Den heiteste nyheten i de kommende våpenforskriftene gjelder innstrammingen for halvautomatiske rifler. Særlig gjelder det Ruger Mini 14, som helt siden massakren på Utøya har vært på nei-lista til mang en politiker.
Den nye Våpenlovens bokstav står sterk, så det er liten grunn til å vente tillempinger gjennom kommende forskrifter. Er du jeger med forkjærlighet for halvautoer, går du vanskelige tider i møte. Har du en Ruger Mini 14 eller en annen av de 40 modellene på PODs forbudsliste, har du ikke stort annet å gjøre enn å oppfylle en av disse punktene:
Selge den til kjøper med ervervstillatelse i Norge, eller til godkjent forhandler.
Selge til land utenfor Norge som tillater erverv.
Levere våpenet til destruksjon.
Beholde våpenet mot at det deaktiveres i henhold til gjeldende retningslinjer.
Skaffe tillatelse for øvelses-og konkurranseskyting for DSSN eller NROF.
Husk at det er forskjell på erverv til jakt og på erverv til skytegrenen Dynamisk Sportsskyting Norge eller Norske Reserveoffiserers Forbund
STRIDENS KJERNE: Her er gassystemet på en urørt Mini 14. Den kan enkelt bygges om til rettrekker, men du får ikke lov av POD.
Enkelt – rent teknisk
Nå er det slik at Ruger Mini 14 er en gassdrevet halvauto. For en fagmann burde den være grei å bygge om til rettrekker, altså en våpenkonstruksjon som ikke rammes av omtalte innstramming.
«Det kan kanskje være løsningen for de som gjerne vil beholde sin sårt ervervede Ruger», tenkte jeg og tok kontakt med min gode venn Børsemakeren. Joda, en kortfattet teknisk redegjørelse omkring en tenkt ombygging forteller hva som måtte gjøres og hva det ville koste:
– Det finnes ingen retningslinjer for en slik ombygging per dags dato, men ved et tenkt tilfelle bør gassystemet (stempel eller gassrør) fjernes og gassblokk festes med herdet bolt slik at den ikke kan fjernes. Gasskanalen tettes med bolten, forklarer Didrik Sørlie.
Delen på glidestykket – mekanismen som tar imot gassene – bør også ødelegges slik at det ikke vil hjelpe om man får byttet gassblokk. Eventuelt bør også gjennomføringa i låskassa tettes.
– Det vil bli litt som en plombering av halvauto-mekanismen: Fra dette øyeblikk fungerer våpenet kun som rettrekker. Antatt pris på en slik jobb vil trolig havne på 1000–2000 kroner, avhengig av våpenmodell, konstaterer børsemakeren på Hadeland.
«The gun buy-back scheme started on 1st October 1996 and concluded on 30th September 1997. The government bought back and destroyed over 1 million firearms.»
Komplisert – rent byråkratisk
Det kunne jo sikkert ha vært et aktuelt alternativ for noen, tenkte vi. Sørlie skrev sporenstreks et hyggelig brev til vår lokale politidame, som anbefalte en prat med Politidirektoratet. Våpenansvarlig Arild Helland brukte ikke lang tid på svaret, som var et bestemt nei!
– Enten må man lovlig oppbevare våpenet i original stand eller så må våpenet deaktiveres. Slike ombygginger ville kreve uforholdsmessig mye arbeid for POD i form av kontrollvirksomhet, var det litt lengre svaret fra Helland.
Misnøye i NJFF
Jaktkonsulent Vidar Nilsen i NJFF minner om at loven riktignok er tatt i bruk, men at det vil ta tid før de nye våpenforskriftene trer i kraft.
– Etter å ha overtrådt flere tidsfrister, er det ennå ingen som veit når forskriftene vil ligge på bordet. I løpet av 2020 antydes å være en kvalifisert gjetning, sier Nilsen, som innrømmer at han har til dels sterke meninger om inndragning av lovlige ervervede våpen.
– Det gjøres attpåtil med tilbakevirkende kraft uten engang å tilby rettmessig eier noe som ligner en erstatning. Da er grensa passert, mener Nilsen, og minner om at forskriftene skal ut på høring før de trer i kraft.
Viktig eiendomsrett: - Jeg kan alltids klare meg uten min Ruger Mini 14. Det er ikke det som er problemet. Men her tukler myndighetene med norske borgeres eiendomsrett! Det er forkastelig, mener våpenhandler Tor Arne Berenger i Hønefoss.
Kompensasjon i Australia
Og der står saken. Så om 2–3 år kommer trolig myndighetene for å hente Rugeren din. Og det verste er at du som rettmessig eier ikke får en skilling i kompensasjon.
Kanskje det hadde vært lettere for lovlydige jegere og våpeneiere å godta lovendringen om myndighetene hadde tilbudt å kjøpe våpenet?
En vill tanke? Neida. Det gjorde nemlig australske våpenmyndigheter etter Porth Arthur-massakren, der en mann med to semiauto-rifler tok livet av 35 mennesker og skadet 23.
«The Australian Constitution requires just compensation be given for property taken over, so the federal government introduced the Medicare Levy Amendment Act 1996 to raise the predicted cost of A$500 million through a one-off increase in the Medicare levy. The gun buy-back scheme started on 1st October 1996 and concluded on 30th September 1997. The government bought back and destroyed over 1 million firearms».
Jeg bare nevner det.
Ny våpenlov
Regjeringen ved daværende justis- og beredskapsminister Per-Willy Amundsen (FrP) fremmet 1. september 2017 forslag til ny våpenlov. Den nye våpenloven ble diskutert og vedtatt av Stortinget 8. og 15. mars 2018.
Loven viderefører i stor grad gjeldende rett, men løfter sentrale regler fra forskrifter til lov. Loven forbyr halvautomatiske rifler som opprinnelig er konstruert for helautomatisk funksjon eller for militæret/ politiet. Forbudet skal gjelde for allerede tildelte våpentillatelser. Det er foreslått unntaksregler, men kun på strenge vilkår for enkelte former for sportsskyting og våpensamlere.
Andre endringer er at politiet nå får plikt til å følge opp vilkårene for å eie våpen. Arvinger eller bobestyrere må varsle politiet om våpen ved dødsfall eller arv. Politiet skal videre få anledning til å oppsøke våpeneier uten forvarsel for å inndra våpen. Våpengarderoben for jegere øker imidlertid fra dagens seks til åtte våpen.
Våpenloven er gjeldende, men nye forskrifter er fortsatt under utarbeidelse og skal deretter på høring før de trår i kraft.
