Et lite kutt i fingeren er som regel ikke noen «big deal». Men om sener eller i verste fall en pulsåre kappes, kan det være farlig.
Min far var ivrig jeger, fisker og friluftsmann gjennom et langt liv, og gikk bestandig med kniv. Han sverget til en bitteliten Helle Nying som universalverktøy.
Til og med brødskiver skar han med den. Han mente at den fungerte supert til alt, så lenge man holdt den skikkelig skarp. Han hadde tre-fire slike kniver.
LES OGSÅ: Slik sørger du for at jaktkniven holder seg skarp
En annen av mine jaktmentorer sverget derimot til samekniv. Den brukte han til alt fra å skjære skråtobakk og rense fisk, til å vomme ut hare og hogge ved til kaffebålet.
Han holdt den sylskarp inne ved skaftet og på buken mot spissen. Midtdelen av bladet hadde en brattere egg som tålte at den ble brukt til å hogge med.
Begge disse karene hadde lang erfaring fra utallige turer, og knivene ble mye brukt året rundt. Større ytterpunkter enn «musegjelleren» til fattern og en diger samekniv er det ikke mulig å finne – så lenge vi snakker normale kniver for jegeren og villmarkingen.
Og det påviser et viktig punkt når det gjelder kniver. Smak og behag.
SLØV KNIV? Sjekk test av Work Sharp Ken Onion Edition knivsliper som får toppkarakter i vår test.
Kniven var menneskets første «altmulig-verktøy». Med kniven kunne vi skjære, kutte, avlive byttet, spise og ikke minst forsvare eller angripe. Det ble et verktøy som livet ble avhengig av.
Derfor er kniven kanskje det verktøyet vi omgir oss med som har størst variasjon i bruksområder og utseende: Formen på kniver rundt om i verden varierer avhengig av hva de brukes til og kulturen de er utviklet i.
I Skandinavia bærer knivformen preg av at den samme kniven er et verktøy med mange formål. Vår brukskniv har en form som har vært tilnærmet uforandret siden vikingtiden. En typisk allroundkniv vil i utgangspunktet ligne den skandinaviske kniven:
En kniv med rund buk som er god å flå med, er mindre egnet til rensing av fisk og fint trearbeid. Gjøres den spissere for å tilfredsstille fiskeren, får jegeren en kniv som er dårlig til flåing. Et lengre blad gjør den bedre til å hogge bålved, men dårlig egnet til finspikking.
Den norske tollekniven forteller at vi har vært bønder, fiskere, jegere og altmuligmenn samtidig. En kniv med typisk nordisk form og utseende er tollekniven eller Morakniven. Denne kniven er ingen ekspert på noe område, men et kompromiss som kan brukes til alt.
Tollekniv kommer av det norrønske ordet «talguknifr», der talga betyr å telgje/ telje. Tollekiv er med andre ord en telgje- eller spikkekniv.
Scandinavian grind: Det finnes et eget uttrykk for eggen de fleste skandinaviske kniver leveres med, nemlig «Scandinavian grind», skandinavisk sliping eller V-egg.
Denne eggen er utviklet fordi vi tradisjonelt sett bruker kniven mye til spikking og trearbeid. En V-egg vil se ut som – nettopp – en V, i motsetning til en konkav eller konveks egg.
Både V-egg og konveks egg er illustrert på bildet under, V-egg til venstre.
Slipingen på bladet til en V-egg er rett hele veien fra bunnen av bladets flate side og helt ned på eggen. Svenske Casström sin Forest knife eller Helle Mândra er eksempler på kniver som leveres med Scandinavian grind.
Konveks egg: På en konveks egg buer tverrprofilen utover fra bladsiden til eggen (mer U-form, som illustrert til høyre i bildet ovenfor).
