Det er så vidt blitt grålysning idet jeg hører skjærenes opphissede skvatring. Det går ikke lang tid før de første sirkler over hubroen. Men jeg venter.
Så hører jeg «kraaaa, kraaa, kraa». Den første kråka har oppdaget lokkefuglen. Det tar ikke lang tid før flere kråker samler seg, sirkler og tøffer seg skikkelig. Jeg avsikrer hagla.
Så kommer den første kråka i et stup mot hubroen. Jeg legger opp hagla og smeller av skuddet. Fjæra fyker og kråka styrter i bakken. Det blir et sirkus med kråker og skjærer som skriker om hverandre. De blir usikre, og forsvinner innover skogen, men skjærene drar ikke langt.
Jeg smyger meg ut og tar inn den skutte kråka. Det er nemlig et godt triks å montere ei død kråke sammen med hubroen, slik at det ser ut som at hubroen har tatt kråka. Er ikke kråkene trigget nok fra før, så blir de det garantert nå.
Jaktglede: Gleden er stor når kråka er felt. Men å lykkes på kråkejakt er ikke alltid like lett som det kan virke.
Plastic fantastic
Men før du skyter den første kråka, må du gjøre noen forberedelser. Selve hubroen skaffer du i en jaktbutikk. Fugl i plast fungerer godt. Jeg har hatt min i over 12 år. Den holder fortsatt på fargene og lokker kråker like bra som da den var ny.
Kjøp en litt stor hubro med tydelige øyne og hvit under nebbet. Du bør kjøpe den sorten som både har plate for å sette den på bakken og hull under for å tre den på toppen av et tre.
Og er du plaget med duer og andre fugler som skiter ned balkongen din, kan du for øvrig med godt hell gjenbruke hubroen utenfor jakta: Sett den på balkongen og duene holder seg unna.
Montering: Kapp et tynt tre og lag en raje som hubroen kan monteres i toppen av. Skjær av småkvistene i toppen, slik at du får en spiss som du kan tre lokkefuglen ned på.
Listig fugl
Alle som har jaktet kråke, vet at det ikke er enkelt. Får du en fugl, så går det ofte lang tid før du får neste. Kråkene skygger fort banen om du skyter en av dem. Derfor er det ikke uvanlig å komme hjem med bare en fugl i hånden dersom du skyter på en åteplass eller et tre hvor kråkene har satt seg.
Bruker du hubro, kan opplevelsen bli en annen. Kråkene blir trigget til å angripe og mobbe hubroen. Her er taktikken å sitte i skjul og skyte på stupende fugl med hagle. Du kan også har rifla stående eller bruke en kombi: Mens noen stuper, kan noen sette seg i trær på det de tror er sikker avstand fra hubroen.
Tydelig på topp: Har hubroen hull i bunnen, sitter den fint når den tres ned på en raje. Få lokke- fuglen så høyt som mulig!
Høyt opp
Før du setter opp hubroen, bør du sjekke hvor kråkene ferdes på dagtid. Deretter finner du en lang teleskopstang eller kapper et tynt tre/ en strange som du plasserer hubroen i toppen av. Det er viktig at lokkefuglen kommer høyt over bakken, slik rovfugler gjerne gjør.
Det fungerer best å sette ut hubroen om natta og la den bli oppdaget av kråkene ved daggry. Men du kan også få lokket inn noen kråker hvis du setter opp hubroen midt på dagen og kommer deg i skjul uten at du er blitt oppdaget.
Husk likevel at kråkene ser godt, og at de ser jegerne fra lufta. Sørg derfor for god kamuflasje, og legg gjerne et nett over, slik at kråka ikke ser bevegelsene dine før det er for sent.
Spennende smyg: Gjør kråkejakta spennende! Snik på fuglene og skyt dem i hviletrær når de har slått inn for å hvile for natta.
Fungerer hele året
Jakt med hubro fungerer like godt om vinteren som om sommeren. Selve skytingen er ikke spesielt vanskelig, men er du mest vant til å skyte jegertrap og ryper som letter for hund, bør du trene litt på sportingbanen:
Her får du en del sideskudd og noen skudd hvor fuglen kommer rett i mot. Skyter du på kråke i stup, er det viktig å sikte litt lavt, så ikke kråka har stupt forbi innen haglesvermen rekker fram. Sideveis er det viktig å holde godt foran. De fleste som bommer på sideskudd, treffer bak, fordi man feilberegner farten til fuglen.
