Stian plasserer rifla i skytestokken som PH’en forsiktig har satt opp foran ham. Idet trådkorset faller til ro på kudubogen, smeller 308’en. «Afrikas skygge» forsvinner raskt inn i bushen – uten synlige skuddtegn.
Hold igjen: Det kan være fristende å ta sjansen på kvistskyting, men mulighetene er store for at du påfører viltet store lidelser – og at jakta ødelegges av et tidkrevende ettersøk.
Lesetid: 8 minutter
Jegerne blir stående i stuss et øyeblikk. Hva skjedde nå? Sporeren finner ikke blod på skuddplassen, og heller ikke etter et par hundre meter inn i bushen.
– I think it was a clean miss, Stian, sier PH’en (professional hunter).
Sønnen min skjønner ikke hvordan det kan ha vært bom, da det føltes som et perfekt skudd. Han gjennomgår skuddsituasjonen for sitt indre blikk, og lander fortsatt på et kontrollert avtrekk, med korset hvilende aldeles rolig midt i bogen idet skuddet går.
Gutten har så langt på turen skutt rundt tjue antiloper med like mange skudd, så det er ikke noe i veien med skyteferdighetene. Kan kikkertsiktet ha fått seg en smell, tro?
Den observante sporeren finner svaret: Stian har truffet en kvist rett foran riflemunningen. På grunn av høydeforskjellen mellom kikkertsiktet og løpet, har han ikke sett den.
Når kula treffer kvist så langt fra dyret, kan det bli snakk om store treffpunktforskjeller – heldigvis i dette tilfellet, kan vi konstatere:
Et bomskudd sårer bare selvfølelsen og gir samtidig en nyttig erfaring. Men kuler som treffer kvist nærmere dyret, kan skape mye trøbbel – ikke minst i form av ekstra lidelser for dyret dersom det blir truffet utenfor vitale områder. Med slike treff kan dyret leve lenge med store lidelser.
Full velt: Ei kule som entrer dyrekroppen på denne måten, mister mye av sin inntrengingsevne.
Kaliber og kvist
Treffer du kvist, er det stor fare for at kula kommer ut av balanse. Den kan både velte og ekspandere før den treffer viltet mer eller mindre på tvers. Det minsker drastisk på inntrengningsevnen.
Skulle sønnen min istedenfor .308 brukt et grovt kaliber med ei tung, rundneset kule, sier du? Noen tror nettopp dette. Lette kuler i høy hastighet forandrer kanskje retning og treffpunkt mer og raskere enn tunge kuler i grove kaliber. Men tyngre kuler påvirkes også – og er det lurt å ta sjanser uansett når viltet står bak litt tett buskas?
Hvis kula velter, hjelper det lite med et grovt kaliber og ei god kule. Særlig viktig er det med best mulig inntrengning på en stor, grov elg – og enda viktigere på bøffel, disse grinete beistene med tykk hud full av leire og grove bein. Men også på annet norsk storvilt må jegeren forutsette god inntrengning og ei stabil kule som får utført jobben riktig.
Magnum: Heller ikke 9,3 og andre store kaliber er upåvirkelige for møtet med kvist.
«Etter serie 2 var det ingen tvil: Nå hadde to av kulene ekspandert og gikk sidelengs i pappen. Så til dere som mener at nitre’en er usårlig i møte med kvist: Glem det.»
Uforklarlige jaktskudd
Det er viktig at vi jegere alltid etterstreber rene og sikre skudd mot vilt. Det er ingen god ide å ta sjansen på skudd når det er buskas foran dyret. Er du litt uheldig, kan du banne på at selv en enslig kvist blir truffet. Tingenes iboende fandenskap slår hardest til når du minst aner det, vet du.
Gjennom et langt jegerliv med mange jaktskudd opplever man nå og da uforklarlige bommer eller dårlige treff. Mange jegere har stått igjen som et spørsmålstegn etter et følt godt skudd, mens viltet forsvinner uten skuddtegn.
Bommer man, er det alltid lett å skylde på kvist i kulebanen. Noen ganger stemmer det, andre ganger ikke. Men ser du kvist som kommer i veien, bør du heller vente på sjansen til et rent skudd. Da slipper du unna mye tullball, lange ettersøk og ødelagt jakt for både deg selv og resten av jaktlaget. Verst av alt er selvfølgelig at du påfører viltet unødige lidelser.
Usynlig fiende: Du merker ikke kvisten i kikkertsiktet, men det gjør kula på sin ferd fram mot dyret. Treffer du en kvist slik, kan treffpunkt og inntrenging endres mye.
