Jeg koser meg når jeg sliper kniv på gammelmåten. Nå og da har jeg brukt elektrisk slipestein til å sette opp råegg, men finpussen blir tatt med brynestein – og det tar tid.
Test av Work Sharp Ken Onion Edition knivsliper
Etter å ha testet Work Sharp Ken Onion Edition, sto hovmod for fall. Jeg har tidligere foretrukket bryner når kniver skal skjerpes og sett litt ned på elektriske systemer med «støttehjul».
Av: Jo Stenersen
Oppdatert 2020.05.01 12:00
Sylskarp: Knivsliperen Ken Onion Edition leveres med fem slipebånd med ulik grovhet. Det gir ganske enkelt et sylskarpt resultat.
Da jeg testet Work Sharp Ken Onion Edition måtte jeg beskjemmet innrømme at jeg skjerpet alle kniver, sakser og økser som finnes i huset på den samme tiden jeg vanligvis bruker på to kniver. Skarpe ble de også. Veldig skarpe...
Sliperen spiser nesten alt av jaktkniver, sakser og verktøy, inkludert bukåpnere og serraterte blad. Den kan justeres fra 15 til 30 grader med 1 grads trinn. Justeringen er svært enkel og gjøres via et lite hjul med tydelig merking.
Les også: Hva er den beste jaktkniven?
Det er en stor fordel sammenliknet med «standardutgaven» Work Sharp Knife And Tool Sharpener (WSKTS), hvor man for å endre slipevinkel må skifte dekselet som styrer kniven over slipebåndet. Lillebror WSKTS har heller ikke justerbar slipehastighet.
Vi har også testet feltbrynet Work Sharp GFS.
En annen viktig forskjell er at Work Sharp Ken Onion Edition har tredoblet slipetid før motoren må kjøles ned (60 versus 20 minutter). I tillegg brukes 3/4" slipebelter som både gir mer stabil og raskere sliping enn 1/2"-beltene på WSKTS.
«Da en moden tomat ble dissekert med et barberblad-skarpt snitt, gikk jeg over i euforisk hvilepuls.»
Sliping i praksis
Etter å ha studert den informative bruksanvisningen nøye, tenkte jeg: «Nå skal du jaggu få kjørt deg!»
Jeg har hatt en Brusletto Ulu liggende i en skuff, siden jeg aldri har klart å få den skikkelig skarp langs hele eggen igjen. Jeg førte bladet over slipebåndene, og det var enkelt å skjønne hvordan prosessen skulle utføres. Etter å ha testet Ulu’en på et papirark, måtte jeg forbauset medgi: Den var like skarp som da den var ny – minst!
Test-av-båndsliper-2
Sterkt motivert gøyv jeg løs på alt jeg kom over av kniver og sakser, pluss et par turøkser og jaggu fikk den gamle brødkniven en omgang – alt med skarpt resultat.
Noen dyre japanske kokkekniver i damaskstål, har jeg aldri turt å bruke annet enn steinbryne på. Den minste var ikke lenger barberbladskarp, så jeg stilte inn 15 grader på sliperen. Med hjertet i halsen glei totusenkroners-kniven over de to fineste båndene.
Les også: Test av Wichard Aquaterra Hunting
Da en godt moden tomat ble dissekert med et barberblad-skarpt snitt, gikk jeg over i euforisk hvilepuls.
Trinnløs slipevinkel og justerbar fart forsvarer etter min mening at Ken Onion Edition koster en tusenlapp mer enn WSKTS. Anbefales på det skarpeste!
Allerede abonnent? Logg inn her