Årlig blir om lag 1.200 større vilt påkjørt av tog i Norge. Tiltak for å redusere påkjørslene har til nå har vært lite effektive. Nå mener en elgjeger fra Rendalen å ha funnet løsningen.
ELGSKREMMER: Lys og lyd langs jernbanelinja som aktiveres før toget kommer er kjernen i systemet Per Sindre Nyberget har utviklet. Foreløpige tester av elgskremmeren er positive.
Lesetid: 4 minutter
– I mange år pendlet jeg mellom Oslo og Rendalen og ble vitne til utallige dyrepåkjørsler med store materielle skader og ikke minst lidelser hos dyrene som ble påkjørt langs vei og jernbane, sier Per Sindre Nyberget.
– Da dukket ideen opp og jeg tenkte for meg selv at dette burde det gå an å gjøre noe med. Det er jo ikke bare elg, men også store mengder rådyr som går med. I tillegg har man annet vilt som blir drept og skadet som feks rein, hjort og kongeørn, sier han.
Slik fungerer elgskremmeren
Elgskremmeren består av en puls som flytter seg langs linja foran toget og som trigger en lyd og et lyssignal. Ved en toghastighet på 120 km/t vil signalet ligge 1,5 km foran toget og kontinuerlig bevege seg i bølger mot toget, men stoppe ca 100 meter foran toget.
Det som skremmer dyrene er et lydknepp, omtrent som en kvist som knekkes etterfulgt av pulserende lys fra lamper som er plassert med 20 meters mellomrom på annenhver side av sporet.
Dyra hører toget komme på lang avstand og da går de ofte opp på jernbanelinja. Da hører de kneppet, men ikke hvor det kom fra, dermed blir de utrygge og på vakt. Ofte beveger dyra seg vekk fra toget, men dessverre langs linja der det er lett å gå. Når så lysbølgen kommer mot dem skremmes elgen av linja og ut i skogen.
Det lille lydkneppet er vesentlig for systemet. Elgen hører ikke hvor det kommer fra eller hva den skal forbinde det med. Den mister kontroll og blir veldig på vakt slik at den påfølgende lysbølgen virker mer skremmende enn hva tilfellet ville vært uten lyden i forkant.
Ikke håndtert før
Det er en tragedie at man ikke har tatt skikkelig grep i viltpåkjørsler tidligere kommer det engasjert fra rendølen, før han fortsetter: – Mange kommer jo opp med ideen om å sette gjerde. Da stenger man jo vilttrekk og dyras muligheter til å krysse jernbanen når toget ikke er der.
Med systemet Nyberget har utviklet trenger man ikke gjerder, hevder han.
– I tillegg er det jo en haug med ubevoktede jernbaneoverganger og ved flere av disse er det årlig dødsulykker med biler, traktorer og andre kjøretøy som blir påkjørt av toget.
– Kommer dette systemet vi jobber med i bruk vil dette også kunne knyttes opp mot varsling ved slike overganger på en enkel og billig og enkelt måte, påpeker han ivrig.
Lang prosess
Nyberget har vært en ivrig elgjeger og friluftsmann i nærmere 60 år og har lært mye om elgens oppførsel. Han har også hentet inn informasjon fra biologer, datakyndige og andre ressurspersoner som kunne ha innspill og tanker rundt oppfinnelsen han gikk og ruget på.
Han utviklet et system som han tok patent på før han gikk i møter med Jernbaneverket, Norsk lokomotivførerforbund og Samferdselsdepartementet.
– Alle var positive, men når jeg snudde ryggen til «slukket de lysene» og så hørte jeg aldri noe mer, sukker han.
Andre ville kanskje gitt opp her, men ikke Nyberget. Han tok opp igjen tråden i flere omganger over årenes løp, men for et drøyt år siden begynte ballen virkelig å rulle da Næringshagen på Røros, Rendalen kommune og Skåppå i Gudbrandsdalen kom på banen. De har alle stått på som bare det for prosjektet skal lykkes, påpeker han fornøyd.
