Reguleringen av jakt og våpen er ikke bare en oppgave som styres av våre folkevalgte på Stortinget. Gjennom EØS-avtalen griper EU-lovgivningen inn på flere felter. Vi har tidligere i Jegerjuss sett hvordan våpenlovgivningen påvirkes av EU-direktiver. Nå har det kommet en EU-forordning om bruk av blyhagl på jakt. Gjennom EØS-avtalen blir Norge forpliktet til å gjennomføre EU-reglene, og det er planlagt en forskriftsendring fra 15. februar 2023.
Soga om blyhagl
Allerede i 1991 ble blyhagl forbudt til jakt på ender, gjess og vadere unntatt rugde i Norge. Fra 1. januar 2002 fikk vi en forskrift om blyhagl som satte forbud mot å produsere, importere, omsette og bruke blyhagl i Norge. Det var med andre ord et totalforbud. For skytebaner gjaldt forskriften fra 1. juli samme år, mens det var tre års overgangstid for jakt. Totalforbudet mot blyhagl varte i ti år, før det i 2015 ble endret etter ønske fra Stortinget.
Bruk av blyhagl på jakt er i dag regulert i utøvelsesforskriften § 17. Det er forbudt å bruke blyhagl, med unntak for jakt på en rekke spesifiserte fugle- og dyrearter som hovedsakelig ikke lever i våtmark. Det er eksempelvis gjort unntak for viktig jaktbart vilt som hønsefugler, due, ærfugl, skarv, kråkefugler, gjess som oppholder seg på innmark, hare og rev.
LES OGSÅ: EU-byrå ber om innspill på blyforbud
Nye regler for våtmarksjakt
De nye EU-reglene medfører et forbud mot å skyte med blyhagl i eller innenfor 100 meter fra våtmark. I tillegg er det forbudt å ha med blyhagl i forbindelse med jakt i våtmark. En jeger som bærer med seg blyhagl i våtmark eller innenfor 100 meter fra våtmark, må selv bevise at han ikke skal skyte med blyhagl i våtmark. Det blir med andre ord en omvendt bevisbyrde.
EU-forbudet mot bruk av blyhagl i og ved våtmark trer i kraft 15. februar 2023. Norge er budet av forbudet gjennom EØS-avtalen, og Miljødirektoratet har foreslått et forbud i utøvelsesforskriften § 17 fra samme dato. Reglene går fra et forbud mot bruk av blyhagl til jakt på visse arter, til et forbud mot bruk ved våtmark, uansett art.
Direktoratet foreslår ikke å beskrive forbudet i forskriften, men å innta en henvisning til EU-regelverket. Det blir ikke enkelt å lese ut av forskriften hvilke regler som gjelder. Avgjørende for rekkevidden av forbudet blir definisjonen av «våtmark».
Våtmark
Miljødirektoratet har skrevet at på grunn av den vide definisjonen av våtmark vil reglene gi et totalforbud mot blyhagl i den mest vanlige skogs- og fjelljakta. Mange jegere har oppfattet dette sånn at det kommer er totalforbud mot blyhagl, men det er ikke riktig. Definisjonen av våtmark er som i Ramsar-konvensjonen (våtmarks-konvensjonen), og det styrende for forbudets rekkevidde blir våtmarksbegrepet i konvensjonen.
Konvensjonen definerer «våtmark» som et område med myr, torvmyr eller vann. Det gjelder både for våtmark som er naturlig og kunstig, permanent og midlertidig, og med stillestående eller strømmende ferskvann, saltvann eller brakkvann. Også maritime områder med vann med en dybde som ikke overstiger seks meter ved lavvann, anses som våtmark.
Ved tolkingen av våtmarksbegrepet er det viktig å holde fast ved at det sentrale er ordene «myr, torvmyr eller vann» («marsh, fen, peatland or water»). Konvensjonen regulerer nettopp våtmark, og omfatter verken alle skogs- og fjellområder eller steder hvor det midlertidig finnes regnvann. I informasjonsskriv nr. 1 til konvensjonen sies det at våtmark er områder hvor vann er den primære faktoren som kontrollerer miljøet og plante- og dyrelivet. Våtmark finnes der grunnvannstanden er ved eller nær jordoverflaten, eller der jorda er dekket med vann. Et av hovedformålene med konvensjonen er å verne sjøfugler og deres leveområder.
Totalforbud?
EU-forordningen gir land som består av mer enn 20 % våtmark mulighet til å innføre forbud mot både å selge og å skyte med blyhagl på hele territoriet, som alternativ til forbudet mot bruk av blyhagl i våtmark. Et slikt forbud kan være enklere for både jegere og tilsynsmyndigheter å forholde seg til.
Det foreslåtte regelverket som skal innføres i Norge setter ikke et slikt totalforbud mot bruk av blyhagl på jakt. Der det jaktes utenom våtmark, vil det fortsatt være lov å bruke bly. Eksempler på slike jaktformer kan være sjøfugljakt til havs, duejakt på åkrer og deler av høyfjellsjakta etter eksempelvis fjellryper.
Det blir heller ikke forbudt å importere og selge blyhagl. For de jaktformene hvor bly lovlig kan benyttes, vil det fortsatt være mulig å kjøpe blyammunisjon, forutsatt at importørene tar inn blyammunisjon.
Rifleammunisjon neste?
Det europeiske kjemikaliebyrået «ECHA» jobber med et forslag om et generelt forbud mot blyammunisjon på jakt, utendørs sportsskyting og for fiskesøkker av bly. Dette forbudet vil ikke bare gjelde for blyhagl, men for all blyammunisjon. Det er ventet at et forslag vil foreligge i løpet av desember 2022.
Hvis forslaget blir vedtatt av EU, kan det innen få år bli slutt på all bruk av bly både ved sportsskyting og jakt. Restriksjonene som er vedtatt for blyhagl, kan dermed være starten på slutten for bly som ammunisjon for europeiske jegere. Det gjenstår å se om det er «snipp snapp snute», og om soga om blyjakta snart er ute.
LES OGSÅ: Danmark forbyr blyammunisjon
Slik foreslås forbudet mot blyhagl inntatt i utøvelsesforskriften
«Det er forbudt å skyte med og bære blyhagl i forbindelse med jakt i våtmark, slik det fremgår i REACH-forordningen vedlegg XVII post 63 nr. 11, jf. forskrift 30. mai 2008 nr. 516 om registrering, vurdering, godkjenning og begrensning av kjemikalier (REACH-forskriften) § 1.»
