Huset er bygd i aluminium med kraftig, langsgående gummiarmering. Jeg er ikke redd for at denne ikke skal tåle et velt, og de 80-tallsaktige stripene sikrer solid grep.
Apropos grep: Det mest effektive grepet for meg med høyre som ledeøye, er å låse okularet rett utenfor zoomringen med langfinger og ringfinger på venstre hånd, og zoome med tommel og pekefinger mens tommelgropa hviler på neseryggen.
Da stabiliserer høyre hånd kikkerten tålelig greit i 18-25x forstørrelse med høyre hånd på fokusringen i front. Ved høyere forstørrelse støttes fronten mot kne, tre, biltaket, en skistav eller skytestokk, med mindre du bruker tripodfestet og stativ.
Bruk og design på Zeiss Dialyt utfordrer nok det konvensjonelle synet på teleskop. Mange vil ha vinklet okular for finstudering av detaljer. Zeissen er ikke tenkt brukt slik. Den er tenkt for rask håndtering til å finne vilt, type «sveip, finn og zoom inn».
Dette gjenspeiles i hvordan man bærer kikkerten. Her er ikke noe veske for omstendelig utpakking. Nei, du bærer spotting scopet i en skulderstropp med objektivdekslene integrert.
Du ser det også på betjeningen: Fugletitterne vil neppe forstå det, men riflejegere vil nikke gjenkjennende til «skur og korn»-rillene frampå fokusringen, sjøl om de står omvendt: Grovsikt med disse som anviser når du skal sjekke en detalj med kikkerten.
LES OGSÅ: Test av Bresser Pirsch 25-75×100
Nedsiden? I zoom-området 18–25 sjeneres bildet av dårlig kantskarphet og en tydelig melkering. Dette er dog helt borte når du zoomer inn, og senterskarpheten er svært god. Kontrast og farger er bra, også når du sjekker detaljer i skyggeparti.
Zeiss Dialyt 18–45x65 er nok en kikkert du enten hater eller elsker. Sistnevnte gruppe vil dra nytte av den enten i kombinasjon med en lett 10x25-kikkert eller som jaktlagets «skarpkikker»: Dette er et ideelt spottingscope for jakt hvor lite volum og lav vekt er viktig, så som på reinsjakta.