Forsvarlig riflehold på jakt, hvor langt er det?

Bukken begynner å gå sakte, men stopper heldigvis opp igjen med bredsiden til og begynner å beite. Det er helt vindstille, så når rødpunktet ligger helt rolig på bukkebogen igjen, klemmer jeg inn avtrekkeren. Bukken går ned mer eller mindre i smellen til stor begeistring for guiden. Dette skjedde på en bukkejakt i Polen for noen år siden.

Alt lå til rette

Var dette forsvarlig? Jeg er ikke noen tilhenger av jaktskudd på veldig lange hold og synes det er mer spennende dersom man kan smyge inn på kort hold. Men det var umulig her og jeg hadde alle forutsetninger for et godt treff. Bukken sto helt i ro, ingen vind, målt avstand og en innskutt og presis Blaser R8 i 6XC med Norma 100 Oryx og Zeiss V8 1,8-14x50 og ASV kulebanekompensator. Skytestokken er meget stødig og får rødpunktet til å ligge helt i ro på bogen. 

Og kanskje vel så viktig at jeg hadde mange treningsskudd på lange hold med en meget presis rifle og ammunisjon i forkant. Ellers hadde jeg helt klart ikke skutt. Likevel kunne det gått galt.  Men det kan det også ved skudd på korte hold. Det er du som jeger som har ansvaret og må vurdere hvert skudd i forhold til vind, avstand og egne ferdigheter. 

Godt utstyr og mye skytetrening er avgjørende. For noen er skudd på 100 meter lett, mens for andre kan også dette være for langt. Greier du så vidt storviltprøven liggende på 100 meter, er kanskje 50 meter mer enn langt nok for sittende skudd på levende vilt. 

Om du jakter utenlands hvor holdene kan bli lange eller får bruk for lange skuddhold ved ettersøk, er det viktig med godt utstyr som du er godt kjent med og kan bruke. Jeg snakker da om en presis rifle med kulebanekompensator og en god avstandsmåler. Det er viktig med god tid uten stress og at dyret er i ro. Du trenger også en stødig skytestøtte av en eller annen type, eventuelt på sekken eller annen naturlig støtte. Skytestokker som Viper Flex og Blaser Carbonstokk er kjempegode og blant de mest stødige. 

«Greier du så vidt storviltprøven liggende på 100 meter, er kanskje 50 meter mer enn langt nok for sittende skudd på levende vilt.» 

Avstandsmåler

En avstandsmåler er veldig viktig. Har du ikke kulebanekompensator, men vet hvor mye kula faller på forskjellige hold, kan du uansett bare flytte siktepunktet tilsvarende. Uten avstandsmåler kan du feilbedømme avstanden mye med fatalt resultat. 

I noen terreng er det vanskelig å bedømme avstanden, særlig dersom det er veldig åpent uten trær: Du ser en rådyrbukk og anslår avstanden til 200 m. Hvis rifla er skutt inn med Norma 165 Oryx på 100 m og avstanden er 300 m, vil du treffe 36 cm lavere ifølge tabellen til Norma. Da blir det i beste fall bom, i verste fall et avskutt bein. 

Er hastigheten den samme som oppgitt, stemmer tabellen ganske bra. Men du bør uansett prøve dette i praksis, slik at du vet hvor mye kula faller på avstandene du skyter på. Supergod presisjon blir ekstra viktig når holdene blir drøye. Men mest viktig er mye skytetrening! Og nei du, det er ikke nok med en flattskytende magnum!

Vinden kan også være ødeleggende for et godt treff: Kombinert med lange hold kan det bli ekstra vanskelig. Er vinden 2 m/s fra siden på 300 m, flytter treffpunktet seg ca 9 cm. Dersom vinden er 6 m/s på samme avstand, flyttes treffpunktet ca 27 cm! På jakt bør man alltid avstå skudd på lange hold i vind, spør du meg, bortsett fra på skadet vilt selvfølgelig.

LES OGSÅ: Slik klarer du storviltprøven - lett!

Skyte inn på 200m?

Til jakt på elg og større vilt liker jeg å ha rifla skutt inn på 200 m. Da er jeg ca 6-7 cm for høy på 100 m. Det har ikke  den store betydningen på elgjakt og jeg kan holde midt i på godt over 200 meter. Dette kan komme godt med dersom man ikke har all verdens tid på seg: 

Jeg så en gang en hjort som kom løpende langt ute på et jorde i Portugal. Innskutt på 200 m skjøt jeg idet dyret stoppet og målte avstanden etterpå til så vidt over 200 m. Da hadde jeg imidlertid målt noen avstander på forhånd og hadde noenlunde peiling.

Trener på 500 meter

Hva sier viltloven? Kan man straffes for å skyte vilt på langt hold og hvor går grensen? 

Hugo Bjørnbakk er en dedikert og ivrig skytter og jeger. Han trener regelmessig på avstander ut til 500 m og er ifølge seg selv i stand til å treffe med 5 skudd innenfor en handflate. Likevel velger han å avstå fra viltskudd på meget lange hold. Han tenker da på vindutfordringer og at det er vanskeligere å ha kontroll på hva som er bak, foran eller på sidene av viltet. 