De fleste kniver vil ende opp med konveks egg på sikt, da vi ikke klarer å holde samme vinkel under arbeidet med bryne eller slipestein. Dette er ikke noe problem i utgangspunktet, men en egg vil miste gode egenskaper for bearbeiding av tre hvis den blir for konveks.
Hvis du begynner å slite med å få den skikkelig skarp selv, kan det være smart å få den satt opp igjen skikkelig hos en profesjonell knivsliper.
Konkav egg (hullslipt): Konkav egg er motsatt av konveks egg, det vil si at eggprofilen buer innover i bladet. En moderat konkav egg vil typisk bli resultatet av langvarig, korrekt sliping med en liten, rund slipestein. Konkav egg blir også kalt «amerikansk egg».
Drop point: Et Drop-point-knivblad kjennetegnes ved at fremre del av knivryggen (oversiden av knivbladet) faller i en lett buet form ned mot spissen.
Drop Point skiller seg på så måte fra et rett blad der ryggen er rett hele veien fra skaft til spiss. Drop point er illustrert nederst på bildet under. Drop Point kniver er ofte svært allsidige kniver. JEGER.no har testet en kniv med Drop point blad fra Gerber.
Buk: Det er også store variasjoner i hvor stor buk knivbladet har, med andre ord brattheten på krummingen fra fremst på eggen mot spissen. En bratt krumming gir stor buk. Flåkniver (illustrert nederst på bildet under) har eksempelvis større buk enn filetkniver.
Den perfekte allroundkniven: Ulike bruksområder krever ulike bladformer. En allroundkniv må favne flest mulig av disse bruksområdene. Det tilsier en relativ rett bladform, eventuelt kombinert med svakt drop point mot spissen.
Det er ikke så enkelt som at stålet i bladet dreier seg om rustfritt versus ikke rustfritt, eller hardt versus mykt. At stål er rustfritt, vil si at det legeres med krom i varierende mengde.
I tillegg kan andre stoffer blandes inn avhengig av hvilke egenskaper man ønsker. Rustfri er ellers noe upresist: En rustfri kniv vil også bli angrepet av korrosjon hvis den utsettes for salt lenge nok.
Styrke og hardhet i bladet henger sammen med karboninnhold: Jo høyere innhold, jo hardere stål. Men et hardt knivblad vil ofte være sprøere og knekker lettere eller mister biter av eggen. Et hardt blad må derfor ha en viss seighet i tillegg.
En myk egg blir på sin side fortere sløv enn en hard egg. Ha også i bakhodet at kniver med hardt stål setter mer krav til skjerpeutstyret og sliping for at resultatet skal bli vellykket.
LES OGSÅ: Hvordan kvesser du kniven?
At bladet ruster, eggen fort blir sløv eller at bladet er så sprøtt at eggen til slutt ser ut som et sagblag, er ulike tegn på dårlig stål. For de fleste vil en rustfri eller rustmotstandig kniv med passe hardt stål være et godt kompromiss. De fleste nordiske knivprodusenter møter disse kravene.
«Et ordtak sier at jo mindre kniv, jo større jeger. Det er mye sant i det. Det kan være fristende med en diger og tøff Rambo-kniv. Men slike kniver blir etter hvert vel heftige å drasse rundt på.»
Den tradisjonelle tollekniven eller Mora-kniven med rødt treskaft er farlig hvis kniven brukes feil. Mange har skåret seg stygt når en slik kniv hogges fast i en trelegg og fingrene glir frem på bladet.
Kniven skal ligge godt i hånda, og ikke glippe hvis neven og kniven er innsauset i blod eller fiskeslim. Men så har vi jo ulike håndstørrelser og -former.
Med andre ord er det ikke sikkert at yndlingskniven til kompisen din med pailabber som bordtennisracketer, passer dine slanke kontoristfingre.
Skaftet bør ha en fingersikring slik at fingrene ikke glir fram på bladet. Videre skal skaftet gi balanse i kniven slik at den oppleves som stabil å jobbe med. Knivskaft produseres i mange ulike materialer, selv om tre fortsatt dominerer her hjemme. Hva man foretrekker, er en smakssak.
