Gjennom mange år med hjortespeiding har jeg prøvd ulike utstyrsløsninger og kikkerter for å se etter dyr på avstander som gjerne strekker seg til en kilometer eller mer. Både fra jakthytten og på tur i terrenget har jeg testet både lette og tunge kikkerter samt teleskopkikkerter. Målet har vært en best mulig synsopplevelse tilpasset situasjonen, enten jeg er stasjonær eller på vandring.
Ingenting er optimalt for alt. En tung kikkert er mer plagsom jo mer man skal bevege seg, mens liten kikkert ikke gir maks synsutbytte, og det er jo synd når vekt og størrelse ikke er til hinder. Toøyde (binokulære) kikkerter er behagelige å se gjennom, men har oftest bare moderat forstørrelse. Monokulære teleskop (spotting scopes) har stor forstørrelse, men kan være slitsomme til speiding over lengre tid.
Vi har testet mye utstyr til alle typer jakt, og det kommer stadig flere tester på nett
Rimelig kan være bra
Man kan ikke få i pose og sekk, men noen minimumskrav må innfris når utstyret skal brukes til å speide på lengre hold enn vanlig under jakt. De mest moderate løsningene i denne testen har 12 gangers forstørrelse, mens de heftigste drar på til 60 ganger.
Alle har større objektivdiameter enn normalen: De minste starter på 50 millimeter frontlinse mens den største er på 85 mm. Det innebærer at alle er betydelig tyngre enn det du foretrekker å gå med rundt halsen: Vekten til disse instrumentene spenner fra ett til fem kilo.
Men langsynt betyr ikke nødvendigvis veldig dyrt når den beste synsopplevelsen skal oppsummeres. Mer om dette seinere.
LES OGSÅ: Test av lyssterke kikkertsikter
HJORT GJENNOM ZEISS 40x: Bildet er tatt gjennom Zeiss Spotting Scope. Forskjellen til det rimelige Breitler-teleskopet er stor slik lysforholdene er her.
Uten sammenligning forøvrig
Dette er ikke en test i tradisjonell forstand hvor vi tester direkte sammenlignbare produkter. Her prøver vi ulike tilnærminger opp mot hverandre, og vurderer subjektivt hva som gir øyet (eller rettere sagt hjernen) mest informasjon i praksis.
Moderat forstørrelse gir ofte et skarpere bilde enn veldig stor forstørrelse. Men stor forstørrelse gjør motivet større, der «prisen» ofte er lavere oppløsning. Er det da gitt at kraftig forstørrelse gir mest informasjon?
Det er også interessant å vurdere om en monokulær kikkert med for eksempel 30 x forstørrelse faktisk gir mer informasjon enn en binokulær kikkert med 20 x. Teleskopet gjør uomtvistelig motivet større, men kan det at du har syn på begge øynene gjennom 20x-kikkerten veie opp for dette?
LES OGSÅ: Test av hørselvern
HJORT GJENNOM BREITLER 40x: Kontrasten er svakere og oppløsningen dårligere. I tillegg er bildet belemret med betydelig kromatisk aberrasjon.
Stødig blikk
Nye faktorer påvirker bildet når man går fra vanlig kikkertbruk til langholdsobservasjon. Den bokstavelig talt helt fundamentale, er nødvendig støtte for kikkerten: Håndholdt bruk er utelukket for samtlige kikkerter i testen, med betinget unntak for Meopta Meopro 12x50 og Swarovski EL12x50. Med 12 x forstørrelse er duoen testens eneste som til en viss grad egner seg som turkikkerter eller under utøvende jakt.
De øvrige krever i praksis stativ – og følgende sammenheng er absolutt: Jo kraftigere forstørrelse, jo stødigere må stativet være. Trøsten er at det er verdt det: Har du først investert flere tusenlapper i optikk, er en tusenlapp ekstra til et godt stativ gjerne det som kreves for å gi en vedvarende og stabil godfølelse.
GENIAL MEOPTA-LØSNING: Dette er kombo på det beste. En 12x50-kikkert blir til 24x50 ved hjelp av to 2x-boostere. 15x56-kikkerten i testen forvandles til 30x56.
Optisk kvalitet
Når man skal studere nøyaktig samme motivutsnitt lenge på langt hold, får andre optiske egenskaper enn bare kontrast og oppløsning økt betydning. Kromatisk aberrasjon er vesentlig; en brytningsfeil som gir en farget forstyrrelse i kontrastrike overganger mellom lyst og mørkt i bildet.
Du ser det tydelig hvis det ligger snøflekker i fjellsiden: De lyse partiene får farget, oftest lilla, «glorie» rundt seg. Har du dårlig optikk, oppstår fenomenet også i mindre markante overganger, som for eksempel lys stein mot mørk mose. Er det mange og sterke kontraster i bildet, som det ofte er i naturen, er resultatet at bildet ikke virker helt skarpt og blir slitsomt å betrakte.
Atmosfæriske forstyrrelser
Du har sikkert sett varmestråling fra riflepipa eller lyddemperen etter en runde på skytebanen: Det flimrer i siktebildet og målet blir vanskelig å finne.
Samme fenomen finnes i form av varmestigning fra jordoverflaten. Når forstørrelsen blir stor og holdene lange, blir det synlig i kikkerten. På varme dager er særlig mirage det som i størst grad begrenser hvor stor forstørrelse det er hensiktsmessig å bruke under speiding på langt hold.
Atmosfæriske forstyrrelser er alltid til stede, men kalde, klare dager uten sol er de beste. Først under slike forhold har det noe særlig for seg å gå vesentlig over 30 gangers forstørrelse.
