Jakt med munnladere

I Europa er jakt med svartkrutt lov i flere land. Blant annet er Ungarn blitt et land hvor jakt med munnladere har fått en viss popularitet. I Norge er det lov å jakte med svartkrutt, men du må skyte storviltprøve og kravet til anslagsenergi er det samme som ved bruk av røyksvakt krutt. 

Utfordringen kan fort bli å finne en  god kule som ekspanderer kontrollert, for blyet som brukes i svartkruttvåpen er bløtt. Det gir mindre inntrengningsevne. Selv har jeg i alle år vært svak for munnladere. Det er lite som er så pent å se på som en pent laget rifle fra 1800-tallet. 

Jeg skjøt svartkrutt med revolver i noen for mange år siden, men da lysten meldte seg igjen kjøpte jeg også to rifler. Begge primært med tanke på konkurranseskyting i Norsk Svartkruttunion, men også for å prøve på jakt. Ikke akkurat elg, hjort og rein, men til rådyr, rev og bever bør det være mulig å lage gode kuler og ladninger.

KENTUCKY FLINTLÅS

Min første svartkruttrifle ble en Pedersoli Kentucky flintlås i kaliber .45. Dette er rifla som ble brukt av Davy Crockett og de andre heltene fra bøkene i barndommen. Rifler av denne typen ble brukt til både jakt og krigføring i Nord-Amerika på 1700-tallet., og er en tidlig riflekonstruksjon. Den ble ladet med rundkuler som legges i en fettlapp. Riflingen førte til rotasjon og stabiliserte kula i flukten. Det økte presisjonen sammenlignet med de glattborede løpene som ble benyttet før man begynte å lage riflete løp. Mens en muskett som regel var presis ut til 50 meter, var riflene presise til et par hundre meter. Men riflene kunne ikke avfyre hagl, slik en muskett kan og det tar litt lengre tid å lade dem. Kentucky-rifla kjennetegnes ved at den er lang, slank og relativ lett. Det lange løpet gir god fart på kulene og lang siktelinje, selv om baksiktet sitter litt langt frem. Fordelen ved at det sitter et stykke frem er at skytteren ser det skarpere enn om det skulle sittet lengre bak.

MED LUKKEDE ØYNE

Flintlåsen lades fra munningen med løst svartkrutt og rundkule innpakket i en fettlapp. For å avfyre ladningen legger man krutt i en fengpanne og lukker igjen fengpannelokket. Når hanen faller mot lokket slås det gnister samtidig som lokket åpnes. Fengpannekruttet eksploderer og avfyrer hovedladningen. Dette er en prosess som tar litt lengre tid enn å skyte med enn patronrifle, noe som gjør skytingen krevende. I det fengpannekruttet smeller vil de fleste automatisk lukke øynene og spene musklene for å ta i mot rekylen. Dette må trenes bort, og en måte er å fyre av mange fengpanneladninger samtidig som skytteren tvinger seg til å slappe av og holde øynene åpne.

PERKUSJON

Perkusjonsrifla var et stort fremskritt da den ble introdusert på begynnelsen av 1800-tallet. Nå ble fengpanna erstattet med en nippel hvor skytteren plasserte en tennhette. Det ga vesentlig raskere tenning, noe som gjorde det lettere for skytteren å treffe.  Riflene ble også mer pålitelige, både på grunn av færre bevegelige deler og fordi at alt kruttet nå lå innvendig, noe som gjorde kruttet lite utsatt for vann. Min andre svartkruttrifle ble derfor en perkusjonsrifle, nærmere bestemt en Pedersoli Tryon i kaliber .45.  Denne lades med langkuler med smøreriller som smøres med kulefett for hånd. Rifla har dioptersikte, noe som gir et presist siktebilde og snellert som gir et særdeles lett og godt avtrekk. Etter å ha eksperimentert med ulike ladninger, fant jeg til slutt en som samlet overraskende godt på 100 meter.

JAKT MED MUNNLADER

I dag bør du ikke jakte storvilt i Norge med munnladervåpen. Til det er anslagsenergikravene for høye, og kravet til kontrollert ekspansjon kan gjøre at du kommer i konflikt med lovverkets krav om human jakt. 

Før i tiden var det ikke slik, og det finnes beretninger om bjørne- og villreinjakt i Norge på 1700- og 1800-tallet. 

Både flintlås og perkusjonsrifler har vært i bruk. 

En av våre mest kjente jegere, Jo Gjende, brukte alltid flintlås. Han prøvde en perkusjonsrifle en gang, men da den klikket på første forsøk holdt han seg til flintlåsen!

Til småviltjakt er det derimot ingen problemer å bruke munnladere. Men du må kjenne kulebanen og de begrensninger som et svartkruttvåpen gir, særlig om du bruker orginale sikter. Skyter du med muskett kan du også lade med hagl. 

Skyting og jakt med replika av gamle svartkruttvåpen har sin sjarm. Det gir en god forståelse av våpenhistorien, og hvorfor våpnene vi skyter med i dag har utviklet seg som de har. 

Presisjonsmessig er mange munnladningsrifler fullt på høyde med dagens moderne våpen inntil en viss avstand. Men det er mer arbeid å lade hvert enkelt skudd med løst krutt og løse kuler. 

Du bør pusse mellom hvert skudd, og når du kommer hjem etter å ha avfyrt skudd i skogen eller på skytebanen må du plukke børsa fra hverandre og rengjøre alle deler grundig. 

Svartkrutt forårsaker rustangrep, og slurv med regngjøring kan ødelegge et flott skytevåpen.

Denne saken fra JEGER-arkivet ble først publisert i august 2017.