En god allroundkniv skal ha en slire som holder kniven sikkert på plass når man er i aktivitet. Historisk sett har dette vært en slire der kniven sitter såpass dypt at slirekanten dekker minst halve skaftet.
En del knivprodusenter har også løsninger med hemper eller slisser med trykknapper som holder kniven på plass. Dette er en løsning jeg ikke er spesielt begeistret for: Min erfaring er at man fort mister kniven når hempen går opp eller glemmer å lukke den.
HOLD KNIVEN SKARP I FELTEN: Test av Work Sharp GFS feltbryne
Det finnes gode slirer i bein, plast eller annet kunststoff. Så lenge den holder kniven godt og sikkert på plass, blir det en smakssak. Jeg foretrekker en slire i skikkelig lær, men vær oppmerksom på at en jaktkniv som tilbringer høsten i ei fuktig lærslire, bør vaskes FØR slakting.
I tillegg til å oppbevare kniven slik at du ikke minster den, har sliren også to andre oppgaver. Den skal beskytte eggen, og den skal beskytte deg fra å skjære deg eller stikke deg på kniven når den ikke er i bruk.
Et ordtak sier "jo mindre kniv, jo større jeger". Det er mye sant i det.
Ferske jegere finner det fristende med en diger og tøff Rambo-kniv. Men slike kniver blir noe heftige å drasse rundt på. I likhet med børse og fiskestang, har vekten mye å si når du skal bære den over lengre tid.
I tillegg er det visse momenter som bør ligge til grunn for en god allround-kniv. Først og fremst skal den fungere greit til det meste man bruker en kniv til: Du skal kunne flå med den, rense fisk, spikke ved, skjære brød og pølse, og kutte tau.
Videre bør du tenke over hva DU bruker kniven mest til: Blir det mye jakt og lite fiske, kan du velge en kniv med større buk til flåing.
Den mest brukte kniven blant norske jegere er en variant av tollekniven. Den har et rett blad på 10-12 cm med rett V-egg, mellomstor buk, og mellomspiss avslutning i front.
Eggen stopper litt i forkant av avslutningen mot skaftet, slik at det er lett å komme til hele eggen med bryne. Skaftet fyller hånden godt, og er gjerne noe høyere enn bredt. Sliren er dyp og trenger ikke knapper for å holde kniven på plass.
Oppsummert er dette egentlig altmulig-kniven du trenger: Bladet har en funksjonell form som passer ditt bruksområde. Stålkvaliteten i bladet holder eggen skarp lengst mulig, og grepet er sikkert og behagelig i bruk.
Men det innebærer noen kompromisser: Denne kniven er ikke superbra til noe – men brukbar til alt.
LES OGSÅ: Stor test for å finne den beste rene jaktkniven
En ting jeg har begynt å bruke de siste årene, er en «dangler». Jeg har forsøkt flere typer, men hittil er svenske Casström min favoritt: Det er en lærhempe som tres på beltet, og i den sitter en spesialutformet karabinkrok som sliren igjen henges i.
Fordelen med en dangler er at kniven blir hengende lavere, slik at den ikke kommer i konflikt med hoftebeltet på ryggsekken. Det er også gjort med et håndgrep å klipse av kniven hvis du skal inn i en butikk eller liknende.
I tillegg er det enkelt å klipse kniven over på hoftebeltet hvis du trekker pulk/ snørerkjører med hund, og du kan klipse den rett i smedstolene på buksa hvis du ikke bruker belte.
En dangler gjør også at kniven henger ledigere. Slirespissen vil ikke gnage seg ned i låret hvis du setter deg på huk eller går i bratte motbakker. I tillegg til at dette er irriterende og ubehagelig, vil kniven stadig presses hardt ned i sliren, slik at sømmen kan ryke øverst på sliren.