– Hvis ikke politiet kan vurdere hvilke våpen som er tillatt, så hvem da? Stortinget som lovgiver har i ny våpenlov bedt politiet behandle søknader nettopp uten rundskriv eller lister. Jeg anser det som sjølsagt at politiet tar jobben med å vurdere hvem som skal få besitte hvilke godkjente våpen, sier Danielsen.
JEGER satte i forrige uke søkelys på at våpensøknader om halvautomatiske rifler har stått på vent hos våpenkontorene sia våpenloven ble innført i juli 2021. Som en følge av JEGERs artikler, har Politidirektoratet nå sendt ny instruks. Politidistriktene skal behandle søknadene fortløpende, og ikke avvente forbudslister. Men nå har saken tatt en overraskende vending:
Kan kjøpes for søkers egen risiko
Flere politidistrikt har nå sendt nye svar til våpensøkerne, men med en underlig formulering. I flere svarbrev som JEGER har sett, gir politiet tillatelse til erverv, men for søkers egen risiko.
Skulle våpnene falle utenfor nye retningslinjer til våpenforskriften § 4.1, må kjøper avhende våpenet innen tre år fra den nye forskriften trådte i kraft.
Benjamin F. Danielsen reagerer på at en Browning BAR LongTrac i 30-06 – et våpen som han mener er godt innafor våpenforskriftens rammer – ikke innvilges uten forbehold:
– Bør være lite rom for «kanskje» i norsk våpenforvaltning
– Hva synes du om at politiet ber deg sjekke sjøl at våpenet innfrir våpenforskriften?
– Politiets godkjenning henviser til forskriftas begrensninger uten å besvare om mitt våpen faller inn under bestemmelsene. Dermed er det opp til meg å ta stilling til dette, med den risiko det medfører. Sjøl har jeg enkelt via Google, fabrikantens nettsider og bransjefolk forstått at våpenet er i henhold til forskrifta. Da forventer jeg at politiet med like enkle midler kan finne ut av dette, sier Danielsen.
Han understreker at han har stor respekt for den jobben våpenkontorene gjør, og at våpenforvaltning er kompleks. Samtidig mener han at politiet gjennom årevis med forvaltning bør ha tilstrekkelig kompetanse:
– Det virker som om politiet i møte med usikkerhet nå lar det være opp til meg å håndtere dette. For denne samfunnsviktige arbeidsoppgaven hadde jeg forventa et tydelig ja eller nei. Man skulle tro at det var lite rom for «kanskje» i norsk våpenforvaltning, sett i lys av den risiko politiet skal håndtere omkring samfunnssikkerhet.
Berga av nye utlånsregler
Danielsen sendte sin søknad om Browning BAR LongTrac i 30-06 i august, et våpen han skal bruke som hundefører på elgjakt. Våpenet oppfyller kravene i våpenforskrifta § 4-1 første tre punkter:
«Politiet kan gje løyve til erverv og innehav av halvautomatiske riflemodellar som opphavleg er konstruerte for jaktbruk, og som:
frå fabrikk er produsert for bruk av våpenmagasin med patronkapasitet på inntil 10,
ikkje er tilverka med skjefte eller annan innretning som heilt eller delvis dekker oversida av pipa, og
ikkje er tilverka med pistolgrep som står att på våpenet når bakstokken takast av.»
– Enkelt sagt skal politiet lete lenge etter ei rifle som er mer innenfor kravene. Sauer 303 og Benelli Argo har begge tilsvarende mekanismer og konstruksjon, påpeker Benjamin.
Men i september fikk han telefon fra våpenkontoret om at søknaden ikke ville bli behandla før POD kom med sin liste over godkjente halvautomater til jakt. Sjøl om det var dårlig nytt, påpeker han at det var positivt at våpenkontoret tok seg tid til å ringe.
– For min del har det heldigvis ikke lagt noen begrensning på jakta: Ny lov gir også rom for lengre utlån enn før, så jeg har fått låne våpenet i høst. Men saken har medført usikkerhet både for selger og meg.
