Termiske sikter
Lite har skapt mer temperatur blant jegere enn spørsmålet om termiske og nattoptiske sikter. Jeg har fulgt diskusjonene rundt kaffebål, i kommentarfelt og på medlemsmøter – og ett mønster går igjen: usikkerhet og uenighet.
Regjeringen og flertallet i næringskomiteen har landet på et forbud – men med et lite, men avgjørende unntak: Det kan åpnes for bruk gjennom forskrift. Det er ikke et nei, men heller et «kanskje, under visse omstendigheter». SV og Venstre vil ha et fullstendig forbud, mens Høyre og Frp ønsker å åpne mer, og de vil at loven – ikke forskriften – skal avgjøre.
Det vi sitter igjen med, er et politisk kompromiss som hverken gir full trygghet eller frihet. Og jeg spør meg selv: Er det egentlig klok forvaltning å skyve viktige avgjørelser til forskriftsnivå, der demokratiet svekkes og forutsigbarheten for jegeren svekkes enda mer?
Symbolpolitikk om romjulsfredning
Så var det romjulen, da. Flertallet vil opprettholde fredningen fra 24. til 31. desember, i tillegg til visse påskedager. Begrunnelsen? Fred i høytiden og hensyn til annet friluftsliv. Det høres vakkert ut, men jeg sliter med å se at det finnes et stort behov for å beskytte langrennsløypene mot en enslig rådyrjeger i skogen.
Mindretallet vil gjøre fredningen mer fleksibel, og foreslår at bare utvalgte høytidsdager skal være jaktfrie. Det høres mer fornuftig ut i mine ører. For hva med dem som har fri i romjulen og endelig tid til å jakte? Er det mindre verdt enn søndagsturen til hytta?
Hvem snakker egentlig jegernes sak?
Det evige spørsmålet: Hvem er jegernes beste venn på Stortinget? Etter å ha lyttet og lest, og forsøkt å trekke noen linjer, vil jeg si at det ikke finnes noe «jegerparti». Det finnes nyanser og prioriteringer – og de spenner bredt.
FrP og Høyre snakker varmt om teknologifrihet og fleksibilitet. De ønsker å gi jegerne tillit og moderne verktøy. Ap og Sp legger seg på en linje som søker balanse – men ofte ender i utydelighet. SV, MDG og Venstre er de mest restriktive, med dyrevelferd som premiss – ofte med en tone som kan oppleves som moraliserende for oss som faktisk går i skogen.
Det som er sikkert, er at ingen av partiene har foreslått å forby jakt. Men det sier kanskje også noe om hvor stor avstanden er mellom politisk intensjon og faktisk jaktvirkelighet.
1981 møter 2025
Viltloven fra 1981 har tjent oss godt, men tiden har løpt fra den. Likevel sitter jeg med en følelse av at denne nye loven ikke nødvendigvis bringer oss helt inn i fremtiden.
Komiteens flertall mener lovforslaget moderniserer regelverket og gir verktøy for å regulere ny teknologi. Men mange av oss stiller spørsmål: Hvor fremtidsrettet er det å forby teknologi vi allerede vet fungerer godt i hjortejakta – samtidig som vi snakker varmt om bærekraft og effektiv forvaltning?
MDGs Rasmus Hansson mener hele loven er et tilbakeskritt. Jeg er ikke enig i alt han sier, men han har et poeng når han peker på manglende forankring i moderne biologi og internasjonale avtaler. Kanskje er det nettopp fordi loven prøver å være alt for alle, at den ender opp som halvhjertet for de fleste.
Resultatet for jegerne
For deg og meg – som jakter, forvalter og verdsetter naturen – vil ikke alt forandre seg over natta. De fleste vil merke lite til lovendringen i første omgang, med mindre du har brukt eller vurdert å bruke termisk sikte. Men det som skjer i kulissene – i forskriftene, i departementet, i forvaltningen – vil forme hverdagen vår i årene som kommer.
Mitt råd? Følg med. Forstå forskriftene. Engasjer deg. Dette er ikke en lov du bare kan forholde deg til når du fornyer jaktkortet. Det er en ramme for hvordan samfunnet vårt ser på jakt – og dermed også på deg som jeger.
LES OGSÅ
Vår jussekspert går gjennom de viktigste forslagene til endringer i den nye viltressursloven. Hva vil den nye loven få å si for jakta?
Ny viltressurslov åpner ikke for romjulsjakt – jeger-Norges respons til fortsatt forbud er blandet.
Vestlendingene mener termiske kikkertsikter fortsatt må være tillatt å bruke på hjortejakt. Det viser en kjapp kikk vi har tatt på høringssvarene til den nye viltressursloven.
Tror du siste punktum er satt nå som termiske siktemidler skal bli forbudt ved lov? Da må du nok tro om igjen.
Det felles stadig flere hjort i Sunnfjord, Norges desidert største hjortekommune. Veksten kommer på innmark. Uten termisk ville det neppe vært mulig, mener kommunen, som ikke ønsker noe forbud mot termiske siktemidler.
