Fra 384 til 1024 piksler – hvor langt hold er trygt med termisk?

Blant annet under jakt på rev og hjort som er «folkejakter» med et stort antall jegere i aksjon hver eneste jaktsesong. Etter alt å dømme vil altså svært mange jegere anskaffe termiske siktemidler i årene som kommer.

Teknologisk fremskritt

Fordelene med termisk utstyr er så store at det vil antakelig ta plassen som stor, analog optikk har hatt under skumrings- og måneskinnsjakt. 

I tillegg til svaklys-jakt kan man nå sitte hele natten på post – beksvart er ingen hindring. At termiske siktemidler ser ut til å bli tillatt på hjortejakt, kan vi tolke som et ønske om seriøs, effektiv og løyvebasert forvaltning. 

Eller at noen innså at det rett og slett ikke vil være mulig å «presse kaviaren tilbake i tuben». Altså at man ikke kan lukke øynene for den teknologiske utviklingen som norske jegere allerede tar del i.

Hittil, mens termisk har vært tillatt i et slags vakuum i påvente av ny viltressurslov, har norske jegere brukt millioner på den nye teknikken og utstyrsleverandørenes nettsider flommer over av elektronisk og termisk utstyr for jakt. 

Stort spenn i pris

Hvor bra har egentlig teknologien blitt? Hvor fort går utviklingen? Hvilke begrensninger finnes i dag, og hva vil fremtiden bringe av termiske fremskritt?

Et søk på importørenes nettsider viser at termiske kikkertsikter selges i prisspennet 10.000 til over 70.000 kroner. Kan man kjøpe seg et sikte til ti laken og tro at man trygt kan skyte viltet som dukker opp? Eller motsatt: Må man virkelig bruke to månedslønner på det beste utstyret for å være helt trygg på at man ikke skyter en ku i stedet for en hjort?

Undertegnede har selv jaktet med termisk i en del år og har som forbrukerjournalist testet mye av det som finnes på markedet. Det har vært mange anledninger til å sammenligne utstyr med forskjellige tekniske spesifikasjoner. Det er interessant å se hvor store forskjellene er. 

Tre kikkertsikter undersøkt

Dette er ikke en ordinær test, men et forsøk på å sammenligne kikkertsikter med ulikt teknologisk nivå, først og fremst ulik sensoroppløsning. For å få ellers like forhold har vi valgt tre kikkertsikter fra samme leverandør som vi vet leverer bra på signalbehandling og algoritmer. 

Importøren Teno Astro har lånt oss tre Pulsar-kikkertsikter i prisspennet cirka 30.000,- til 70.000 kroner. Siktene har sensorer i klassen 384, 640 og 1024. Disse tallene angir piksler i bredden av bildet og definerer oppløsningsnivået. Forskjellene i bruk er ganske store og vi har gjort oss opp vår egen mening om hvor lange hold vi tillater oss å skyte vilt på med dem.

Termiske forhold varierer naturligvis fra dag til dag med ulik kvalitet på gjengivelsen du ser i siktet. Hvor lang avstand du kan bruke et kikkertsikte på er kanskje ikke likt fra gang til gang. 

Det viktigste er trygg jakt og at vi som jegere viser oss tilliten verdig når vi nå får lov til å jakte med ny teknologi. Det handler om å ikke tøye grenser og vi har for egen del lagt inn solide marginer når vi har satt maksavstand for de ulike sensoroppløsningene. 

Andre jegere vil sette sine egne marginer og våre grenser kan bli endret etter hvert som erfaring og trygghet med utstyret øker. Bildene fra de tre kikkertsiktene som brukes i denne artikkelen er tatt samtidig, under like termiske forhold med høy fuktighet og ganske tett regn. 

Perfekt for teknikk-nerder

For å forstå hvorfor forskjellige termiske kikkertsikter gir ulik bildekvalitet, må du skjønne litt av teknikken som ligger bak. Her er det mange misforståelser blant jegere og til og med blant importørene av utstyret. At et kikkertsikte for eksempel har 60 millimeters optikk betyr ikke at det har 60 millimeters lysåpning. Les gjerne vår guide til termisk teknologi for en grundigere forståelse av dette og andre sentrale begreper.

At høy oppløsning er bra, er innlysende. Litt mer komplisert er det at forholdet mellom fysisk størrelse på sensor og hvilken brennvidde optikken har også betyr mye for hvor skarpt bilde du oppnår, særlig på lengre avstand. Forholdet som optikkens lysstyrke og sensorens varmefølsomhet påvirker også bildekvaliteten. Software og algoritmer påvirker også bildet. 

Når vi skal vurdere kikkertsiktets egenskaper for trygg jakt på lengre avstand er det likevel oppløsning og optisk baseforstørrelse som avgjør mest og det vi legger størst vekt på her. 

Pulsar Thermion 2 LRF XQ50 Pro

Dette er nå et av de rimeligste kikkertsiktene fra Pulsar, i 30.000-kronersklassen. Det har 384-sensor med pikselpitch 17 micron og NEDT-systemverdi på <18mK. 

