En jeger som fryser, er en dårlig jeger

Utetemperatur var åtte grader, nesten vindstille og jevnt regn. 

Med andre ord har vi i denne omgang ikke utsatt hver fjellduk for ekstreme forhold. Ulikhetene ville trolig blitt større om det var ti eller tjue grader kaldere.

Selv om den mest populære posteringsposen ofte er en Jervenduk ble allikevel testvinner i denne omgang Helsport Fjellduk X-trem. Testpanelet opplevde at Fjellduk X-trem har mer avanserte og bedre løsninger for funksjon på post, enn hva en Jervenduk har å tilby.

Velprøvd prinsipp

Jervenduk og tilsvarende varmeposer har berget livet til mange mennesker, og kan berge ditt. For hver grad temperaturen øker på innsiden av fjellduken kontra på utsiden, jo bedre odds har du.

En god fjellduk bidrar til dette, kanskje mer enn man skulle tro, både fordi den motvirker varmelekkasje, isolerer og holder vind og nedbør ute. 

Å få et skjold rundt kroppen gjør i seg selv at kroppens egen varme holdes på plass. Dette kan en enkel vindtett fjellduk bidra til.

Men en fjellduk gjør mye mer. De fleste har en metallfolie laminert til et vann- og vindtett ytterstoff. Folien reflekterer varme fra kroppen tilbake til kroppen. 

De tykkere utgavene har i tillegg et isolerende fôr på innsiden av folien. Med både varmerefleksjon og isolasjon mot den lavere temperaturen på utsiden, blir effekten forbløffende bra.

Den som i dårlig vær har prøvd både fjellduk uten folie og isolasjon og ditto med dette, kan skrive under på at dette er et genialt prinsipp.

Forskjellige løsninger på fjellduk

Når vi snakker om Jervenduk, fjellduk og posteringsposer, finnes det ulike typer på markedet.

Noen er tykke, soveposelignende saker som man kryper nedi når man skal postere i kaldt og helst tørt vær, som fjellduken Dovrefjell Multiduk Pro.

Andre er multiduker som kombinerer fjelldukens ekstreme egenskaper med funksjoner for posteringsbruk. Helsport Fjellduk Pro posteringspose er et godt eksempel på dette. Den har avtagbare armer og hette, som gir mye bedre bevegelighet.

Atter andre er noe midt i mellom. Jerven Fjellduken Thermo er kvadratisk i formen, og kan dermed brukes som en poncho man kan tre over seg selv og sekken.

I denne testen har vi hovedsakelig konsentrert oss om vanntette produkter som grenser opp mot fjellduker eller varmeposer. I tillegg har vi med to som skiller seg ut med litt andre egenskaper:

Nylig testet vi nødplaggene Hilleberg Windsack 2 og Hilleberg Bivanorak. Dette er ikke fjellduker, men vannavstøtende vindsekker, og kan regnes som nødutstyr. Hilleberg Windsack 2 kan romme hele tre personer, mens Hilleberg Bivanorak er mer tilnærmet en anorakk.

Den noe ukonvensjonelle Honcho Poncho fra Therm-A-Rest, viste seg å være et varmende og anvendelig isolasjonsplagg på post. Den har hette, varmelomme for hendene på magen, og kan pakkes inn i sin egen brystlomme.

Vi har brukt fjell- og jervenduken til generelt friluftsliv og på jakt. Et par av de lengre dukene har vi prøvd som soveposeerstatninger i den varme årstiden – der de er mer enn varme nok.

Jerven Fjellduken Hunter er en stor varmepose det er godt å være i, og vi kjente varmen nesten umiddelbart. Jervenduken fungerer utmerket som sovepose.

Produktene er i denne omgang ikke brukt om vinteren, men tidligere erfaringer tilsier at slike fjellduker og posteringsposer er et godt supplement til sovepose i teltet. Det betyr at du slipper investere i ekspedisjons-sovepose om du bare skal ha en overnatting eller to i kulden. 

Men uansett er det viktig å huske at de fleste vanntette løsninger ikke puster, noe som gir kondens på innsiden. Effekten reduseres ved å velge en fjellduk som har isolasjonsfôr.

Fukten blir da absorbert av foret slik at du ikke opplever å bli så klam, men den blir ikke borte. På den andre siden vil en ikke-pustende pose motvirke vanninntrenging fra bakken. 

Hvilken fjellduk skal du velge?

Det kan være greit å ha en formening om hvor på skalaen mellom ren fjellduk og gjennomført posteringspose du ønsker å lande.

De rendyrkede løsningene er gjerne de beste for sin spesialiserte bruk. Men de fleste produktene har en viss kombinasjonsfaktor, der for eksempel frie armer gir god fleksibilitet til å håndtere et gevær. 

Forøvrig er isolerende egenskaper og vekt nært sammenhengende. Om du ønsker en lettest mulig fjellduk må du akseptere at den ikke varmer best. Om du vil ha best mulig isolasjon, må du bære tyngre. På dette området finnes dessverre ennå ingen mirakelkur. 

Men uansett er en enkel duk veldig, veldig mye bedre enn ingen duk. Det spiller selvsagt en rolle hvilken du velger, men det første kriteriet må være at vekten tilsier at den blir fast inventar i sekken.