Impala med elefantrifla
På storviltjakt i Afrika har jeg ofte brukt kaliber 458 Lott med 450-500 grs tunge kuler. Etter at store dyr er skutt, har jeg brukt samme rifle til jakt på antiloper. Med en sånn «kanon» kan man vel gi blaffen og skyte gjennom kvist og kvas? Nei, også med sånn grov redskap har jeg opplevd skadeskyting på grunn av kvist:
En gang skjøt jeg på en impala «for the kitchen» (et gratis ungdyr til middagsmaten) som stod i litt tett buskas. «No problem with the 458 Lott, Abraham» hvisket PH’en idet vi fikk kontakt med dyret. Jeg likte ikke situasjonen, men det endte med at jeg klemte inn avtrekkeren da trådkorset hvilte på impalabogen halvveis skjult i krattet.
Impalabukken gjorde et byks og forsvant. Vi fant blod på skuddplassen – mye blod – og hadde ingen problemer med å følge sporene. Som PH’en sa: «Even a blind man can follow this bloodtracks!» Et par ganger kom vi innpå dyret etter at det hadde lagt seg, men hver gang spratt det opp igjen og fortsatte flukten. Etter et langt ettersøk fikk vi endelig slutt på lidelsene. Under flåingen fant vi en veldig blodslått inngangsside og et enormt utgangshull. Kula hadde gått inn mer eller mindre på tvers.
Villsvinspesialisten: Norma Tipstrike er ei kule som ekspanderer raskt – noe som ble merkbart i møte med kvist.
Tunge kobberkuler blir ustabile
Det er selvfølgelig vanskelig å få til en helt reell test av oppførselen til ei kule truffet av kvist. I virkeligheten kan man treffe både tykkere, tynnere, hardere eller mykere kvister som påvirker resultatet forskjellig. Likevel viser vårt forsøk hvordan en kvist i kulebanen kan påvirke kula: Testene viser at når uhellet først er ute, kan selv små kvister gjøre stor skade.
Jeg har tidligere testet kuler i kvist med dårlige resultat. Den gangen skjøt jeg med tunge og lette kuler i flere kaliber, både raske magnumkalibre og grove kalibre. Ingen kom på langt nær feilfritt ut av testen. Selv ikke .458-kulene var upåvirket av kvistene. Tunge kobberkuler var heller ingen god ide, da disse ble mer ustabile og veltet enda raskere.
Kuleteknologien har utviklet seg. Vil et nytt forsøk avdekke noen endringer i hvordan nye kuler oppfører seg i møte med kvist?
Jeg satte opp et stativ med en ramme der jeg plasserte en rekke med kvist ca 8 meter foran skivestativet på 100-meteren. En blink ble plassert rett foran kvistene mens en større plakat hang på 100-metersblinken 8 meter lengre bak. Dermed kunne jeg måle treskuddsamlingen både før og etter møtet med kvistene. Ei kule tar jo ikke stor plass, så sjansen for at den ikke treffer kvist er selvfølgelig også til stede. Men når kula først traff en kvist i stativet mitt, ble resultatet tydelig vist på den store plakaten åtte meter lengre bak.
Små marginer: Det er slike ganger du angrer på at du ikke gjorde en ekstra innsats for å rydde rundt posten.
Stor variasjon
Jeg skjøt først med de vanlige jaktkaliberne .300 Win mag (Schultz & Larsen Victory), 6,5 x 55 og .308 Win (begge Blaser R8), og prøvde en lett og en tung kuleserie i hvert kaliber. Sånn ble resultatet etter to 3-skuddserier med hver kuletype/kaliber.
Resultat
6,5 x 55 – 156 RWS Evolution
Samling før kvist: 19 mm
Etter kvist, serie 1: 64 mm, med to kuler veltet og ekspandert
Etter kvist, serie 2: 26 mm, med to ovale hull.
6,5 x 55 – 127 RWS KS
Samling før kvist: 32 mm
Etter kvist, serie 1: 110 mm, med to kuler veltet
Etter kvist, serie 2: 62 mm, med ovale hull
.308 Win – 184 RWS Evolution
Samling før kvist: 22 mm
Etter kvist, serie 1: 243 mm, med to kuler veltet og ekspandert
Etter kvist, serie 2: 95 mm, tre veltet, en helt på tvers
.308 Win – 150 Norma Ecostrike
Samling før kvist: 11 mm
Etter kvist, serie 1: 128 mm, med to meget ovale hull
Etter kvist, serie 2: 53 mm, med tre velt
300 Win mag – 180 Norma Oryx
Samling før kvist: 21 mm
Etter kvist, serie 1: 71 mm, med to veltet litt, en mye og ekspandert.