Våpenløyve med forbehold: Dette er svarbrevet som Benjamin F. Danielsen fikk på sin søknad om en Browning BAR halvautomatisk rifle.
– Vitner om dårlig kommunikasjon
– Hva tenker du om at politiet ikke klarer å avgjøre dette for et såpass ordinært våpen som en Browning BAR?
– Ny våpenlov og forskrift skulle gi mindre byråkrati og fjerne behovet for godkjenningslister. Forskriften er skrevet så konkret for at distriktene enkelt skal kunne ta stilling til enkeltmodeller, og politiet har den nødvendige kompetansen. Den nye praksisen med å ikke ta stilling, vitner om dårlig kommunikasjon internt og lite forståelse for lovgivers intensjon.
– Hvis våpenforskriften endres, kan man risikere at det strammes inn ytterligere. Synes du det er akseptabelt at ditt løyve gis med mulighet for inndragning på denne måten?
– Det korte svaret er nei, dette er ikke godt nok. Jeg tolker svaret som et varsel fra politiet om at det en gang i framtida kan komme lover eller forskriftsendringer som gis tilbakevirkende kraft. Det vitner om ei usikkerhet i forvaltninga som ikke burde være der.
Har ført til mer forskjellsbehandling
Danielsen tror at kaoset rundt ny forskrift handler om dårlig kommunikasjon mellom distriktene, POD og lovgiver.
– Jeg har nesten inntrykk av at distriktene ikke var forberedt på at det kom ei lovendring, at lovgivers intensjon ikke er forstått og at politidistriktenes problemer er adressert for seint. Åtte måneder etter at loven trådte i kraft, blir den fortsatt ikke praktisert. Det er oppsiktsvekkende, all den tid politiet var høringsinstans.
Benjamin har drøfta saken hyppig på sosiale medier. Det viser seg at til og med innad i det enkelte politidistrikt har det variert veldig hvor raskt og hvordan våpensøknadene er håndtert: Noen har fått rask godkjenning, mens andre fortsatt venter på svar.
– Dette gjelder også i Troms politidistrikt. Jeg ønsker ikke å henge ut dem, for de har hatt god dialog med meg. Det er våpenforvaltningen som helhet jeg ønsker å rette oppmerksomheten mot: Her ser lovverket ut til å bli håndheva feil i omtrent alle politidistrikt. Forvaltningen er tross alt ikke feilfri, og trenger å bli stilt til ansvar.
– Det viser hvor viktig det er at vi har medier som ivaretar jegernes interesser og stiller forvaltningen til ansvar: Det var først da JEGER tok fatt i saken at politidistriktene endra praksis. På sosiale medier har jeg sett spekulasjoner om politiets agenda. Dette svekker politiets omdømme og bidrar til at enkeltpersoner mister tillit til politiet og deres omdømme. Det er synd at en sak får gå så langt før det skjer noe, sier Danielsen.
POD svarer: – Enda en forskriftsendring i vente
JEGER har bedt om en kommentar fra Politidirektoratet på om de er tilfredse med politidistriktenes nye praksis. Ifølge deres kommunikasjonsavdeling, har ikke juridisk forvaltningsseksjon noen ytterligere kommentar utover det som ble gitt til JEGER i forrige uke:
«Det er svært krevende å fastsette tydelige regler for hvilke halvautomatiske rifler som skal være tillatt til jakt. Derfor er det en prosess som tar tid. I oktoberbrevet til distriktene var vi noe upresise. Vi har sendt nytt brev til politidistriktene nylig der vi presiserer at de ikke skal unnlate å behandle søknader. Der opplyste vi at vi arbeider med en forskriftsendring hvor målet er et regelverk som skal være enklere å praktisere. Vårt forslag til forskriftendring vil det være opp til departementet å beslutte», heter det i svaret fra POD.
Våpensøkerne som nå altså får tilbud om å innfri søknader som er innvilga «med forbehold», bør merke seg de to siste setningene: Politidirektoratet jobber altså med en forskriftsendring, noe som kan påvirke hvilke våpen som vil være tillatt videre framover.
LES OGSÅ: Politidirektoratet vedgår uklar kommunikasjon
