Vi utgjør en liten, men slagkraftig tropp denne uka i Sør-Afrika. Vertskap er Jørgen Nielsen, som de fleste forbinder med produksjonen av Schultz & Larssen jaktrifler. Nå har han etter hvert lagt ned atskillige timer og shilling i arbeidet med å utvikle ei høyeffektiv og miljøvennlig jaktkule. Med tanke på å sanke flest mulig fellings-erfaringer på kortest mulig tid, er det naturlig å se mot Afrika og seleksjonsjakt.
Hjelpemidler: Det blir straks enklere å gjøre en grundig test hvis du tilfeldigvis har noen egnede instrumenter til disposisjon. Her har jeg brukt en trykkmåler og en hastighetsmåler.
Statistikk
Vi starter med et sideblikk for dere som liker statistikk, slik at dere får et bakteppe i vår sammenligningstest. Tallene er riktignok av noe eldre årgang, men omfatter likevel 15 av dagens mest gangbare kuletyper; fra kommersielle blikkbelagte blyplugger til finurlige kulekonstruksjoner med moderne egenskaper. Det skal godt gjøres å ikke bli imponert. Testen den gang viser en gjennomsnittlig fluktavstand på 77 meter med standard ammunisjon.
De fleste riflejegere jeg kjenner, ønsker kuler med 102 prosent restvekt og tredobbel kulediameter med den ekspanderte soppen på plass etter endt jobb – og det helst etter diagonal gjennomskyting av elgen, enten den råker kjøtt eller bein. Disse egenskapene har gjennom åra vist seg å være svært vanskelig å kombinere: Ei storviltkule må lages ekspansjonsvillig nok til å fungere på lange hold, samtidig som den må unngå å «eksplodere» på korte hold.
Blanke messingen: Her ser du kreasjonen. Legg merke til frontstiften som sitter i kulenesa der den har som oppgave å starte splittingen av kula, som altså er i homogen messing.
«...By J Nielsen Design»
Tilbake til Mr. Nielsen: Danskens nye kule har fått hedersnavnet Sonic Ballistic Hunt By J Nielsen Design, og er skapt med det mål for øyet å drepe hurtigst mulig – noe som ikke akkurat er revolusjonerende for jaktammunisjon. Det er videre et poeng at miljøkuler ikke inneholder giftige stoffer, verken for jegeren eller miljøet.
Jørgen valgte på startstreken å spille på lag med «naturkreftene» fra første stund: I produksjonen av de aller fleste homogene kuler brukes det kobber. I stedet for kobberkuler – med soppen forhåpentligvis på plass – valgte Jørgen messing med kontrollert avgang av vingene. Det spesielle med denne kula, er nemlig at den er konstruert for å kaste «vingene» eller ekspansjonsflikene – og dermed gjør du nytte av disse som sekundærprosjektiler.
Det framprovoserer den smarte dansken ved å legge en ekspansjonsplugg foran 3-4 langsgående, nesten gjennomgående kutt på fremre halvdel av kula. Han kan på denne måten styre løsrivningstidspunktet for vingene.
37 % falt på skuddstedet – altså en fluktavstand på 0 meter. 80 % lå innenfor 50 m fra skuddstedet. Det blir med andre ord spennende å følge Nielsens neste prosjekt.
Fire sårkanaler: Våte telefonkataloger et godt testmedium. Her vises hva som skjer når abonnentene blir truffet av en Sonic Ballistic Hunt. Typisk blir de tre løsrevne vingene sittende i front av hver sin sårkanal, mens hoveddelen pløyer gjennom midten.
Kolossal dybdevirkning
Messing er videre et sprøtt materiale som er lett å bearbeide. Det åpner noen muligheter for ellers tidkrevende løsninger. Jørgen har valgt å forsyne kulekroppen med et antall drivbånd, og får derved redusert friksjonen mot pipa – noe som i neste omgang gir mulighet for økt hastighet ved samme trykk.
Resultatet av alt dette blir et sylinderformet hovedprosjektil som får en kolossal dybdevirkning på grunn av den vingeløse kroppen. Jeg har registrert, avhengig av testmedie, opptil 60 cm inntrengning der de siste centimeterne fortsatt er av imponerende diameter. Dette skyldes wadcutter-effekten som skaper god kavitasjon bak kula.
I tillegg til hovedprosjektilet, lager de løsrevne vingene hver sin sårkanal. Og når den samme kula oppviser sikker ekspansjon fra kloss hold til avstander ut til rundt 400 m, må det rett og slett bety at vi her har å gjøre med ei ytterst fleksibel jaktkule.