Etter kvist, serie 2: 110 mm, alle veltet og en ekspandert
300 Win mag – 150 Norma Ecostrike
Samling før kvist: 26 mm
Etter kvist, serie 1: 77 mm, to veltet mye.
Etter kvist, serie 2: 62 mm, tre meget ovale hull
Presis: Norma Ecostrike har vanligvis god presisjon...
Villsvin-spesialisten
Jeg skjøt også to serier med Norma 170 Tipstrike i .308 Win og .300 Win mag. Tipstrike er en raskt ekspanderende kule, så jeg var spent på hvordan resultatet ville bli med denne.
På grunn av den raske ekspansjonen, ekspanderte kulene mye ved treff i kvist. Det er kanskje litt tilfeldig, men det påvirket ikke treskuddsamlingene så mye som med de andre patronene. Og merk – det betyr selvfølgelig ikke at denne kula kan brukes i tett buskas. Snarere tvert om, for ei kule som ekspanderer før den går inn i viltet, får meget dårlig inntrengning. Her er resultatet:
Resultat
308 Win – Norma 170 Tipstrike
Samling før kvist: 18 mm
Etter kvist, serie 1: 44 mm, mye ekspandert og alle veltet
Etter kvist, serie 2: 39 mm, to kuler veltet
.300 Win mag – Norma 170 Tipstrike
Samling før kvist: 26 mm
Etter kvist, serie 1: 65 mm, tre kuler veltet og to av dem ekspanderte
Etter kvist, serie 2: 38 mm, to kuler veltet og en ekspandert
Etter kvist: ...men ikke etter møtet med vårt lille kvist-hinder.
«Ni-tre» i kvistfella
Jegere som skyter med 9,3 eller andre grovkaliber sier gjerne at det ikke er noe problem om det skulle være litt kvist i veien. Derfor måtte jeg selvfølgelig også prøve nitre’en i kvist. Patronen ble Blaser 250 CDC som er ladet med Barnes kobberkule med oppgitt hastighet 770 m/s.
Etter første treskuddserie så det faktisk ikke så galt ut, med 3 mm mindre samling etter kvistmøtet. Men kulehullene var litt ovale og kulene ble tydeligvis ustabile. Det er nok til at kula kan velte ved treff i en dyrekropp, og er følgelig uansett noe man bør unngå.
Og etter serie 2 var det ingen tvil: Nå hadde to av kulene ekspandert, og gikk i tillegg sidelengs inn i pappen. Så til dere som mener at nitre’en er usårlig i møte med kvist. Glem det.
Her er resultatet:
Resultat
9,3 x 62 – 250 Blaser CDC
Samling før kvist: 25 mm
Etter kvist, serie 1: 22 mm, to litt ovale hull
Etter kvist, serie 2: 40 mm, to ekspandert og helt veltet
Kvist-riggen: Slik rigga vi oss til, med blink foran et knippe kvister, og ei større skive lengre bak.
Konklusjon
Jeg har avslutningsvis lyst til å trekke fram et funn fra den forrige testen av kuler i kvist: Da skjøt jeg med 350 grs Barnes TSX i 458 Lott – ei lett kule for kaliberet, men likevel tung i forhold til de andre i den testen. Jeg satte opp to rammer med kvist, 10 og 5 meter foran blinken. Kulene hadde hastighet 730 m/s og ga et resultat som overrasket meg: Samlingen åpnet seg opp til hele 28 cm og to kuler hadde gått inn i pappen på tvers.
Jeg gjentok forsøket for moro skyld nå, men skjøt denne gangen med .458 Win mag og 500 grs Trophy Bonded Bearclaw:
Samling før kvist: 36 mm
Etter kvist: 85 mm, alle med ovale hull
Selv grove kaliber er altså ikke upåvirket etter treff i kvist. Når tre skudd med 500 grs i magnumkaliber gir ovale hull, er det duket for en situasjon du ikke vil oppleve på jakt, særlig foran en 800 kilos bøffelokse med mord i blikket.
Moralen er helt enkel: Ta aldri sjansen på jaktskudd gjennom busk og kratt.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
OrdinærUnder 28 år
Digital tilgang
79 kr/md i 12 md*
139 kr/md - ingen bindingstid
Med magasin
99 kr/md i 12 md*
+ 6 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden.