TESTES: Elgjeger og nå oppfinner, Per Sindre Nyberget fra Rendalen, har utviklet et nytt system for å skremme vekk elg fra toglinja før toget kommer. Her er systemet satt opp for testing.
God hjelp fra lokale krefter
– Takket være hjelpen fra disse samarbeidspartnerne fikk vi en del forskningsmidler samt penger til å lage disse duppedittene som systemet består av.
Næringsutvikleren i Rendalen fikset i tillegg et møte med teknikere fra Forsvaret som mente at dette systemet skulle være veldig enkelt å teste ut.
Rapporten fra tester som ble gjort for noen år siden på Evenstad på tam elg som stammet fra Elgsenteret i Gravberget var positiv.
– Studiested Evenstad ved Universitetet i Innlandet er nå på nytt inne i bildet slik at vi skal få gjennomtestet systemet for å se om det er liv laga. Nå i vinter har derfor systemet blitt plassert ut langs en skogsbilvei på Flendalen i Rendalen i et område det står mye elg vinterstid. Elgen har blitt lokket inn med mat slik at de skal ha mye elg å teste på. Testsesongen er ennå ikke avsluttet, men så langt ser det meget lovende ut.
– Bruk motorsaga
Til slutt kommer Per Sindre Nyberget med et hjertesukk: Man må avskoge mer langs bilveiene. Man kan ikke produsere skog helt ned i vanngrøfta, mener han.
Bilfører er sjanseløs når en elg kommer ut av skogen og opp i veibanen uten forvarsel. Dette er tydelig bla. i Våler, forteller han.
– Der var det en strekning hvor det ble påkjørt enormt mye elg, men etter at man avskoget et område ut fra veien har det ikke blitt påkjørt en eneste elg der meg bekjent, understreker Per Sindre Nyberget.
Denne saken er skrevet av
Jo Stenersen
Journalist
Jo Stenersen fra Rendalen skriver reportasjer samt tester utstyr og våpen. Foruten å være frilansjournalist, er Stenersen naturfotograf av yrke. Han guider fotografer, holder kurs og foredrag, selger bilder og leier ut naturfotoskjul i Østerdalen til fotografer fra hele verden. Han har tidligere drevet med konkurranseskyting, mest med hagle. Stenersen jakter det meste, men reinsjakt, rådyrjakt med drivende hund og støkkjakt på skogsfugl er favorittene.
Statistisk sentralbyrås tall for avgang av hjortevilt utenom jakt, viser at 6054 rådyr ble påkjørt i fjor. Det er flere enn det antallet rådyr som jegerne i Trøndelag felte høsten før.
De fleste ønsker ettersøksgodkjenning for å gå med jakthunden som ekvipasje for eget jaktlag. Hva kreves hvis du vil bli godkjent for offentlig ettersøk og ta oppdrag som kommunal ettersøksjeger?
På TV synger Sølvguttene og ribba er klar. Da ringer telefonen: En elg er påkjørt. Ettersøksjegeren må ut, selv om det er –20° og stappmørkt.
Allerede abonnent?
Hold deg oppdatert gjennom året, og få de beste jakttipsene før sesongen starter for fullt.
Med magasinKun digitalt
99 kr/md i 12 md*
+ 9 utgaver av magasinet Jeger
119 kr/md i 3 md*
+ 2 utgaver av magasinet Jeger
*Forutsetter 6 eller 12 måneder bindingstid. Kanselleres når du vil, med tilgang ut bindingstiden. Fornyes automatisk hver måned etter bindingstiden.
Er du under 28 år?
Da får du halv pris på Fri Flyt.
Slik fungerer det:Betal med Vipps, del fødselsdatoen din med oss og få halv pris fram til du fyller 28 år. Når du har fylt 28 år endrer vi til vanlig pris, og sender deg et varsel i forkant.
Alle abonnement fornyes automatisk til ordinærpris. Kanseller når du vil, men senest 48 timer før fornyelse. Se Fri Flyts bruker- og abonnementsvilkår her.
