I mange områder så det lovende ut med stamfugl. Men siden klimaendringer og temperaturøkning ikke nødvendigvis betyr mer stabil varme, men heller mer svingninger og ekstremvær, fikk årets rypekyllinger en smekk i den sårbare perioden rett etter klekkinga: Mange steder starta juli med snø og lite insekt.

Årets rypetellinger viser generelt små og få kull. Trenden gjelder over hele landet, både for rype og skogsfugl. Unntaket er flekkvise akseptable tellinger fra Dovre til Salten, særlig nord og øst i Trøndelag, samt noe i Buskerud.

Annonse

Statskog

– Våre data tilsier at vi nå skal være forsiktige med uttaket i mange områder. Samtidig innretter vi reguleringene slik at mange får jakte, sjøl om det kanskje må skje et anna sted og i et anna omfang enn før, sier fagsjef Jo Inge Breisjøberget i Statskog.

I Nordland og Troms er det både dagskvoter (4–6 ryper/1 skogsfugl) og begrensning av antall jegere. I Troms blir dessuten 12 områder stengt for jakt. I Sør-Norge blir Njardarheim og Ljørdalen stengt, mens alle andre Statskog-områder får så lav dagskvote som mulig (1 skogsfugl (brunfugl freda) og 1 rype). Det er desidert dårligst mot svenskegrensa, men noe bedre i Finnemarka ved Drammen og Sølvverket ved Kongsberg.

– Å peke på enkeltfaktorer er vanskelig. Det er et samspill mellom vær og svingninger i presset fra predatorer. En uvanlig kald periode i månedsskiftet juni-juli ga økt dødelighet. I tillegg har smågnagerbestanden kollapsa, noe som gjør at rev og mår jakter mer etter rypekyllingene. Vi hadde imidlertid forventa forbedring i Troms. Hvorfor dette ikke skjer, skal vi se nærmere på, sier Breisjøberget.

Mager-rypehøst-2
Snøhvit sommer: Slik så det ut flere steder i høyfjellet (her i Valdres) de første dagene i juli.

Fjellstyrene

Tendensen er den samme hos fjellstyrene. RypeRapporten deres viser stor variasjon, men generelt er det få kyllinger, sjøl om stamfuglbestanden har holdt seg. Oppsummert er det alt fra topp (Lierne/ Namsskogan) til bunn i Trøndelag, noe magrere enn 2018 i Hedmark og Oppland, mens Hardangervidda har bra med fugl i øst og dårligere i vest.

– Flere peker på få smågnagere og dårlige værforhold under klekkinga. Takseringer, fellingsstatistikk, erfaringer fra tidligere år og samarbeid mellom fjellstyrer, gjør likevel at vi har ei forvaltning til beste for bestanden, jegerne og andre interesser, påpeker Torgeir Lande i Norges Fjellstyresamband. 

Han sier at flere fjellstyrer vil gjennomføre ei underveis-evaluering av jakta der uttaket oppsummeres og muligheta for forlenga jakt vurderes. Ved tidlig snøfall som i 2018, tar rypene lettere til vingene og blir vanskeligere å få i sekken. En underveis-evaluering kan ta hensyn til dette og gi lengre jaktsesong.

Finnmarkseiendommen

Helt i nord blir det en dagskvote på tre ryper (fjellrype og lirype) per jeger.

–Takseringene viser et middels bra år, men noe lavere produksjon og en god del variasjon. Det gjør at vi har valgt å gå ned en fugl på dagskvoten, sier leder for utmark Einar J. Asbjørnsen hos Finnmarkseiendommen.

Årets rypebestand hos FeFo er beregna ut fra et takseringsgrunnlag på 500 kilometer faste ruter i 13 kommuner. Sesongkvoten for finnmarkinger er på 30 ryper, mens tilreisende har 20 ryper (fjellrype og lirype samla). Kvoten vil vurderes på nytt ved et oppfølgingsmøte i oktober. Gratis jaktkort utdeles til alle førstegangsjegere som er bosatt i Finnmark.