Med 50 millimeters objektiv har det baseforstørrelse på 3x og mulighet for digitalt å øke forstørrelsen til 12x. I dag vil vi kalle dette en lavoppløst sensor og vi synes bildet bare er skarpt nok på grunnforstørrelse eller med maks ett trykk på zoomknappen, altså 6x. Zoomer vi mer blir konturene ulne og detaljer forsvinner. 

Er du nær nok vil noen kanskje hevde at man kan skyte på en ullen figur, men helst ønsker vi at viltet skal vises omtrent like godt som i analog optikk når vi skyter. Noe uskarphet finnes allerede på 6x men under gode forhold aksepterer vi det innenfor vår personlige sikkerhetsmargin. 

Til hjort har vi satt vår personlige, teoretiske grense på 70 meters hold og altså 6x forstørrelse med dette siktet. Vi synes det er lite egnet til revejakt og vilt av liten størrelse. Det måtte i så fall være på svært korte hold. 

Pulsar Thermion 2 LRF XG50 Pro

Her finnes det 640-sensor i det Pulsar kaller XG-versjon. G-en i navnet betyr 12 microns pikselstørrelse og slik finmasket sensor har svakere termisk følsomhet enn 17 microns sensorer. NETD som systemverdi er her <20 mK. Fordelen med en 12 microns sensor i et kikkertsikte er at den er fysisk mindre, noe som gitt optiske lover gir høyere baseforstørrelse, men smalere synsfelt. Et kikkertsikte med høy optisk forstørrelse er klart mer egnet på lengre hold. Siden XG -sensoren har mindre pikselpitch enn XQ, er den fysisk like stor tross høyere oppløsning. Baseforstørrelsen blir derfor den samme; nemlig 3x.

Forskjellen er her at høyere oppløsning på samme baseforstørrelse gjør det mulig å zoome dypere inn i bildet. På 6x er XG-siktet klart skarpere enn XQ siktet og forskjellen føles større når du titter i siktet enn på bilder. 

Med Thermion XG50 kan vi tillate oss å zoome til 12x og skyte hjort under gode termiske forhold. Dermed duger dette siktet på betraktelig lengre hold. For egen del har vi satt en absolutt grense på 110 meter med denne teknologien. Igjen, du vil kanskje sette andre grenser for deg selv. 

XG-siktet er et klart bedre verktøy til revejakt og enda bedre vil Pulsars nyeste Thermion 2 XG60 være med 60 millimeters optikk. Litt mer tele-effekt fra optikken gir dette siktet baseforstørrelse på 4x med samme sensor som XG50. Slik flying start fra baseforstørrelsen gjør at vi får 16x forstørrelse etter to trykk på zoomknappen og et bilde som teknisk sett er like skarpt som XG50 er på 12x. 

Les vår test av Pulsar Thermion LRF XG50

Pulsar Thermion 2 LRF XL60

Pulsars XL-betegnelse betyr 1024-sensor og pikselpitch 12 micron. Systemets NETD-verdi er <20mK og denne sensoren er fysisk større enn både XQ og og XG-sensorene. De ekstra pikslene som HD-sensoren tilfører bidrar først og fremst til større synsfelt og derfor er ikke baseforstørrelsen mer enn 2,5x, tross 60 millimeters objektiv. 

Med så mange piksler kan man likevel bruke digitalzoomen mer aktivt og beholde skarpt bilde av viltet man sikter på. Etter to trykk på zoomknappen havner vi på 10x forstørrelse og bildet er fortsatt imponerende tydelig. Tre trykk gir 20x og vi er på maks av hva Pulsar gir oss muligheten til. Bildet er fortsatt ok, men her er vi i tvil om vi ville skutt og da lar vi være. 

Les vår test av Pulsar Thermion 2 LRF XL60

For egen del setter vi maksavstand for å felle hjort til 130 meter under ellers gode forhold med dette kikkertsiktet. Til rev er siktet noe av det beste, men 100 meter unna synes vi fortsatt reven er enten for liten i bildet eller for uskarp når vi zoomer kraftig inn. Vi tenker for vår del at revejakt med termisk bør skje på relativt korte hold, for vår del helst ikke over 60 meter.

Til jakt på lange hold som 100-150 meter ville et enda større objektiv med denne sensoren gitt mer optisk teleeffekt og skarpere bilder ved høy forstørrelse. 

Et annet teknisk alternativ er at fremtidens teknologi kan gi god nok følsomhet med enda mindre piksler enn 12 micron. Da kunne sensoren gjøres fysisk mindre og man ville fått mer optisk forstørrelse av objektivet som kikkertsikte-chassiet allerede har. Stort synsfelt er fint, men vi mener at skarpt bilde på lange avstander er viktigere hos et kikkertsikte og håper på en utvikling hvor dette prioriteres. 

Sau eller hjort?

Termisk teknologi er et formidabelt verktøy og vi mener det kan brukes til å gjøre jakten tryggere for både mennesker og vilt. Brukt riktig og med sikkerhetsmarginer i forhold til utstyrets begrensninger bør det kunne føre til at skadeskytinger på innmark knapt forekommer. 

