrinn å hente her.
For her kommer selvsagt ulempen med en 10x fram: Den er vanskeligere å holde stødig på frihånd. Montert på stativ kunne utfallet blitt annerledes. Men hvem har med seg stativ til håndkikkerten på jakt?
LES OGSÅ: Stor test av lommekikkerter
Oppildnet av at en teknisk og teoretisk hypotese stod for fall, tok jeg en telefon til Richard Sjem hos Carl Zeiss Norge. Hans umiddelbare respons var:
– Jeg ville aldri valgt en skumringskikkert som har utgangspupill lik min egen maksimale pupill. Teorien stemmer nok i teorien. Men i praksis er det flere fordeler med romslighet for utgangspupillen: Blant annet vil du ha mer å gå på når den skal plasseres foran øyet. Særlig i dårlig lys vil det være lettere å unngå innvendige skygger. Bevegelsesrommet blir større, og du opplever kikkerten lysere og mindre anstrengende. Dette igjen gir en totalt sett bedre synsopplevelse, sa Richard.
Jeg dro ut på jakt igjen og fikk erfaringen min ytterligere bekreftet. Vi snakker ikke om store marginer her, men likevel: Alt hjelper for en utstyrsnerd. Litt her og litt der.
Konklusjonen min ble at jeg beholder 8x56-en. Penger spart – men litt kjedelig å ikke ha en fysisk dokumentert grunn til å bytte, ikke sant?
Men kanskje når jeg blir 55. Vil de relative fordelene med en 10x56 bli tydelige nok da? Følg med om ti år!
En kikkert oppleves ikke lysere enn det lyset øyet kan ta imot. Med alderen svekkes mørkesynet ved at øyets maksimale pupillstørrelse minker. Mens mørkesynet er på topp i 20-årsalderen, er det halvert hos en 45-åring. Dette har mye å si for hvilken kikkert man bør velge.
En kikkerts utgangspupill beregner du ved å dividere objektivdiameter på forstørrelsesgrad. For en 8x56-kikkert blir det slik: 56/8=7 mm.
I ung alder er altså øyets maksimale lysåpning større enn utgangspupillen på en 8x56-kikkert. Det vil si at jegeren kan gjøre nytte av mer lys enn det kikkerten kan levere.
Med en maksimal øyepupill på rundt 5, har derimot en 50-åring markant redusert utbytte. Da skal man i teorien kunne velge en 8x42 i stedet med omtrent samme nytte. Alternativt kan man velge en 10x50 og få kraftigere forstørrelse og dermed komme tettere på viltet. En 8x42 og en 10x50 vil oppleves like lyse, fordi de har samme utgangspupill.
At en dyr kikkert har bedre lysgjennomgang enn en billig i samme størrelse, er en faktor som har blant annet med glasskvalitet og konstruksjon å gjøre. Men for utgangspupillen er det ikke relevant. Sammenligninger mellom ulike utgangspupiller må derfor gjøres med kikkerter av samme type og kvalitet.
Slik er utgangspupillen til øyet i ulik alder, sammenholdt med de vanligste kikkertstørrelsene som man kan nyttiggjøre seg:
20 år: 8,0 mm
30 år: 7,0 mm (7x50/8x56)
40 år: 6,0 mm (7x42/8x50/10x56)
50 år: 5,0 mm (7x35/8x42/10x50)
60 år: 4,1 mm (7x30/8x32/10x42)
70 år: 3,2 mm (7x22/8x25/10x32)
80 år: 2,5 mm (8x20/10x25)