Men mest av alt handler det om å unngå skadeskyting. Han nevner at viltet plutselig kan bevege seg. Han prøver alltid å unngå jaktskudd som han ikke er helt komfortabel med og tilstreber så human jakt som mulig. Han bruker en rifle i kaliber 6,5-284 med Zeiss 4,8-35 x 60 og en Zeiss RF 10x54 handkikkert med avstandsmåler. Han er nøye med innskytingen og vil ha 5 skuddsamling så god som rundt 20 mm. Han skyter mye og kjenner utstyret godt. Og det er ingenting å si på verken utstyr eller trening med tanke på lange hold! Til slutt trekker han frem hvor viktig det er med godt anlegg, enten på sekken eller tofot som han bruker mest. Blir avstanden litt drøy, mener han også det er viktig å ha god tid før man eventuelt skyter.

«Det er ikke naturlig å ta skyteprøven liggende: Det er en stilling man sjelden kan benytte på jakt.»

En god tier

Jeg tar en prat med min gode venn Jan Brekke som er en dyktig jeger og skytter. Han har jaktet og skutt mer og lenger enn de aller fleste både i inn- og utland - og på mange forskjellige hold. Ikke nok med at han har mye jakt og skyting på baken, han er også meget reflektert. Når jeg spør om hans grense for et jaktskudd, blir svaret: Dersom jeg ikke er helt sikker på et treff innenfor en god tier lar jeg være å skyte. Så enkelt er det. 

Det sier egentlig det meste. Da må alt ligge til rette for et godt treff. Han trekker frem skytetokken som et hjelpemiddel han nesten alltid bruker. Alle jegere bør bruke det på jakt, uansett hvor god man er til å skyte, mener Jan. Ja, jeg mener også det burde vært lov å bruke skytestokk stående på storviltprøven. Det er ikke naturlig å ta skyteprøven liggende: Det er en stilling man sjelden kan benytte på jakt.

Hva mener damene om langholdsskyting?

Kvinnelige jegere er som oftest veldig forsiktige med jaktskuddet og ofte gode skyttere. Helle M. S. Johannessen er ikke noe unntak. Hun er en meget ivrig jeger og skytter og er primus motor for Facebookgruppen Jaktjenter. For henne er det situasjonen og om hun føler seg trygg og komfortabel som er avgjørende for jaktskuddet. Er hun det minste usikker, holder hun igjen. Ettersom hun trener med skyting på 100 m, er også det hennes grense på ordinær jakt i sittende stilling med støtte på knærne. På bukkejakt blir det ofte nødvendig med skudd på lengre hold. Her setter Helle grensen på 160-170 m, men det betinger en stødig stilling og skytestokk. Og dyret må stå helt i ro! Hun mener mengdetrening på skytebanen er kjempeviktig og at man selv må kjenne hva man er komfortabel med. Men hun har merket seg at grensene for avstand og hurtige avgjørelser har strukket seg litt i takt med økt jakt og skyteerfaring. 

Marte Bakka Haugen er også en kvinne med over gjennomsnittet interesse for jakt. Hun jakter mye elg med hund. Hun mener hun skal føle seg sikker på skuddet uansett hvordan hun vet rifla går på ulike avstander på skytebanen. Hun er mer opptatt av sikker bakgrunn og dyrets bevegelse og posisjon, og det blir derfor aldri aktuelt å skyte på langt hold. Når hun jakter med hund, blir skytestillingene veldig situasjonsavhengige. Hun bruker ofte trelegger, stein og lignende til støtte, noen ganger stående, andre ganger på kne. På post bruker hun for det meste sittende stilling med støtte på knærne. Marte er også en meget god skytter. Likevel velger hun å ikke skyte på lange hold.

Marie Bakka jakter elg, hjort og rådyr og er en meget god skytter. Likevel skyter hun ikke på hold særlig mye over 100 m. Hun bruker ikke avstandsmåler, men tipper avstanden med sammenligning mot 100 m-banen i tankene. Kriteriene ellers for skudd mot vilt er åpne poster, dyr som står stille og aller helst med bredsiden til. Hun vil se hele dyret for å bestemme hvilket kjønn/aldersklasse det er,  og også om det er sikkert både bak og rundt dyret. Dersom dyret løper, prøver hun å stoppe det med å plystre eller rope. Går ikke det, lar hun være å skyte. Enkelt og greit. 

Marie har vært med på flere ettersøk som gjør at hun vil unngå skadeskyting for enhver pris. Jaktskudd på lange hold er helt uaktuelt. På post skyter hun sittende med støtte på knærne. Jeg har sett Marie skyte treskuddsamlinger så gode som 30 millimeter på 100 meters avstand flere ganger. At hun likevel ikke strekker skyteavstanden, er imponerende og viser igjen hvor dyktige og forsiktige kvinnelige jegere er! 

Ta aldri sjanser ved jaktskudd

Man bør tenke seg godt om og ha god tid til å vurdere jaktskudd på lengre hold. Det er ikke nok med en flatskytende, presis rifle, avstandsmåler og kulebanekompensator. Du må vite hva du gjør og være en meget god skytter. 

Som jegere har vi også et ansvar for utøving av mest mulig human jakt. Med dagens syn på jakt er det ekstra viktig at vi ikke tar sjanser med skadeskyting som resultat. 

Jaktmessig er det etter min mening både mer utfordrende og mer spennende å smyge inn på kort hold før man skyter. Sitter du på post og ser dyr komme mot deg, kan det være lurt å ha is i magen og vente til dyret er på kortere hold før du skyter: 

Ta aldri noen sjanser med jaktskudd! Du skal aldri angre på et skudd du holder igjen fordi du er usikker på et godt treff. Tvert imot! Og selv om du helst skyter på korte hold, er det lurt å trene på lange hold - både for å se hvor langt hold du behersker og for å være forberedt ved lange hold på skadet vilt eller på en utenlandsjakt hvor lange hold må påregnes.