Å ha hele mørketiden til disposisjon gir en trygghet på at skuddsjansene er noe som kommer, fremfor noe som skjer her og nå. Da blir det ikke så viktig å bruke første og beste sjanse og jegeren kan oppleve en ny ro som gir sikrere skudd.

En dyktig termisk jeger med bra utstyr ser alt, inklusive hver eneste mus som piler over bøen. Han har full kontroll og kan identifisere alle dyr korrekt i siktet. 

Hvorfor skjer det da at jegere skyter sau i stedet for hjort? 

Hvorfor skjer feil?

Avisoppslagene om slike feilskytinger har kommet hvert år de siste årene. Vi har ikke dokumentert hvorvidt det har vært skutt med termisk siktemiddel eller ikke i slike saker. Det kan like gjerne ha skjedd med analog optikk og vi uttaler oss ikke om konkrete saker. Men basert på egne erfaringer tenker vi at slike feil kan skje med termisk optikk når enkelte forhold er til stede.

Et termisk bilde er bare en grafisk tolkning av virkeligheten. Man må selv lære seg å tolke dette tilbake til en virkelighet som gir mening for den menneskelige hjerne. Det handler om å lære hvordan ulike dyrearter ser ut i det termiske bildet som ens eget utstyr lager. 

Vi bestemte oss tidlig for ikke å skyte rev før vi hadde sett grundig hvordan en katt ser ut i termisk kikkert. Likeledes kan det gi trygghet å observere husdyr som ku og sau, gjerne før jakten tar til. Ikke minst handler det om å gjøre dette på ulike avstander og under forhold som gir redusert bildekvalitet som for eksempel kraftig digitalzoom. Er du uerfaren og ivrig bør man heller bruke tid til å bli kjent med teknologien før du skyter. 

Hindringer i skuddfeltet ser også annerledes ut enn du er vant til eller i verste fall: De er ikke synlige i det hele tatt. Her gjelder det å bare skyte over områder man nøye har sjekket ut i dagslys og å kjenne utstyrets begrensninger. 

Dropp den billigste optikken

Billige termiske sikter gir et bilde som ofte er for dårlig til at du bør løsne skudd. Vi har observert litt for mange jegere som planlegger å kjøpe seg et sikte til 10.000 kroner og tror at det er veien til himmelen.

 For egen del har vi satt som minimumskrav at det kikkertsikte skal ha 640-sensor før vi vil skyte vilt med det. Selv om vi ser at skudd på korte hold kan være forsvarlig med 384-sensor. 

At jegere skyter feil dyr kan også ha ganske kompliserte psykologiske forklaringer helt uavhengig av utstyr. Feilpersepsjon er et fenomen som kan oppstå blant annet om forventningen til et bestemt utfall er veldig sterk. For eksempel når du er sikker på at bonden har hentet inn alle beitedyr og du absolutt ikke har sett for deg andre utfall enn at store dyr på bøen er hjort. 

Teknologien utvikler seg og gode sikter blir sakte, men sikkert billigere. Slik sett har vi tiden med oss. Etter å ha prøvd mye er rådet å heller kjøpe brukt kvalitet enn noe nytt som gir for dårlig bilde. Eller spare lenger, til noe som du virkelig ønsker seg. Et virkelig bra termisk sikte kan være verd det; til glede for en selv, til ansvar på vegne av jegerstanden og i respekt for viltet. 

Denne saken er skrevet av

Egill J. Danielsen

Journalist

Journalist, forfatter og miljøterapeut fra Bergen. Erfaren hjortejeger gjennom 30 år som også elsker å jakte på fjellrype og annet småvilt. Tilværelsen er komplett når han får gå med kikkert i høyfjellet og høre steggen rape mellom steinur og museøre. Egill har skrevet for JEGER siden 2006 og er forfatter av boken «Hjortejegerne - 10 jegere, 10 metoder». Tidligere informasjonsleder ved Norsk Hjortesenter. Egill blir spesielt glad når han får lære bort ferdigheter i slakting, partering og kjøttbehandling.

LES OGSÅ

Slik velger du riktig termisk kikkert – uten å gå deg bort i tall og teknosnakk

Pikselstørrelse, millikelvin og brennvidde – begreper som får mange jegere til å klø seg i hodet. Vi har gått i dybden på teknologien som forandrer alt fra ettersøk til nattjakt.

Termisk kikkertsikte kan gi tryggere jakt

Termiske, optiske hjelpemidler har vært med oss på jakt i Norge en god del år allerede. Selv var jeg blant dem som omfavnet den termiske håndkikkerten ganske tidlig.

– Vi klarer ikke få hjortestammen under kontroll uten termisk

Det felles stadig flere hjort i Sunnfjord, Norges desidert største hjortekommune. Veksten kommer på innmark. Uten termisk ville det neppe vært mulig, mener kommunen, som ikke ønsker noe forbud mot termiske siktemidler.