Men såpass begrensa forstørrelse gjør at det fortsatt er vanskelig å skille detaljer på langt hold. Optikken suppleres med digital zoom (2x/4x), men på slike enheter betyr det fort forstyrrende piksler.
Bildesensoren og skjermoppløsninga sørger for overraskende skarpe bilder på grunn av ålreit optikk med manuell fokus. Merk altså at du må stille både fokus og skjermskarphet (diopter) for å få de beste bildene. Diopterknappen er litt utsatt plassert på sida av søkeokularet.
Deteksjonsavstanden er oppgitt til 1130 m, og det stemmer ganske godt i åpent lende. Du må imidlertid på nærmere hold (anslått 500 m) før dyr/ former begynner å bli greit gjenkjennelige.
Betjeningsmessig er Dali ganske standard: Du har fire knapper på toppen, der du velger av/på, skjermmodus, lysstyrke og zoom.
Holder du modus-knappen inne i 5 sekunder, kommer du inn på innstillingsmenyen. Her kan du fininnstille for å få maksimalt ut av kikkerten. Den beste innstillinga kan variere noe ut fra skjermmodus, avstand og nattsyn, så det er lurt å bruke god tid til å gjøre seg kjent: Ikke alle forklaringene i skjermen er intuitive.
Det er også her du aktiverer kikkertens Wifi primært til å ta bilder med mobilappen. Mobilen kan for øvrig brukes som ekstern skjerm via appen.
LES OGSÅ: Test av Zeiss DTI 3/35
«Deteksjonsavstanden på 1130 m stemmer ganske godt i åpent lende. Du må inn på 500 m før dyr/ former er gjenkjennelige.»
Og appen er en av to viktige ankepunkt jeg har: Dels er det knot å bruke en ekstern app for å ta bilder, dels er appen ustabil (fusker med høyde-/breddeforhold når du snur mobilen) og bildeprogrammet er dårlig.
Det andre ankepunktet går på lang oppstartstid, faktisk over 15 sekunder. Du kan imidlertid sette skjermen i dvale for raskere oppstart og for å spare strøm.
Ellers imponerer Dali S253H når det kommer til batterilevetid. De oppgitte 5 timene er nok optimistisk i kulda, men med micro-USB kobler du kjapt på en batteribank ved behov. Og ikke minst synes jeg bildekvaliteten er god til å være en såpass rimelig termisk kikkert.