VINTERJAKT: Skyt kråker også om vinteren! Kråka tar mange egg fra skogsfugl, og går ikke av veien for å hakke ut øynene på rådyrkje.
Ikke alltid det lykkes
Bli ikke skuffet om det går litt tid mellom skuddsjansene. Etter første felling er det ikke uvanlig at fuglene blir borte, for så å gjenoppdage hubroen.
Noen dager får du ikke fugl på hubroen i det hele tatt. Jeg tror mye av årsaken kan være at hubroen står på et sted hvor kråkene ikke har tenkt å være den dagen: Så lenge de holder seg på god avstand fra hubroen, føler de seg trygge og blir derfor ikke trigget.
Derfor må du regne med enkelte dager med dårlig utbytte, selv om jakten med hubro kan være effektiv. Uansett er det en spennende og morsom jaktform, som passer både for erfarne jegere og nybegynnere.
Prøv deg med rifla
Kråkejakt blir ofte haglejakt, men rifla duger også fint. Finn ut hvor kråkene lander for å spise eller hvile, og legg deg på lur.
Den lange jakttiden fra 15. juli og ut mars, gir gode muligheter hvis man vil jakte på en av naturens største opportunister. Jeg har prøvd kråkejakt med ulike riflekalibre. Det mest effektive er .222 Rem som med varmintkuler gir en fantastisk god effekt. .22 WMR og .22 LR fungerer også svært godt. Har du ungdom i huset som ønsker å jakte, er et lite kaliber og kråkejakt en god kombinasjon.
Lar seg lure: Ravnen kan også dukke opp for å plage hubroen. Den er det ingen grunn til å spare.
På åte
Kråker spiser det meste og kommer gjerne på åte. Jakter du rev, vil du se at kråker, ravn og skjærer er ivrige åtegjester på dagtid. Men det er ikke lurt å skyte fuglene på dagtid hvis du skal jakte rev, for reven kan fort bli mistenksom og fuglene skyr raskt åtet.
Skal du skyte kråker på åte, er det altså fornuftig å etablere egne åteplasser – men regn med at de skyr åtet så snart du begynner å skyte på dem. Når du har felt et par kråker, kan det derfor være lurt å bytte til en annen åteplass.
Som åte kan du bruke det meste som er spiselig. Litt kjøtt er aldri feil, men vanlige middagsrester fungerer også bra.
JAKTUTFORDRING: Skyt kråker med rifla! Jakta er både spennende og utfordrende. Her har kråka blitt felt med en Sauer 202 i .222 Rem.
På åker og i trær
Kråke kan ofte gå som bifangst til annen jakt. Jakter du for eksempel ringduer, vil du ofte se at kråkene beiter ved siden av duene eller i egne flokker.
Som regel kommer du ikke nærmere enn 100 meter, så her gjelder det å være godt forberedt. Bruk gjerne to-fot og ligg i utkanten av åkeren. Pass på at du har sikker bakgrunn.
Du finner også fort ut hvor kråkene setter seg for kvelden. Her er det mulig å sette seg på steder som gir skuddsjanser. Men husk at du må sette deg før kråkene lander for kvelden, og du må ikke bli sett. God kamuflasje er avgjørende for å lykkes. Sitt gjerne i kratt og kjerr, og ha muligheten til å legge an rifla uten at du må bevege deg for mye.
Kråkekiller: Et kaliber som .222 Rem er utrolig effektiv. Her er to varmintkuler, en Hornady V-Max og en Sierra Varminter.
Presisjon
Kråkejakt med rifle er presisjonsjakt og god skytetrening. Skyter du på avstander under 100 meter, går .22 LR bra nok, men husk at vind lett tar tak i den lille kula. Presisjonen på patronen er i seg selv mer enn god nok, men du må vite kulebanen, slik at du vet hvor trådkorset skal plasseres når fuglen sitter på 40, 60, 80 eller 100 meter. Husk å bruke hulspisskuler!
Andre rimfirekalibre som .22 WMR og .17 HMR gir også god presisjon. Her kan du for eksempel bruke V-Max – kuler som gir eksplosiv effekt.
Selv har jeg brukt disse til å skyte kråker i tretoppene i forbindelse med slakting av rådyr: Kråkene samler seg gjerne i grantoppene mens de venter på middag. Med en Sako Quad og V-Max i .22 WMR ble det tre kråker på 90 meters hold før rådyret var ferdig vommet ut og flådd!