Jørgen Nielsen: En mann som ikke er redd for å ha mange baller i lufta. Her leder han sine tropper stødig gjennom klongkjerr og tornebusker og forbi edderkopper så svære som tennisballer, mens han foreleser i ballistikk.
Lang i 6,5
Er det så ingen ting å utsette ved denne i sannhet dødbringende kreasjon? Som kjent; ingenting vokser like inn i himmelen, ei heller dansker. Homogent kobber og messing har lav egenvekt. Kuler i disse materialene vil følgelig bli en del lengre enn tradisjonelle blyfylte kuler med samme vekt.
Det betyr at ei 9 grams messingkule blir så lang at den blir vanskeligere å stabilisere i våpen med standard riflestigning. Og 9 gram er altså minimum lovlig kulevekt på norsk storvilt. Jeg må for sikkerhets skyld presisere at vi nå snakker om patronen 6,5x55 (og noen få til) som er spesielt følsom for dette problemet.
Men Jørgen har gjort et ærlig og solid forsøk. Ved å benytte seg av de tidligere nevnte drivbånd, optimaliseres hastighetspotensialet. I tillegg har kulelengda blitt holdt på et minimum ved å gi den en sylindrisk rundneset fasong. Jeg skjøt noen ladninger med 9-gramskula også, men med vekslende hell. Er du ikke absolutt sikker på stabiliteten, så gå heller for 120 grains-kula.
Og Jørgen Nielsen er ikke den som er kjent for å henlegge uløste problemer. Allerede før denne artikkelen går i trykken, snakker han om sitt neste prosjekt: Tunge, stabiliserte messingkuler i 6,5x55. Den mannen holder trykket oppe.
Helt vanlig patron: Joda, men den har så visst sine særegenheter.
Kjøttbonus
Hva så med kjøttødeleggelse? Jeg har i løpet av et langt jegerliv hatt nevene borti et tresifret antall vilt med den hensikt å finne en rød tråd gjennom problemet kjøttødeleggelse. Den tråden har jeg enda ikke funnet.
Men jeg er villig til å gå langt i å antyde at hovedinntrykket er at Sonic Ballistic gir ualminnelig rene og pene slakt. både på inngangssiden og utgangssiden. Jeg konkluderer ikke, men det kan ligge noe i det faktum at prosjektilet i større grad skjærer enn trykker seg igjennom.
Nuvel, uansett årsak: Herr Nielsen har konstruert ei kule det kommer til å gå «gjetord» om: Sammenlignet med tallene fra undersøkelsen nevnt innledningsvis (77 m fluktavstand), fikk vi en gjennomsnittlig fluktstrekning på 28 m. 37 prosent falt på skuddstedet – altså en fluktavstand på 0 meter.
Det skal også nevnes at hele 30 av 35 dyr var gjennomskutt. 80 prosent av alle dyr, uansett art, skuddavstand, skuddplassering og kaliber, lå innenfor 50 m fra skuddstedet.
Det blir med andre ord spennende å følge Nielsens neste prosjekt.
Skjærer: Finstuderer bildet, og se hvordan vingene mer skjærer enn trykker seg gjennom vevet. Kan hende er dette årsaken til pene slakt.
Konvensjonelle kuler
Gjennomsnittlig fluktstrekning etter skudd på norsk storvilt (536 elg, 294 hjort, 175 rådyr og 156 rein):
Kaliber Fluktstrekning
375 H & H Mag: 63 m
9,3x62: 74 m
30-06 Sprg: 75 m
.308 Win: 77 m
338 Win Mag: 80 m
6,5x55: 95 m
Samler vi tallene over og beregner gjennomsnittet, får vi en fluktstrekning på 77 m.
Ingen tvil: Dette er iallfall et ualminnelig pent slakt. To hull fra løsrevne vinger, og ett fra selve kula som i de fleste tilfeller gir gjennomskudd.
Sonic Ballistic Hunt
Tabell over kaliber, skuddhold og fluktstrekning for 35 stk afrikansk plainsgame (impala, blesbok, black wildebeest, blue wildebeest, oryx, kudu og zebra):
Gjennomsnittlig fluktstrekning = 28 m. Det skal også nevnes at hele 30 av 35 dyr ble gjennomskutt. Alle dyr unntatt gnuen (som ble skutt i låret), lå innenfor 70 meter fra skuddstedet. 80 prosent av alle dyr, uansett art, skuddavstand, skuddplassering og kaliber, lå innenfor 50 m fra skuddstedet. 37 prosent falt på skuddstedet. Altså en fluktavstand på 0 meter.
Følg med: Denne mannen er verdt å følge med på, når han nå gir seg i kast med tyngre kuler.
Helt sprøtt: Messing er et sprøtt materiale. Derfor er det mulig å styre tidspunktet for løsriving av vingene.