Hunters posteringspose er en slags sovepose med armer og hette, med avtkbar bunndel, og vindtett og vannavvisende ytterstoff.

Dovrefjell Multiduk Light er en helt enkel fjellduk med påkneppbar hette og løse armer til å tre på, noe som gir god funksjonalitet på post. Fjellduken er uforet, noe som gjør at det tar litt lenger tid før varmen kommer, sammenlignet med en foret fjellduk. Til gjengjeld har den mye lavere vekt og pakkestørrelse.

Dovrefjell Classic Thinsulate er en foret fjellduk med vind- og vanntett yttermateriale og varmereflekterende coating i aluminium på innsiden. Denne fjellduken i kamuflasjemønster leveres til det norske forsvaret, så man kan anta at holdbarheten er behørlig testet.

Hypotermi - Farlig kald

Nedkjøling, såkalt hypotermi, er farlig.

Synker kroppstemperaturen din til under 32 grader, står du i fare for å miste bevisstheten. Pulsen og pusten blir svakere.

Under 28 grader er du bevisstløs og i livsfare. Hjertet kan når som helst slutte å slå.

Hvor raskt man blir nedkjølt, avhenger av temperatur, vind og fuktighet i luften. Det er ikke så vanskelig å forstå at dersom det er minusgrader, og du sitter eller ligger stille uten noen form for beskyttelse fra jaktutstyr som fjellduk eller posteringspose, vil kroppstemperaturen falle i løpet av kort tid.

Med hypotermi kan også oppstå ved langt høyere temperaturer: Er det vind og luften er fuktig, blir 15 plussgrader for kaldt. Ligger du stille på bakken med tynne og våte klær, tar det ikke lang tid før du begynner å fryse.

Norsk luftambulanse gir følgende beskrivelse av stadiene i hypotermi:

Hypotermi stadium 1 (35-32°C)

Kroppen forsøker å gjenopprette temperaturen ved hjelp av skjelvinger og sammentrekning av blodkar i hud. 

Man skjelver ukontrollert, puls og blodtrykk øker, pustefrekvensen tiltar.

Pasienten skjelver, men er fullt bevisst. Hudoverflaten er kald og blek. Pasienten er ofte urolig og kan klage over smerter i albue, hender, kneledd og underlivet.

Hypotermi stadium 2 (32-28 °C)

Alle kroppsfunksjoner nedreguleres gradvis. Stoffskiftet reduseres, du forbruker mindre oksygen og produserer mindre karbondioksyd (CO2).

Skjelvingen avtar, hjertets arbeid reduseres og pulsen går ned. Blodet sirkulerer saktere, risikoen for blodpropp øker og til slutt vil åndedrettet stoppe.

Pasienten skjelver ikke lenger, og bevisstheten avtar gradvis. Talen blir slørete. Pusten er langsom og svak, og pulsen er langsom og kan være uregelmessig.

Hypotermi stadium 3 (28-24 °C)

Pasienten er bevisstløs, og huden er svært kald. Pulsen er ekstremt lav. Puls i armen og bein er fraværende på grunn av dårlig eller ingen sirkulasjon. Få og små bustebevegelser.

Hypotermi stadium 4

Kan foreligge når det ikke kan finnes verken pust, puls eller bevegelser i kroppen (temp < 24 °C)

Hva du skal gjøre

Norsk Helseinformatikk gir følgende råd om hva man bør gjøre med en nedkjølt person:

1. Få personen ut av kulden. Hvis det ikke er mulig å komme seg innendørs, beskytt personen mot vind, dekk hodet og om mulig isoler kroppen fra den kalde bakken.

2. Ikke kle av pasienten våte klær, spesielt om en er utendørs og det er kaldt.

Det anbefales å bruke dampsperre (f.eks. plast eller fjellduk) i stedet for å utsette pasienten for ytterligere fare for nedkjøling.

Kle inn våte klær fremfor å fjerne plagene + påføre tørt hodeplagg.

Dersom forholdene tillater det, og det ikke fører til ytterligere nedkjøling, skal våte klær fjernes og erstattes med tørre klær eller tepper

3. Ring 113 og tilkall medisinsk hjelp. Mens du venter på at hjelpen kommer, bør du følge med på personens pusting.

Hvis pusten stanser eller virker farlig langsom eller overflatisk, bør du straks begynne med hjerte-/lungeredning.

4. Del kroppsvarme dersom det er praktisk mulig.

5. Tilby varm ikke-alkoholisk drikke, hvis vedkommende er i stand til å drikke.

6. Nedkjølte personer bør sendes til nærmeste sykehus.

Hva du ikke skal gjøre

1. Ikke forsøk å varme opp personen med direkte varme. Ikke bruk varmt vann, varmepledd eller -pute, eller varmelampe. Legg heller varmt tøy rundt halsen, på brystveggen eller i skrittet. 

2. Ikke forsøk å varme opp armer og ben. Varme som tilføres armer og ben, tvinger det kalde blodet tilbake til hjerte, lunger og hjerne og medfører faktisk at den indre kroppstemperaturen faller ytterligere. Dette kan fremkalle en livstruende situasjon.

3. Ikke gi den nedkjølte alkohol.

4. Ikke masser eller gni personen. Sterkt nedkjølte personer må håndteres forsiktig fordi de kan få hjertestans.